Hjem
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Intervju

Med fokus på kriser

Forsker ved UiB, Pierre-Georges Van Wolleghem, synes det er merkelig at det har blitt gjennomført så lite komparativ forskning på politisk kriserespons. Nå har han lyst til å studere akkurat det.

Man with brown hair and a beard standing in a dark space
I krisetider vil det alltid være en spenning mellom hastighet og prosess, ifølge Van Wolleghem.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

– Det er fascinerende å tenke på at det finnes så mange mennesker, med ulike ambisjoner, livssyn og prioriteringer. Og på en eller annen måte klarer vi å forstå hverandre og leve sammen i samme samfunn, sier forsker ved Institutt for sammenlignende politikk, Pierre Van Wolleghem.

Han kom til Bergen for fire år siden, da han fikk en stilling som postdoktor ved professor Hakan G. Sicakkans prosjekt om asylpolitikk.

– Jeg ble fascinert av dette prosjektet, som evaluerte effekten av FNs rammeverk for beskyttelse av flyktninger - The Global Compact on Refugees. Det hørtes veldig interessant ut og passet godt med mitt tidligere arbeid, om EUs politikk for integrering av migranter. Det fikk meg også til å reflektere grundigere over hvordan flyktningekrisen i 2015 har påvirket måten europeere ser på spørsmål og politikk relatert til migrasjon, sier Van Wolleghem.

Vil studere kriser

Van Wolleghem er opprinnelig fra Frankrike.

– Men jeg har bodd i Italia i 10 år, i Storbritannia omtrent et år, og jeg har også bodd i Spania, Polen og Canada. Jeg tror det har hjulpet meg med å forstå hvordan folk er forskellige fra sted til sted, men også hvor like de er – spesielt i moderne demokratier,» sier han.

Spørsmålet han nå er interessert i, er hvordan kriser påvirker måten demokratier fungerer på. Han er for tiden i utvelgelsesprosessen til det prestisjefylte ERC Starting Grant; han har nådd den siste runden i denne prosessen.

Drastiske tiltak

I krisetider vil det alltid være en spenning mellom hastighet og prosess, ifølge Van Wolleghem.

– Selve definisjonen av krise innebærer en antydning om at noe haster. I slike situasjoner er det sannsynlig at politikere vil anse handling som viktigere enn grundig overveielse. Politikere står dermed overfor et dilemma: skal de reagere raskt og intensivt for å løse en situasjon, eller skal de følge prinsippene om inkluderende, grundig debatt, slik at deres handlinger kan være demokratisk begrunnet — og kanskje akseptert?» sier Van Wolleghem.

Vi husker alle de drastiske tiltakene som ble implementert over natten i mars 2020.

– Mange land bestemte seg da for å erklære unntakstilstand. I stedenfor å gå gjennom den normale lovgivningsprosessen, bestemte regjeringer via dekreter. Det var en forståelse av at dette måtte gjøres,» sier Van Wolleghem, og legger til:

– Dette kan være legitimt, men hvis disse unntakstilstandene varer for lenge, kan det bli problematisk.

Å jobbe sammen

Tanken bak prosjektet er ganske enkel, ifølge Van Wolleghem.

– Hvis en krise oppstår, vil det sannsynligvis øke viktigheten av enkelte politiske saker. Hvis noen spørsmål blir viktigere for offentligheten, vil de sannsynligvis også bli viktigere for politiske partier, fordi de vil ha et insentiv til å konkurrere om problemstillingene knyttet til krisen,» forklarer han.

Van Wolleghem ønsker ikke bare å studere det nasjonale nivået i de 27 EU-landene, men også mekanismene på EU-nivå – når forskjellige land må samarbeide for å finne felles løsninger.

– En regjering må inngå avtaler med andre regjeringer i EU, og finne en måte å få til kollektiv handling på. Og det kommer til å være ordentlig vanskelig, fordi det er så mange steg fra meninger en har offentlig til kollektiv beslutningstaking på EU-nivå, og så mange ting kan gå galt på veien. Jeg er interessert i hvordan dette fungerer,» sier Van Wolleghem.

Hva er de felles mekanismene?

Van Wolleghem synes det er merkelig at dette temaet ikke har blitt studert mer før.

– Vi kommer til å stå overfor nye kriser. Det er uunngåelig. Det har blitt gjennomført mange studier av enkeltkriser og politiske tiltak. Men det er lite eksisterende kunnskap rundt det å sammenligne politiske responser på tvers av kriser. Finnes det et felles reaksjonsmønster på tvers av forskjellige kriser? Vi vet egentlig ikke; det er derfor jeg ønsker å se nærmere på dette,» sier han.