Masterprogram i historie

Oppstart

Haust.

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i historie. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Mastergradsstudiet skal gi studentane djupare innsikt i arbeidet med kjelder og dei problema som oppstår i tilknyting til dette innafor historieforskinga. Det skal og gi studentane ei sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, og ei innføring i sjølvstendig vitskapleg arbeid.

Mastergradsstudiet i historie er eit fire semesters fulltidsstudium, som er inndelt i ein kursdel som utgjer 60 studiepoeng, og eit sjølvstendig forskingsarbeid (HIS350 mastergradsoppgåve i historie) på 60 studiepoeng.

Emna i kursdelen gjev innsikt i relevant forskingslitteratur, metodiske og teoretiske grunnproblem samt aktuelle teknikkar. Kursdelen gjev startgrunnlag for arbeidet med ei masteroppgåve ved kritisk analyse av sentral litteratur innafor relevante forskingsfelt. Nokre emne vektlegg forholdet mellom samfunn og historiefaget og korleis ulike samfunnsoppfatningar har prega historieforskinga. Andre emne i kursdelen gjev innføring i historisk teori og metode, der det blir sett fokus på avgrensing, klargjering og analyse av forskingslitteratur/kjelder. Emna i kursdelen er strukturert og organisert slik at dei leier fram til arbeidet med masteroppgåva.

Oppgåveskriving, dokumentasjon og diskusjon er ein sentral del ved alle emna i kursdelen. Dette skal gje grunnlag for at masteroppgåva kan bli eit sjølvstendig, vitskapleg, veldokumentert og nyskapande forskingsresultat.

Den organisastoriske og faglege ramma for både kursdelen og masteroppgåva er masterseminara for historie. Masterseminara er kronologisk og tematisk inndelt og organiserer alle masterstudentane og rettleiarane i faste seminargrupper med faste møteplanar.

Mål og innhald

Masterprogrammet skal gi deg djupare innsikt i arbeidet med kjelder og dei problema som oppstår i tilknyting til dette innanfor historieforskinga. Det skal også gi deg ei meir sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, og ei innføring i eige vitskapleg arbeid.

Fagleg profil

Det er til ei kvar tid ulike prosjekt ved instituttet som du kan knyte deg til. Du vil på denne måten delta i den forskinga som skjer i fagmiljøet. Det betyr også at undervisninga som du får tilbod om er forskingsbasert. Sjølv om mange knyter seg til prosjekt, er vi fleksible dersom du sjølv presenterer eigne prosjekt. Det er eit vilkår at prosjektet kan gjennomførast, og at tilsette ved instituttet har særleg kompetanse på området.

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet omfattar ein kursdel på til saman 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng. Det vil vere gode høve for utanlandsopphald, og vi er innstilte på å finne fleksible ordningar for deg som vil reise ut. Emna i kursdelen er strukturerte slik at dei leier fram til arbeidet med masteroppgåva. Dei gir innsikt i relevant forskingslitteratur, metodiske og teoretiske grunnproblem og aktuelle teknikkar. Val av emne varierer etter kva tema som blir valt for masteroppgåva. Kvart semester tilbyr vi fleire ulike masterseminar som speglar tidsperiodar og forskingsfelt ved instituttet.

1. semester

• HIS 301 - Historisk forskingslitteratur (15sp) (obligatorisk emne)
• HIS 302 - Historisk teori og metode eller (15sp)

2. semester

• HIS 303 - Forskingsproblem og kjeldearbeid (15sp) (obligatorisk emne)
• Enten emnet HIS 304 - Teknikkar i historiefaget (15sp) eller emnet HIS308 - Historieformidling (15 sp)

3. og 4. semester

HIS 350 - Masteroppgåve (60 sp)

sp= studiepoeng

Masteroppgåve

Masteroppgåva skal vere ei vitskapleg avhandling som byggjer på studium av historiske kjelder og/eller historisk forskingslitteratur. Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gi deg djupare innsikt i teori og metode innanfor historieforsking. Ho skal også gi deg ei meir sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, i tillegg til innføring i eige vitskapleg arbeid. Alle masterstudentar ved instituttet har rett til individuell rettleiing. Du får tildelt ein rettleiar tidleg i det første semesteret. Rettleiaren vil vere ein vitskapleg tilsett i historie.

Metode

Forskingsmetodane innanfor historiefaget er mangfaldige og varierte, avhengig av problemstillingar, kjeldemateriale og teoretisk tilnærming. Instituttet ønskjer å leggje til rette for at du skal kunne tileigne deg kompetanse innanfor ulike metodar tilpassa ditt eige forskingsprosjekt.

Oppstart

Haust.

Opptakskrav

Mastergrad i historie byggjer på oppnådd bachelorgrad (180 studiepoeng) med 90 studiepoeng spesialisering i historie, eller tilsvarande. Studentar som har oppnådd bachelorgrad med ei anna spesialisering enn historie, kan søkje om særskilt opptak til mastergradsstudiet.

Hovudopptaket til masterprogrammet i historie er i haustsemesteret (søknadsfrist 15. april for start i august). Dersom det er suppleringsopptak til vårsemesteret er søknadsfristen 1. november for start i januar. Sjå meir informasjon om søknadsprosedyre og fristar på UiB sine utdanningssider.

http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium

Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i historie på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i historie, må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mars. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjas ved søknaden til masterprogrammet.

Kven kan søkje

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du her:

http://www.uib.no/hf/utdanning/opptak/opptak-til-masterstudium-ved-det-humanistiske-fakultet

Poenggrense ved siste opptak

Fagleg minstekrav er gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Sjå http://link.uib.no/?1QO0l for meir om opptakskrav.

Delstudium i utlandet

Instituttet rår til at studentar som ynskjer utanlandsopphald i samband med mastergrads-studiet, gjennomfører dette i det andre semesteret. Innpassing av instituttet sitt undervisnings-tilbod, emne frå andre fag/institusjonar eller utanlandsopphald vil kunne gjere det naturleg å endre på den tilrådde studieprogresjonen.

Meir infomasjon

studierettleiar@ahkr.uib.no/ 55 58 23 09

Mål og innhald

Mastergradsstudiet skal gi studentane djupare innsikt i arbeidet med kjelder og dei problema som oppstår i tilknyting til dette innafor historieforskinga. Det skal og gi studentane ei sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale, og ei innføring i sjølvstendig vitskapleg arbeid.

Mastergradsstudiet i historie er eit fire semesters fulltidsstudium, som er inndelt i ein kursdel som utgjer 60 studiepoeng, og eit sjølvstendig forskingsarbeid (HIS350 mastergradsoppgåve i historie) på 60 studiepoeng.

Emna i kursdelen gjev innsikt i relevant forskingslitteratur, metodiske og teoretiske grunnproblem samt aktuelle teknikkar. Kursdelen gjev startgrunnlag for arbeidet med ei masteroppgåve ved kritisk analyse av sentral litteratur innafor relevante forskingsfelt. Nokre emne vektlegg forholdet mellom samfunn og historiefaget og korleis ulike samfunnsoppfatningar har prega historieforskinga. Andre emne i kursdelen gjev innføring i historisk teori og metode, der det blir sett fokus på avgrensing, klargjering og analyse av forskingslitteratur/kjelder. Emna i kursdelen er strukturert og organisert slik at dei leier fram til arbeidet med masteroppgåva.

Oppgåveskriving, dokumentasjon og diskusjon er ein sentral del ved alle emna i kursdelen. Dette skal gje grunnlag for at masteroppgåva kan bli eit sjølvstendig, vitskapleg, veldokumentert og nyskapande forskingsresultat.

Den organisastoriske og faglege ramma for både kursdelen og masteroppgåva er masterseminara for historie. Masterseminara er kronologisk og tematisk inndelt og organiserer alle masterstudentane og rettleiarane i faste seminargrupper med faste møteplanar.

Læringsutbyte/resultat

Kunnskapar:

Mastergradsstudiet i historie gjev studentane kunnskapar om fagets

historie, analysemetodar og teoretiske perspektiv., og samstundes ei

djupare og avansert innsikt innanfor ein særskild del av faget.

Ferdigheiter:

Det skal gi studentane ei sjølvstendig haldning til historiske

framstillingar og historisk kjeldemateriale, og ei innføring i

sjølvstendig vitskapleg arbeid. Studentane skal bruke fagets teori,

metodar og teknikkar i løysinga av historiske problem. Studentane skal

få røynsle med å avgrense saksforhold på basis av store

informasjonsmengder, analysere saksforhold med vitskaplege metodar og

dokumentere ved bruk av faglege krav og standardar.

Generell kompetanse:

Studentane kan fagleg vurdere ulike typar dokumentasjon av samfunns- og

saksforhold, vurdere tolkingar og framstillingar av desse og vidare

analysere og vurdere forklaringar på årsakssamanhengar.

Opptakskrav

Mastergrad i historie byggjer på oppnådd bachelorgrad (180 studiepoeng) med 90 studiepoeng spesialisering i historie, eller tilsvarande. Studentar som har oppnådd bachelorgrad med ei anna spesialisering enn historie, kan søkje om særskilt opptak til mastergradsstudiet.

Hovudopptaket til masterprogrammet i historie er i haustsemesteret (søknadsfrist 15. april for start i august). Dersom det er suppleringsopptak til vårsemesteret er søknadsfristen 1. november for start i januar. Sjå meir informasjon om søknadsprosedyre og fristar på UiB sine utdanningssider.

http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium

Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i historie på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i historie, må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mars. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjas ved søknaden til masterprogrammet.

Obligatoriske emne / spesialisering

AAv dei fire emna som utgjer kursdelen i masterstudium i historie, er følgjande to emne obligatoriske i kursdelen: HIS301 Historisk forskingslitteratur og HIS303 Forskingsproblem og kjeldearbeid. HIS350 Masteroppgåve i historie er obligatorisk i studiet.

For studentar som er teke opp på masterprogrammet via Høgskulen i Bergen (mastergradsstudium i historie med samfunnsdidaktikk), er emna HIS305 Historie- og samfunnsfag i undervisning og formidling og HIS306 Kampen om fortida - bruken av historie i samfunn og politikk, obligatoriske emne i kursdelen.

Tilrådde valemne

Følgjande valemne blir tilbydd ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR):

HIS302 Historisk teori og metode

HIS304 Teknikkar i historiefaget

HIS308 Historieformidling

HIS307 Fordjupning i historie (Særskild suppleringsemne) (5 stp)

Valemna HIS302, HIS304 og HIS308 kan bytast ut med emne frå andre fag/institusjonar. Val må skje i samråd med rettleiar og etter søknad til instituttet. Instituttet tilrår sterkt å la HIS302 inngå i mastergradsstudiet. Dersom eit erstatningsemne for HIS304 ikkje oppfyller kravet til 15 studiepoeng, kan manglande studiekrav supplerast med emnet HIS307. HIS307 er ikkje eit ordinært emne, men eit suppleringsemne (5 stp).

I byrjinga av studiet vel studentane i samråd med rettleiar kva masterseminar dei bør delta på.

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva kan ha ei lengd på mellom 80-110 sider og arbeidet med masteroppgåva er normert til to semester

Rekkefølje for emne i studiet

Instituttet tilrår følgjande studieprogresjon:

1. semester: Det obligatoriske emnet HIS301 Historisk forskingslitteratur og valemnet HIS302 Historisk teori og metode.
2. semester: Det obligatoriske emnet HIS303 Forskingsproblem og kjeldearbeid og eit av valemna HIS304 Teknikkar i historiefaget eller HIS308 Historieformidling.
3. semester: HIS350 Masteroppgåve i historie.
4. semester: HIS350 Masteroppgåve i historie.

Kursdelen skal normalt vere gjennomført før studenten kan levere masteroppgåva (HIS350).

Krav til progresjon i studiet

Ei rettleiingsavtale for mastergradstudiet ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) gjer greie for rettar og plikter for student, rettleiar og institutt. Avtalen skal underskrivast i første semester.

Delstudium i utlandet

Instituttet rår til at studentar som ynskjer utanlandsopphald i samband med mastergrads-studiet, gjennomfører dette i det andre semesteret. Innpassing av instituttet sitt undervisnings-tilbod, emne frå andre fag/institusjonar eller utanlandsopphald vil kunne gjere det naturleg å endre på den tilrådde studieprogresjonen.

Undervisningsmetodar

Undervisningsmetodane varierer frå emne til emne og er avhengig av emnets mål, organisering og innhald. På masterprogrammet har ein derfor ulike metodar som forelesingar, seminar, grupperettleiing og individuell rettleiing, med særskild vekt på seminarundervisning (masterseminar).

Vurderingsformer

Kvart emne blir avslutta med ein eksamen. Det vert nytta ulike typar skriftlege og munnlege eksamensformar (skuleeksamen, semesteroppgåver, munnleg prove, masteroppgåve). Dei eksamensformene som blir nytta er gjort greie for under kvart einskilt emne. Sjå emneomtalane for nærare omtale av dei enkelte emnas eksamensform.

Karakterskala

Ved fastsetjing av karakterane vil det bli nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk, eller greidd/ikkje greidd.

Kompetanse for vidare studium

Mastergrad i historie kan gi kompetanse for vidare studium på ph.d.-nivå.

Yrkesvegar

Masterprogrammet kvalifiserer for stillingar der realhistoriske kunnskapar, dokumentert evne til skriftleg og munnleg formidling og innsikt i historiefagets forskingsmetodar er relevante. Masterutdanninga har likevel verdi langt utover spesialkunnskapar i eit bestemt historiefaglig felt. Masterprogrammet opnar for karriere innan skuleverket, museum, offentlege og private arkiv, kulturinstitusjonar, media, offentleg og privat forvaltning.

Studiet gjev, gjennom grundig skolering i kjeldekritikk, studentane ei svært god øving i tolking av tekst. Arbeidet med større vitskapelege oppgåver, gjev studentane ei sterk generell skolering i problemløysing, knytte til innsamling, bearbeiding og presentasjon av store mengder informasjon, og bruken av denne informasjonsmengda til å svare på konkrete spørsmål. I løpet av masterstudiet tileignar mange seg også kunnskapar i hjelpedisiplinar som statistikk, EDB, framandspråk eller intervjuteknikk, og tek i bruk metodar og teoriar frå andre samfunnsfag som antropologi, sosiologi, statsvitskap eller økonomi.

Arbeidssøkjarar med master i historie vil derfor være særleg vel

kvalifiserte i yrker kor søk, bearbeiding og systematisering av informasjon og analytisk klar presentasjon står sentralt. Ein historisk-metodisk tilnærming og historiefaglige perspektiv kan ofte bidra til innsikter på dagsaktuelle problemfelt som samtidsorienterte analyseteknikkar ikkje kan gi aleine. Faget har tradisjon for kommunikasjon med eit breitt publikum og ein høg språkleg formidlingsstandard.

Evaluering

Programmet blir jamleg evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikrings¬system.

Fagansvarleg

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap.

Adminstrativ ansvarleg

studierettleiar@ahkr.uib.no