Hjem
Institutt for sammenliknende politikk
Ny professor

Stefan Dahlberg med opprykk til professor

Stefan Dahlberg, som de siste årene har vært førsteamanuensis ved instituttet og spesialisert seg innenfor temaer som eksperimentell forskning og velgeratferd, har offisielt blitt forfremmet til professor.

Stefan Dahlberg
Stefan Dahlberg, ekspert på velgeratferd og surveymetodologi, ble nylig forfremmet til professor.
Foto/ill.:
University of Gothenburg

Hovedinnhold

Dahlberg forsker på temaer som politisk legitimitet og folkeopinion, og startet sin akademiske karriere med en doktorgradsavhandling som forsket på politisk representasjon og velgeratderd;

- Mer spesifikt så studerte jeg hvordan velgere påvirkes av de institusjonelle strukturene i valgkonteksten. Etter doktorgradsstudiene mine var jeg med på å etablere et borgerpanel i Sveige som muliggjorde longitudinell og eksperimentell forskning. Samtidig jobbet jeg også med utviklingen av databasene som driftes av The Quality of Government Institute ved Göteborgs Universitet. Forskningen min har fokusert på velgeratferd, surveymetodologi og politisk tillit. 

Flere ting lokket Dahlberg til å fortsette sin karriere ved Institutt for sammenliknende politikk;   

Sampol er et spennende miljø som kombinerer både eksperimentell forskning med onlinepaneler, i tillegg til komparative politiske studier. Siden jeg har vært innom begge felt, var forskningsmiljøet på Sampol et naturlig valg for meg. De siste fem årene har jeg også forsket på radikale høyrepartier, politisk støtte og tillit, som alle er forskningsfelt representert ved sampol.

Forskningen hans er blitt publisert i tidsskrift som Electoral Studies, West European Politics, Political Studies, European Journal of Political Research og International Journal of Public Administration.

For øyeblikket konsentrerer Dahlbergs forskning seg i stor grad rundt metodologisk utvikling, i tillegg til temaer som de overnevnte; 

- Nå jobber jeg med to forskjellige prosjekter der vi utforsker mulighetene for å kombinere komparative surveydata med digital tekstdata. Prosjektet er basert på to overordnede spørsmål: 1) Kan digitale tekstdata brukes som et tillegg til tradisjonelle surveydata? Og 2) I hvilken grad er digitale tekstdata gyldige og representative som et mål på en befolknings mening?