Hovedinnhold
Om Sotrasambandet Lokalitetene Bilder og video Eldre innlegg
Når helheten er større en summen av enkeltdelene
Etter de arkeologiske undersøkelsene på Bildøy, sitter vi igjen med et meget omfattende materiale. Her vil det bli etterarbeid, analyser og rapportskriving i lang tid fremover. Etter dette vil det forhåpentligvis bli gjennomført forskning hvor en kan gå mer i dybden på resultatene fra utgravingene på Bildøy.
På slutten av undersøkelsen passer det godt å reflektere litt over de «små» lokalitetene på vestsiden av Bildøy. Hvordan kan disse bidra til å gi et helhetlig bilde av utnyttelsen av landskapet over tid? Innenfor et område på mindre enn 10 000m2 har vi funnet spor etter mer enn 6000 års steinalderbosetning. Frem til historisk tid kan det dokumenteres minst 11 000 års bosetning ved Bildøystraumen.
Gjennom hele dette enorme tidsrommet med store variasjoner i klima, havnivå, fauna og flora har menneskene holdt stand her ved straumen. Selv om fiske og fangst alltid har vært forutsetningen for livet her, er det ikke et statisk bilde som tegner seg. Omfattende endringer i redskap, teknologi og avfallsmengde viser at menneskene har tilpasset seg alle endringer som har oppstått.
Innenfor det som kan betegnes for «filosofisk holisme» bygger en gjerne på utsagnet om at «helheten er større enn summen av alle enkeltdelene». Det betyr at når en vurderer, og setter sammen enkeltdelene, får en noe mer enn bare summen av disse delene. Det helhetlige bildet kan altså ikke forklares ut fra de enkelte komponentene alene. En kan selvsagt mene hva en vil om en slik tilnærming, men det er få steder en slik tankegang synes å passe bedre enn når aktiviteten ved Bildøystraumen skal tolkes. For skal vi ha håp om å belyse den helhetlige bruken over et så enormt langt tidsrom, er det avgjørende å fange opp så mange enkelthendelser som mulig, tolke disse for så å sette dem inn i en ny og større sammenheng. Disse enkelthendelsene gir seg f.eks. til kjenne som de flyktige «besøkene» på lok 15 for 10 000 år siden, eller det like korte besøket på lok 16 ca 3000 år seinere. Begge disse er viktige vitnesbyrd over bruken av området, og relasjonen mellom disse lokalitetene, og menneskene som på samme tid hadde tilhold i de massive bygningene som stod på lokalitet 13 og lokalitet 11 er det viktig å kartlegge. Samspillet mellom alle disse sporene etter menneskelig aktivitet løfter vår forståelse opp på et høyere nivå enn om man vurderer disse separat. Slike grunnleggende vurderinger vil stå sentralt under vår tolkning av 6000 års utnyttelse av Bildøystraumen.
Men undersøkelsene er ikke helt avsluttet selv om vi nå snart forlater Bildøy. I vinter skal vi sannsynligvis sette det endelige punktum for våre utgravninger. Da skal vi undersøke de delene av Lokalitet 13 som ligger lengst ned mot dagens strandlinje. Da vil vi forhåpentligvis få et innblikk i leveviset til de siste jegere, sankere og fiskere som levde ved Bildøystraumen for ca 4500 år siden. I en periode hvor jordbruket var på «full fremmarsj» i Europa (og Skandinavia) ser folk på Vestlandet ut til å ha holdt fast ved den gamle livsstilen hvor fiske og fangst har vært sentralt. Kanskje finner vi de eldste sporene etter «fiskerbonden», et levevis som har vært fremtredende helt opp i vår tid?