Master i krisepsykologi
UiB har utviklet et helt nytt erfaringsbasert masterprogram i krisepsykologi, som skal bidra til å sikre samfunnets behov for krisepsykologisk kompetanse. Løpende opptak til enkeltemner, med oppstart høsten 2023.
Hovedinnhold
Mennesker som står midt i en krise i forbindelse med alvorlig sykdom og død, ulykker, katastrofer eller andre traumatiske hendelser trenger å bli møtt og ivaretatt av et kvalifisert hjelpeapparat. Dette krever bred kunnskap og kompetanse hos mange aktører, på tvers av profesjoner og fagområder.
Senter for krisepsykologi ved UiB har derfor utviklet et fleksibelt, erfaringsbasert masterprogram som skal bidra til å styrke den krisepsykologiske kompetansen som er nødvendig for å planlegge og organisere hjelpetiltak, psykososial støtte eller likepersonstøtte. Studiet skal gi grunnlag for å drive innovasjons- og forbedringsarbeid og gjennomføre organisatoriske endrings- og omstillingsprosesser i egen organisasjon.
Masterprogrammet er bygd opp av frittstående enkeltemner, med både obligatoriske og valgfrie emner. Programmet er lagt opp som et fleksibelt deltidsstudium som kan kombineres med jobb, familie og andre forpliktelser. Emnene som inngår er i all hovedsak nettbaserte, noen emner har enkelte fysiske samlinger i tillegg til den nettbaserte undervisningen.
Målgrupper
Masterprogrammet i krisepsykologi retter seg mot deg som skal ivareta enkeltmennesker og familier i krise, for eksempel gjennom kommunale kriseteam, på krisesentre, i spesialisthelsetjenesten på sykehus, i barnevernet eller i kriminalomsorgen, eller innenfor politi, brann/redning eller akuttmedisinske tjenester.
Studiet er også aktuelt for deg som jobber i helse- og sosialforvaltningen i kommunene, innen kirken eller tros- og livssynssamfunn eller interesseorganisasjoner, eller har leder/personalansvar i offentlige eller private virksomheter.
Les mer om opptakskrav under.
Hvordan er masterprogrammet bygd opp?
Dette er et erfaringsbasert masterprogram som gir 90 studiepoeng.
Programmet består av tre obligatoriske emner på til sammen 45 studiepoeng og ett valgfritt spesialiseringsemne på 15 studiepoeng. Du kan velge mellom fem ulike spesialiseringsemner, ut fra faglig interesse og hva du ønsker særlig kompetanse om. Oversikt over tilgjengelige spesialiseringsemner ser du under. Det vil også være mulig å søke om innpass av andre emner, etter nærmere kriterier. Les mer om innpass av tidligere studier under.
Du søker opptak til hvert enkelt emne for seg. Dette betyr at du kan velge å starte med ett emne, og vurdere underveis om du vil fortsette å bygge på med flere emner frem mot full mastergrad. Vi anbefaler at du tar emnene i en viss rekkefølge (se under), men dette er bare en anbefaling og du står helt fritt til å ta et opphold underveis eller ta emnene i en annen rekkefølge, dersom det passer bedre for deg. Du kan også velge å ta flere emner parallellt, dersom du har tid og kapasitet til det.
Du må ha gjennomført og bestått obligatoriske emner og valgfritt spesialiseringsemne før du kan søke opptak til den avsluttende masteroppgaven (30 studiepoeng). Normert studietid for hele masterprogrammet er tre år, dersom du tar ett og ett emne fortløpende hvert semester og følger 50% studieprogresjon.
Emneoversikt:
Obligatoriske emner:
- PSYK 643 Krise og katastrofepsykologi (15 studiepoeng). 100% nettbasert
- PSYK 676 Tverrfagleg teamarbeid i krisepsykologi (10 studiepoeng). 100% nettbasert
- PSYK 678 Vitenskapelige forskingsmetoder (20 studiepoeng). Samlingsbasert
- PSYK 680 Masteroppgave (30 studiepoeng). 100% nettbasert
Valgfrie spesialiseringsemner:
- PSYK 651 Menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid (15 studiepoeng). Nettbasert m/ en fysisk samling i Bergen
- PSYK 652 Barn som pårørende når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller dør (15 studiepoeng). 100% nettbasert
- PSYK 653 Sorg: Forståelse støtte og tiltak (15 studiepoeng). 100% nettbasert
- PSYK 650 Komplisert sorg: teori og behandling (15 studiepoeng). Nettbasert m/ en fysisk samling i Bergen
- PSYK 654 Personelloppfølging etter kritiske hendelser (15 studiepoeng)
Anbefalt rekkefølge:
Vi anbefaler at du tar emnene i en viss rekkefølge:
1. semester: PSYK 643 Krise og katastrofepsykologi (15 stp)
2. semester: Valgfritt spesialiseringsemne (15 stp)
3. og 4. semester: PSYK 676 Tverrfaglig teamarbeid i krisepsykologi (10 stp)
3. og 4. semester: PSYK 678 Vitenskapelige forskningsmetoder (20 stp)
5. - og 6. semester: PSYK 680 Masteroppgave (30 stp)
Dette er imidlertid kun en anbefaling og det vil være mulig å stokke om på denne. Hvilken rekkefølge som passer best for den enkelte vil for eksempel være avhengig av hvilket spesialiseringsemne man ønsker å ta, siden noen spesialiseringsemner blir tilbudt i høstsemesteret og andre i vårsemesteret. Mer informasjon om når de ulike emnene er planlagt å gå ser du i oversikten lenger ned.
Les mer om obligatoriske emner
PSYK 643 Krise og katastrofepsykologi
Dette emnet skal gi økt kompetanse i å gjenkjenne og vurdere krise-, sorg- og katastrofereaksjoner hos barn og voksne og hvordan biologiske, emosjonelle og kognitive mekanismer påvirker reaksjoner og tilpasning på kort og lang sikt. Emnet skal gi inngående kunnskap om betydningen av tidlig intervensjon og hvordan vi kan organisere og tilrettelegge psykososiale tiltak for overlevende og innsatspersonell.
Les mer om PSYK643 Krise og katastrofepsykologi
Dette emnet går neste gang høstsemesteret 2023.
PSYK 676 Tverrfagleg teamarbeid i krisepsykologi
I dette emnet skal studentene trene på- og utvikle samarbeidskompetanse i tverrfaglige team.
Emnet skal utvikle forståelse for utfordringer i tverrfaglig krisepsykologisk teamarbeid, for eksempel når det gjelder planlegging, gjennomføring av tidlig intervensjon, organisering og tilrettlegging av psykososiale tiltak for kriserammede og innsatspersonell. Etter endt emne skal du kunne vurdere og optimalisere krisepsykologiske tiltak rettet mot enkeltpersoner, grupper og/eller lokalsamfunn.
Les mer PSYK676 Tverrfaglig teamarbeid i krisepsykologi
Dette emnet vil gå over to semestre. Planlagt oppstart er høsten 2024.
PSYK 678 Vitenskapelige forskingsmetoder
Dette obligatoriske metodeemnet skal gi inngående kunnskap om- og forståelse for kvantitativ, kvalitativ og mixed metode (forskingsparadigme), inkludert vitenskapsteoretisk basis, ulike forskingsdesign og ulike måter å samle inn- og analysere data på.
Les mer om PSYK678 Vitenskapelige forskingsmetoder
Dette emnet vil gå over to semestre. Planlagt oppstart er høsten 2024.
PSYK 680 Masteroppgave
Formålet med masteroppgaven er å fordype seg i et tema og utføre et selvstendig forskningsarbeid. Oppgaven skal gi trening i å formulere en presis problemstilling, gjennomføre datainnsamling og/eller diskusjon av relevant forskingslitteratur og teori, samt analysere og tolke egne data.
Du må ha gjennomført både de tre obligatoriske emnene samt et valgfritt emne, totalt 60 studiepoeng, før du kan søke opptak til masteroppgaven.
Les mer om valgfrie emner
Du velger ett spesialiseringsemne, ut fra egne faglige interesser. Noen av emnene går i høstsemesteret, mens andre går i vårsemesteret. Noen emner vil gå både høst og vår.
PSYK 651 Menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid
Dette emnet er helt nytt og skal gi inngående kunnskap om hvilken betydning menneskerettigheter har for helse- og sosialfaglig arbeid og hvordan du kan bruke dette som verktøy i eget arbeid. Du skal få god kjennskap til hvordan internasjonale menneskerettigheter er innarbeidet i norsk rett, hva som utgjør et menneskerettighetsbrudd og hvordan krenkelser kan identifiseres, dokumenteres og påklages.
Les mer om PSYK651 Menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid
Dette emnet går første gang høstsemesteret 2023, og etter planen på nytt vårsemesteret 2024.
PSYK 652 Barn som pårørende når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller dør
Dette emnet skal gi kunnskap og innsikt for å kunne ivareta barn og unge som blir pårørende eller etterlatt når foreldre eller søsken blir alvorlig syke eller dør. Emnet skal gi diagnoseuavhengig og avansert kunnskap om konsekvenser for barn som pårørende på kort og lang sikt. Du skal få økt kunnskap om betydningen av systemarbeid, kommunikasjon og samhandling mellom helse og sosialtjenester og skole/barnehage. Vi skal også se på hvordan ulike tiltak og intervensjoner kan støtte familiefunksjonen og fremme mestring og positiv utvikling.
Les mer om PSYK652 Barn som pårørende når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller dør
Dette emnet går neste gang høstsemesteret 2023.
PSYK 653 Sorg: Forståelse støtte og tiltak
Dette emnet skal gi forskningsbasert og praksisnær kunnskap om sorg og sorgreaksjoner i en kulturell og helsefaglig kontekst.
Emnet tar opp tema som vanlige sorgreaksjoner hos barn, voksne og familier og helsemessige, sosiale og kulturelle konsekvenser av sorg og sorgforløp. Emnet tar for seg sorg etter brå død og traumatiske hendelser, samt risiko- og beskyttelsesfaktorer og betydningen av sosial nettverksstøtte.
Les mer om PSYK653 Sorg: Forståelse støtte og tiltak
Dette emnet går neste gang høstsemesteret 2023.
PSYK 650 Komplisert sorg: teori og behandling
Emnet har som mål at studentene skal tilegne seg inngående forskningsbasert og praksisnær kunnskap om forskjellige former for komplisert sorg og hvordan disse kan behandles.
Studiet tar opp temaer som teorier om komPSYK654 Personelloppfølging etter kritiske hendelserplisert sorg, kartleggingsverktøy, diagnostikk og behandling/rådgiving. Studiet vil inngående belyse sorg etter brå død og traumatiske hendelser.
Les mer om PSYK650 Komplisert sorg: teori og behandling
Dette emnet skal etter planen gå våren 2024.
PSYK 654 Personelloppfølging etter kritiske hendelser
Dette emnet er under utvikling og skal gi spesialisert innsikt i å kunne kjenne igjen og vurdere stressreaksjoner og kunne gjennomføre aktiv personellomsorg. Emnet skal formidle inngående kunnskap om betydningen av forebyggende arbeid, tidlig intervensjon, organisering og tilrettelegging av personellomsorg.
Les mer om PSYK654 Personelloppfølging etter kritiske hendelser
Dette emnet skal etter planen gå våren 2024.
Hvordan er undervisningen lagt opp?
De fleste emnene er 100 % nettbaserte, mens andre kombinerer nettundervisning med 1-2 fysiske undervisningssamlinger ved UiBs campus. Metode-emnet PSYK678 består av fem fysiske samlinger, fordelt på høst- og vårsemesteret.
Opptakskrav
Du søker opptak til ett og ett enkeltemne. Du må kunne dokumentere at du har:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng)
- Minimum to års relevant yrkeserfaring, fra for eksempel kommunale kriseteam, krisesentre, spesialisthelsetjenesten på sykehus, barnevern, kriminalomsorg, politi, brann/redning, akuttmedisinske tjenester eller lignende. Bakgrunn fra for eksempel helse- og sosialforvaltningen i kommunene, innen kirken eller tros- og livssynssamfunn eller interesseorganisasjoner, eller leder/personalansvar i offentlige eller private virksomheter vil også være relevant.
For å kunne søke opptak den avsluttende masteroppgaven må du ha fullført og bestått de tre obligatoriske emnene, samt ett valgfritt emne, totalt 60 studiepoeng.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant yrkeserfaring
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe. Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
Innpass av annen utdanning
Dersom du har tatt emner/studier ved andre utdanningsinstitusjoner som du mener kan erstatte et spesialiseringsemne eller et av de obligatotoriske emnene, kan du få en foreløpig vurdering om disse kan kan inngå i graden. Vi gjør oppmerksom på at tidligere utdanning som skal vurderes også må være på masternivå og relevante for graden Master i krisepsykologi.
Du kan sende søknad om godkjenning til Det psykologiske fakultet på evu.psyfa@uib.no, der du beskriver hvilket emne du søker godkjenning av, med dokumentasjon (emnebeskrivelse, studieplan eller lignende).
For å få mastergraden må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved UiB. Se også UiB studieforskrift for regler om om innpassing av tidligere utdanning, samt regler for tildeling av ny grad som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad.
Studieavgifter
Emnene som går høsten 2023 har en studieavgift på kr 18 000,- pr emne.
De obligatoriske emnene PSYK676, PSYK678 og masteroppgaven PSYK680 har andre studieavgifter, se faktaboks.
Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Utgifter til pensumlitteratur samt reise/opphold i forbindelse med fysiske samlinger på enkelte av emnene vil komme i tillegg.
Semesteravgift
Alle som blir tatt opp som studenter ved UiB må betale semesteravgift på kr 590,- til Studentsamskipnaden Sammen. Dette er en personlig avgift som skal dekke felles velferdsgoder for alle studenter, og må derfor betales inn individuelt.
Du betaler inn det semesteret du skal ta eksamen, slik at for emner som går over to semestre (høst-vår) betaler du kun semesteravgift i det avsluttende semesteret.
Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når semesteravgiften skal betales i forbindelse med opptak til hvert enkelt emne.
Fakturainformasjon og fakturering
I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må du oppgi korrekt fakturainformasjon samtidig som du registrerer søknad på det enkelte emne.
Det er mulig å registrere selve søknaden først, og logge inn igjen på et senere tidspunkt for å legge til fakturainformasjon. Du vil se fristen for å legge til fakturainformasjon når du registrerer søknad.
