- Introduksjon
- Studievegar
- Oppbygging
- Studieopphald i utlandet
- Kva kan du bli
- Opptak
- Kontakt
- Studieplan
- Studieløp
Introduksjon
Kvifor oppfører vi oss som vi gjer i ulike sosiale situasjonar? Korleis tenkjer, hugsar og lærer vi? Korleis kan vi forstå avvikande åtferd, og korleis kan vi endre åtferd? Finst det resept mot psykiske problem?
Gjennom profesjonsstudiet i psykologi får du kunnskap om dei ulike områda av psykologien og om det vitskaplege grunnlaget for metodane i faget. Du lærer om mennesket si normale åtferd og utvikling, psykiske lidingar og avvikande åtferd.
Det blir lagt vekt på både teoretisk, praktisk og etisk kunnskap, og du får klinisk erfaring på ulike område. Studentane si eiga utvikling gjennom studiet er viktig, og mykje tid går med til gruppesamtaler og individuell terapi.
Studiet skal gjere deg i stand til å drive psykologisk praksis. Du skal kunne forstå, førebyggje og behandle psykiske lidingar, og utføre dei viktigaste formene for psykologisk arbeid med menneske i alle aldrar.
Studievegar
Årsstudium
Årsstudiet i psykologi er obligatorisk for å kunne gå vidare på det femårige psykologstudiet. Det er karakterane frå årsstudiet som er grunnlaget for opptaket.
Psykologstudiet
Det femårige studiet er bygd opp om ein «forskar-praktikar»-modell. Du får innføring i psykologiske teoriar, forskingsmetodar og forskingsbasert kunnskap på den eine sida. På den andre sida får du grunnkompetanse innan dei sentrale arbeidsområda for psykologar som klinisk psykologi, pedagogisk psykologi, nevropsykologi, samfunnspsykologi og forsking.
Forsking
I det psykologiske fagmiljøet blir det forska på fleire større forskingsfelt, som kognitiv nevrovitskap og kognitiv psykologi, helsefremjande arbeid, individuell og klinisk psykologi, pedagogikk og utdanning, samt sosial- og organisasjonspsykologi.
Visste du at ...
Studentar på psykologstudiet får lære om korleis hypnose kan brukast i klinisk behandling, ved sjølv å bli hypnotisert.
Oppbygging
Studiet er et integrert studium med obligatorisk rekkefølge av emner. Deltakelse på et kurs forutsetter at studenten har gjennomført kurs/bestått eksamener som inngår i foregående semestre. Fakultetet kan etter begrunnet søknad fra studenten dispensere fra dette. En forutsetning for slik dispensasjon vil som regel være at manglende kurs/eksamener gjennomføres i neste semester. Avlagt grunnkurs er en forutsetning for å ta påbygningskurs i et fagområde.
Krav til progresjon i programmet
I studiet inngår bestemte kurs, øvelser og praksis som framgår av studieplanen. Studentene skal følge studieprogresjonen for sitt kull og følge kursene i den rekkefølge som er angitt i studieplanen.
I tråd med universitets- og høgskolelovens forskrift om skikkethet i høyere utdanning (med virkning fra 1. august 2006) skal løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregå gjennom hele studiet. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.
Utveksling
Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. På profesjonsstudiet i psykologi vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i utdanninga di. Du kan for eksempel studere ved universitet i Australia, Sør-Afrika, USA, Storbritannia og Danmark.
Meir informasjon: http://link.uib.no/?2Rcix
Yrkesvegar
Cand.psychol.-graden gir grunnlag for autorisasjon som psykolog. Dei vanlegaste arbeidsområda er helsevesenet, forsking og undervisning, skolevesenet, organisasjonar, sosialsektoren og private verksemder. For tida er det mangel på psykologar i mange sektorar, både i det offentlege og private, og det er derfor gode arbeidsmoglegheiter for nyutdanna psykologar.
Søknadsprosedyre
VIKTIG! I programfolderen og studerekatalogen for 2012/2013 står det feil om tal på studieplassar og søknadsfrist. Det er opptaksinformasjonen her på nettsidene som er korrekt.
Fullført årstudium i psykologi utgjer opptaksgrunnlaget for femårig psykologstudium. Du finn meir informasjon om opptak til årsstudium på denne nettsida: uib.no/studieprogram/ÅRPS
Opptak til femårig psykologstudium:
Opptak til psykologstudiet går føre seg på Det psykologiske fakultet gjennom eigen søknad.
Søknadsfristen for opptak er 15. april.
For søkarar med utenlandsk opptakgrunnlag er søknadsfristen for opptak 15. april.
Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:
www.uib.no/utdanning/opptak/psykologstudiet
Opptakskrav
Opptak til psykologstudiet skjer internt på fakultetet, ikkje gjennom Samordna opptak (SO). Du søkjer ikkje på bakgrunn av karakterar frå vidaregåande skole, men karakterar frå årsstudiet i psykologi, medrekna ex.phil. og ex.fac. For å kunne søkje opptak til psykologstudiet må ex.phil. og ex.fac. vere bestått. Karakteren på dei tre andre emna tel ved opptaket. Det krevst ein snittkarakter på minimum C på desse emna for å være kvalifisert søkjar.
Poenggrense ved siste opptak
Karaktergjennomsnittet er generelt svært høgt, men vil kunne variere noko frå semester til semester. Sjå denne nettsida for poenggrensene frå tidlegare opptak: www.uib.no/utdanning/opptak/psykologstudiet#poenggrenser
Antall studieplasser
82 i året (41 per semester).
Meir infomasjon
Meir informasjon
Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:
studierettleiar.psyfa@uib.no
55 58 27 10
Læringsutbyte/resultat
Etter gjennomført profesjonsutdanning i psykologi (cand. psychol.-grad) skal studenten vise kunnskap og forståelse som kreves for å kunne arbeide selvstendig som psykolog, og kunne utføre det praktiske arbeidet som kreves for å oppnå autorisasjon som psykolog.
Kunnskap og forståelse
Etter gjennomført profesjonsutdanning i psykologi skal studenten kunne:
- Redegjøre for og kritisk kunne vurdere psykologiens teoretiske og vitenskapelige grunnlag
- Analysere aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid, samt redegjøre for kunnskap om sammenhengen mellom vitenskap og evidensbasert praksis og betydningen av denne sammenhengen for yrkesutøvelse
- Gjengi og redegjøre for psykologiske metoder for utredning og tiltak overfor individer, grupper og organisasjoner
- Gjengi og redegjøre for teorier om hvordan biologiske, individualpsykologiske, relasjonelle, samfunnsmessige og kulturelle forhold konstituerer og påvirker grupper og individer (barn, kvinner, menn)
- Redegjøre for relevant lovverk, regler og retningslinjer
Ferdigheter og kompetanse
Etter gjennomført profesjonsutdanning i psykologi skal studenten kunne:
- Vise et bredt spekter av ferdigheter innen psykologisk utredning og behandling
- Drive forsvarlig psykologisk behandling
- Planlegge, lede og gjennomføre forebyggende arbeid, samt utviklings- og endringsarbeid i forhold til individer, grupper, organisasjoner og miljøer
- Planlegge og utvikle behandling og tiltaksprogrammer på vitenskapelig grunnlag
- Arbeide løsningsorientert i samarbeid med andre yrkesgrupper
- Redegjøre skriftlig og muntlig overfor berørte parter om utredning, tiltak og resultater, samt underbygge disse med relevant forskning, lover og regler
- Finne, kritisk vurdere og anvende relevant informasjon, samt å diskutere nye fakta, hendelser og problemstillinger knyttet til ulike brukergrupper, og derigjennom bidra til nytenkning og innovasjon i yrket og egen yrkesutøvelse
- Redegjøre for og utvise god dømmekraft i sitt virke som psykolog
- Kritisk og systematisk evaluere egen virksomhet
- Holde seg orientert i forhold til oppdatert, internasjonal fag- og forskningslitteratur og vurdere bruk av denne i eget arbeid
Generell kompetanse
Etter gjennomført profesjonsutdanning i psykologi skal studenten kunne:
- Utøve etisk bevissthet og akademisk redelighet ved bruk og formidling både av egne og andres fag- og forskningsbidrag
- Reflektere om psykologifagets posisjon og innflytelse i samfunnet
- Vise vilje og evne til kontinuerlig utvikling av selvinnsikt og empati
- Vurdere, ut fra et vitenskapelig fundert helhetssyn på mennesket, atferd, handlingsmønstre og væremåter i lys av etiske prinsipper, menneskerettighetene og klienters etniske og kulturelle bakgrunn
- Identifisere og ta stilling til etiske aspekter ved egne forsknings- og utviklingsprosjekter
- Forholde seg profesjonelt til klienter og deres pårørende
- Reflektere om psykologprofesjonens ansvar for å invareta marginaliserte grupper
- Identifisere eget behov for ytterligere kunnskap og fortløpende utvikle sin kompetanse
Mål / Innhald
Profesjonsprogrammet i psykologi er et seksårig, integrert akademisk og praktisk studium på høyere nivå, og det kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning som omfatter 360 studiepoeng. Utdanningen bygger på "scientist-practitioner" modellen (Bouldermodellen) og Standarder for norsk psykologeksamen Rev. 7.9.2001. Studiet er et heltidsstudium.
Studiet skal frembringe bredt kompetente allmennpraktiserende psykologer som skal kunne ta ansvar for psykisk helse i et helhetsperspektiv. Samtidig skal det gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning.
Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av psykologyrket. Dette tilsier at undervisningen i størst mulig grad skal være forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset befolkningens behov for ulike typer psykologtjenester.
Programmet omfatter årsstudiet i psykologi og 17 emner som bygger på ulike temaområder innenfor psykologi og tilgrensende områder. I studiet samordnes og utdypes følgende tema med betydning for utøvelse av psykologyrket.
Praktisk/kliniske tema i psykologisk arbeid
- Profesjonell og etisk holdning i psykologfaglig arbeid
- Oppdragsanalyse og målbeskrivelse
- Kartlegging og diagnostikk
- Intervensjon og forebygging
- Utviklingsarbeid: Forbedring av psykologtjenester
- Kommunikasjon
- Organisasjons- og systemforståelse
Akademisk/forskningsbaserte tema
- Basale områder og teoretiske tilnærminger i psykologi
- Anvendte områder i psykologi
- Vitenskapsteori og overordnete metodespørsmål
- Metoder for datainnsamling og databehandling
- Vitenskapelig kommunikasjon
Evaluering
Programmet blir kontinuerlig evaluert av programsensor i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB, og av styret for psykologprogrammet. Evaluering av enkeltemnene som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivningene.
Undervisning
Undervisningen kan omfatte: forelesninger, problembasert læring, seminar, skriftlige og muntlige presentasjoner, undervisning i bruk av verktøy, herunder også IKT med spesialprogrammer, smågruppearbeid, veiledet praksis internt og ved eksterne institusjoner osv.
Opptaksgrunnlag
Årsstudium i psykologi (60 studiepoeng).
Yrkesvegar
Studiet kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning. Autorisasjon blir gitt av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.
Vanlige arbeidsområde er helsevesenet, forskning og undervisning, skolevesenet, organisasjoner, sosialsektoren og private virksomheter.
Delstudium i utlandet
Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta eit semester eller to av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. På profesjonsstudiet i psykologi vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som høver best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som vert integrert i utdanninga di. Du kan til dømes studere ved universitet i Italia, Frankrike, Spania og Sverige. Profesjonsstudentane kan gjennomføra eitt eller to semester ved eit universitet i utlandet.
Oppstart
Haust og vår
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Psykologstudiet obligatoriske emner (krav: 300 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PROPSY301 | Profesjonsforberedelse | 15 | 1 | |||||||||
| PROPSY302 | Utviklingspsykologi | 15 | 1 | |||||||||
| PROPSY303 | Biologisk psykologi | 15 | 2 | |||||||||
| PROPSY304 | Kognitiv nevrovitenskap | 15 | 2 | |||||||||
| PROPSY305 | Kognitiv psykologi | 15 | 3 | |||||||||
| PROPSY306 | Klinisk nevropsykologi | 15 | 3 | |||||||||
| PROPSY307 | Skole- og opplæringspsykologi | 15 | 4 | |||||||||
| PROPSY308 | Personlighetspsykologi | 15 | 4 | |||||||||
| PROPSY309 | Sosialpsykologi | 15 | 5 | |||||||||
| PROPSY310 | Utvikling, kontekst og kultur | 15 | 5 | |||||||||
| PROPSY314 | Intern klinisk-psykologisk praksis | 18 | 6-8 | 6 | ||||||||
| PROPSY311 | Innføring i psykologisk kartlegging og behandling | 24 | 6 | |||||||||
| PROPSY312 | Anvendelse av modeller for psykologisk behandling | 24 | 7 | |||||||||
| PROPSY313 | Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder | 9 | 8 | |||||||||
| PROPSY315 | Samfunnspsykologi | 15 | 8 | |||||||||
| PROPSY316 | Ekstern fordypningspraksis | 30 | 9 | |||||||||
| PROPSY317 | Hovudoppgåve psykologprogrammet | 30 | 10 | |||||||||