Hjem
Institutt for sammenliknende politikk
ROKKANFORELESNINGEN 2018

En ny økonomisk æra: The Gig Economy

Professor Kathleen Thelen fra MIT holdt Rokkanforelesningen 2018, hvor hun presenterte det amerikanske prekariatet i sann Rokkansk tradisjon.

Rokkan Memorial Lecture
I Rokkansk ånd presenterte professor Kathleen Thelen sin forskning på den amerikanske politiske økonomien i komparativt perspektiv, med fokus på de historiske røttene til dagens institusjoner.
Foto/ill.:
Mariana Q. Rød

I en fullsatt Universitetsaula delte Thelen sin egen kobling til sampolinstituttets grunnlegger, den høyt anerkjente professoren Stein Rokkan.  

- Jeg studerte opprinnelig internasjonale relasjoner, men byttet ganske raskt over til sammenliknende politikk i stedet, mye på grunn av de komparative tradisjonene til Rokkan. Gjennom sammenligning oppdager vi karakteristikker og trekk som ellers er skjult, noe som hjelper oss å forklare forskjellige utfall. 

I tillegg til forklaringskraften komparativ analyse fører med seg, har også Rokkans fokus på hvor viktige de historiske trekkene bak nåværende politiske institusjonene er hatt stor påvirkning på Thelens egen forskning. 

Fordeler og ulemper med "The Gig Economy"

Begrepet "gig economy" er lånt fra musikeres liv, der de ofte ikke har faste lønninger, men får betalt per spillejobb (gig). Denne strukturen har nå funnet veien til mange forskjellige jobber;

- Mange arbeidere får nå betalt per gig, eller per oppgave de gjennomfører, som å gå tur med hunden din eller å kjøre deg et sted. Dette kan være fordelaktig for forbrukere, siden tjenestene blir billige og enkelt tilgjengelige. For noen arbeidere, som personer med hovedansvar for små barn, eller de som gjør dette for gøy eller på si, kan fleksibiliteten i en sånn gig-struktur være velkommen. Da særlig hvis du har ferdigheter som er enkle å markedsføre, som ferdigheter innen software. Er du derimot avhengig av denne typen inntekt er det ganske brutalt, og dette er en gruppe vi ser at møter kronisk mangelfull sysselsetting eller gjentagende arbeidsledighet. 

De som jobber i gig-økonomien gjennom selskaper som Uber og Amazons Mechanical Turk, blir også klassifisert som selvstendige tjenesteleverandører og ikke vanlige ansatte. De er derfor ikke beskyttet av lover og regler som beskytter sistnevnte. 

Sammenbrudd av det tradisjonelle systemet

Prekariatet er definert som en gruppe som er fanget i en utrygg arbeidshverdag, gjennom mangel på forutsigbarhet og sikkerhet. Den økonomiske modellen innebærer at det tradisjonelle ansettelsessystemet faller sammen, og all risikoen er ført over på arbeiderne selv i stedet for på selskapene og nasjonale regjeringer. Denne idéen i seg selv er ikke ny, og var for eksempel normen under den tidlige industrialiseringen. Den standard ansettelsespakken vi kjenner i dag ble først vanlig utover 1900-tallet. Den ga rettigheter til arbeidere, men også makt til sjefer som hadde stabil og langsiktig vekst som mål. De ønsket også å unngå revolusjon og uro. 

- Dette er nå erstattet med et mål om å kutte kostnader så mye som mulig, og da særlig kostnadene knyttet til arbeidskraft. Mange av de største og mest dynamiske selskapene vi har i dag passer enkelt og greit ikke inn i modellene vi har kjent tidligere. I stedet har de franchiser og underleverandører og selvstendige leverandører av tjenester, som fungerer som mindre enheter i et større nettverk. Man har forskjellige typer kontrakter, eller kanskje ingen kontrakter i det hele tatt gjennom digitale plattformer. Og dette påvirker ikke bare ufaglært arbeidskraft. Akademikere blir nå ansatt på kursbasis, og jurister på enkeltprosjekter. 

Hvorfor USA?

Det er flere årsaker til hvorfor denne nye økonomiske modellen i størst grad har utviklet seg i USA, men en viktig forklaring er hvor svake fagforeningene er sammenlignet med andre rike demokratier. I denne gruppen stater har USA det nest laveste antallet fagorganiserte arbeidere, men fagforeningene har langt dårligere gjennomslagskraft enn det som er vanlig på andre siden av Atlanteren. 

- Jeg anser det som et lite mirakel når fagforeninger vinner frem. Arbeidsgivere har mange verktøy de kan bruke mot fagforeningene og makt er ekstremt konsentrert på arbeidsgivers side. Noe av dette er også direkte resultater av forhandlinger med Sørstatene og Jim Crow. De mest sårbare gruppene, som hjemmehjelpere og landbruksarbeidere som ofte er fargede, har vært spesifikt utelatt fra lover som beskytter andre grupper arbeidere. 

Makten disse selskapene har i USA blir tydelig gjennom for eksempel ekstrem lønnsstagnasjon, til tross for lavere arbeidsledighet. 

- Store selskaper kan dominere markeder og bestemme spillereglene. Så selv om Amazon sysselsetter mange mennesker, er arbeidsvilkårene ganske ekstreme med paniske tidsplaner. 

Thelen rundet av forelesningen med å henvise til Rokkan;

- Prekariatet i USA er nå så stort at det er nesten usynlig, og ansett som normalen. Men gjennom den komparative analysen Rokkan fremmet, blir det tydelig hvilket ekstremt unntak USA egentlig er i forbindelse med dette. Det er ikke gitt og naturlig, det er resultater av konkrete valg og politikk.