Hjem

Utdanning

Master

Masterprogram i historie

  • Lengde2 år
  • StudiestartHaust.
  • Studiepoeng120

Presentasjon

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i historie. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Mastergradsstudiet skal gi studentane djupare innsikt i arbeidet med kjelder og dei problema som oppstår i tilknyting til dette innafor historieforskinga. Det skal og gi studentane ei sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, og ei innføring i sjølvstendig vitskapleg arbeid.

Mastergradsstudiet i historie er eit fire semesters fulltidsstudium, som er inndelt i ein kursdel som utgjer 60 studiepoeng, og eit sjølvstendig forskingsarbeid (HIS350 mastergradsoppgåve i historie) på 60 studiepoeng.

Emna i kursdelen gjev innsikt i relevant forskingslitteratur, metodiske og teoretiske grunnproblem samt aktuelle teknikkar. Kursdelen gjev startgrunnlag for arbeidet med ei masteroppgåve ved kritisk analyse av sentral litteratur innafor relevante forskingsfelt. Nokre emne vektlegg forholdet mellom samfunn og historiefaget og korleis ulike samfunnsoppfatningar har prega historieforskinga. Andre emne i kursdelen gjev innføring i historisk teori og metode, der det blir sett fokus på avgrensing, klargjering og analyse av forskingslitteratur/kjelder. Emna i kursdelen er strukturert og organisert slik at dei leier fram til arbeidet med masteroppgåva.

Oppgåveskriving, dokumentasjon og diskusjon er ein sentral del ved alle emna i kursdelen. Dette skal gje grunnlag for at masteroppgåva kan bli eit sjølvstendig, vitskapleg, veldokumentert og nyskapande forskingsresultat.

Den organisastoriske og faglege ramma for både kursdelen og masteroppgåva er masterseminara for historie. Masterseminara er kronologisk og tematisk inndelt og organiserer alle masterstudentane og rettleiarane i faste seminargrupper med faste møteplanar.

Mål og innhald

Masterprogrammet skal gi deg djupare innsikt i arbeidet med kjelder og dei problema som oppstår i tilknyting til dette innanfor historieforskinga. Det skal også gi deg ei meir sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, og ei innføring i eige vitskapleg arbeid.

Fagleg profil

Det er til ei kvar tid ulike prosjekt ved instituttet som du kan knyte deg til. Du vil på denne måten delta i den forskinga som skjer i fagmiljøet. Det betyr også at undervisninga som du får tilbod om er forskingsbasert. Sjølv om mange knyter seg til prosjekt, er vi fleksible dersom du sjølv presenterer eigne prosjekt. Det er eit vilkår at prosjektet kan gjennomførast, og at tilsette ved instituttet har særleg kompetanse på området.

Metode

Forskingsmetodane innanfor historiefaget er mangfaldige og varierte, avhengig av problemstillingar, kjeldemateriale og teoretisk tilnærming. Instituttet ønskjer å leggje til rette for at du skal kunne tileigne deg kompetanse innanfor ulike metodar tilpassa ditt eige forskingsprosjekt.

Masteroppgåve

Masteroppgåva skal vere ei vitskapleg avhandling som byggjer på studium av historiske kjelder og/eller historisk forskingslitteratur. Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gi deg djupare innsikt i teori og metode innanfor historieforsking. Ho skal også gi deg ei meir sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, i tillegg til innføring i eige vitskapleg arbeid. Alle masterstudentar ved instituttet har rett til individuell rettleiing. Du får tildelt ein rettleiar tidleg i det første semesteret. Rettleiaren vil vere ein vitskapleg tilsett i historie.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Masterprogrammet kvalifiserer til stillingar der det er relevant med realhistoriske kunnskapar, dokumentert evne til skriftleg og munnleg formidling og innsikt i historiefaget sine forskingsmetodar (for eksempel i skoleverket, offentlege og private arkiv, museumsinstitusjonar, media og offentleg administrasjon).

Les mer her:

3lt;a href="http://www.uib.no/fag/historie/73589/kunnskap-og-kompetanse-yrkeslivet#

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kunnskapar:

Kandidaten har avansert kunnskap innanfor sitt forskningsfelt, og spesialisert innsikt i temaet som er gjenstand for masteroppgåva. Ved fullført mastergrad er kandidaten ein fagekspert innan sitt forskingsfelt. I tillegg til ein brei empirisk kunnskapsbase, har kandidaten innsikt i fagtradisjonar, forskingsetiske problemstillingar, historiefagets plass i samfunnet, samt ei solid forståing av metodar og teoriar som analytiske verktøy. Kandidaten kan anvende sin kunnskap på nye område av historiefaget.

Ferdigheiter:

Kandidaten kan forholde seg kritisk til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, og kan bruke fagets teori, metodar og teknikkar i sjølvstendig løysing av historiske problem. Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kjelder, avgrense saksforhold på basis av store informasjonsmengder og dokumentere sine funn i tråd med faglege krav og standardar. Kandidaten kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer.

Kandidaten kan formidle forskingsarbeid på ein kyndig og forståeleg måte i skriftleg form.

Generell kompetanse:

Kandidaten er kvalifisert til å handtere, vurdere og analysere komplekse saksbilete, syntetisere relevant informasjon samt å grunngje eigne slutningar. Gjennom arbeidet med eit sjølvstendig forskingsarbeid har kandidaten vist evne til å problematisere og reflektere kring omgrep, kunnskap, teori og metode på ein forskingsetisk forsvarleg måte. Kandidaten har òg kompetanse i vitskapleg diskusjon og kommunikasjon, både skriftleg og munnleg, og kan gjere kompliserte saksforhold forståeleg for eit breiare publikum.

Oppbygging

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet omfattar ein kursdel på til saman 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng. Det vil vere gode høve for utanlandsopphald, og vi er innstilte på å finne fleksible ordningar for deg som vil reise ut. Emna i kursdelen er strukturerte slik at dei leier fram til arbeidet med masteroppgåva. Dei gir innsikt i relevant forskingslitteratur, metodiske og teoretiske grunnproblem og aktuelle teknikkar. Val av emne varierer etter kva tema som blir valt for masteroppgåva. Kvart semester tilbyr vi fleire ulike masterseminar som speglar tidsperiodar og forskingsfelt ved instituttet.

1. semester

  • HIS 301 - Historisk forskingslitteratur (15sp) (obligatorisk emne)
  • HIS 302 - Historisk teori og metode eller (15sp)

2. semester

  • HIS 303 - Forskingsproblem og kjeldearbeid (15sp) (obligatorisk emne)
  • Enten emnet HIS 304 - Teknikkar i historiefaget (15sp) eller HIS308 - Historieformidling (15 sp) eller HIS309 Historikarens arbeidsmåtar (15 sp)

3. og 4. semester

HIS 350 - Masteroppgåve (60 sp)

sp= studiepoeng

Masterprogram i historie (krav 120 SP)
Masterprogram i historie - kursdel (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
HIS301Historisk forskingslitteratur151–41
HIS303Historie: Forskingsproblem og kjeldearbeid151–42
AHKR300Forskingsetikk01–42
Vel minst to emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
HIS302Historiografi151–41
HIS304Teknikkar i historiefaget151–42
HIS308Historieformidling151–42
HIS309Historikarens arbeidsmåtar151–42
Masterprogram i historie - rettleiingskontrakt
Obligatorisk emne
Rettleiingsavtale for masterstudentar i historie
Masterprogram i historie - oppgåvedel (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
HIS350Historie mastergradsoppgåve 601–43
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Delstudium i utlandet

Instituttet rår til at studentar som ynskjer utanlandsopphald i samband med mastergrads-studiet, gjennomfører dette i det andre semesteret. Innpassing av instituttet sitt undervisnings-tilbod, emne frå andre fag/institusjonar eller utanlandsopphald vil kunne gjere det naturleg å endre på den tilrådde studieprogresjonen.

Korleis søke

Opptakskrav

Fagleg minstekrav er gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Sjå http://link.uib.no/?1QO0l for meir om opptakskrav.

Opptakskrav

Mastergrad i historie byggjer på oppnådd bachelorgrad (180 studiepoeng) med 90 studiepoeng spesialisering i historie, eller tilsvarande. Studentar som har oppnådd bachelorgrad med ei anna spesialisering enn historie, kan søkje om særskilt opptak til mastergradsstudiet.

Hovudopptaket til masterprogrammet i historie er i haustsemesteret (søknadsfrist 15. april for start i august). Dersom det er suppleringsopptak til vårsemesteret er søknadsfristen 1. november for start i januar. Sjå meir informasjon om søknadsprosedyre og fristar på UiB sine utdanningssider.

Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i historie på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i historie, må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mars. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjas ved søknaden til masterprogrammet.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du her:

http://www.uib.no/hf/utdanning/opptak/opptak-til-masterstudium-ved-det-humanistiske-fakultet

hf-historie.jpg

vikingskip mot blå himmel

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett
Motta mer informasjon

Få mer informasjon om studier ved UiB

* obligatorisk felt

Hvilken grad ønsker du å ta?
Hva er du interessert i?