Hjem
Aktuelt
Entreprenørskap og innovasjon

Millioner til innovative studenter

Med utspring fra hver sin kunnskapsklynge kom to UiB-prosjekter seg gjennom nåløyet, og ble tildelt en million kroner hver i Forskningsrådet sitt innovasjonsprogram STUD-ENT.

STUD-ENT
(F.v.) Fra Shrimpvision: Tord Teigstad, Tarald Kleppa Øvrebø og Sjur Øyen (Martha Benan var ikke tilstede på bildet). Fra Spellbound: Jonathan Lindø Meling, Joakim Vindenes, Trym Røed Arvesen, Audun Klyve Gulbrandsen, Ole Anders Smith og Adrian Tysnes.
Photo:
Ole Marius Kvamme, UiB

Innhold

I Forskningsrådet sitt STUD-ENT-program kan masterstudenter søke om 1 million kroner til å videreutvikle en forretningsidé og skape sin egen arbeidsplass, med fagmiljøene som mentor.

I årets tildeling kom for første gang to studentbedrifter fra UiB gjennom nåløyet. Det var Spellbound, hvor prosjektleder Audun Klyve Gulbrandsen er fra første kull som uteksamineres på masterprogrammet i medie og interaksjonsdesign i MCB, og ShrimpVision, hvor prosjektleder Tarald Kleppa Øvrebø er fra det nyetablerte integrerte masterprogrammet (sivilingeniør) i havbruk og sjømat.

Gode klyngeeffekter

De to gründerne er takknemlige for tildelingen, og har store ambisjoner for prosjektene. Spellbound dreier seg om å utvikle en plattform for Extended Reality (XR) til bruk i skolen, mens ShrimpVision skal utvikle landbasert og bærekraftig oppdrett av tropiske reker (se mer info i faktabokser).

Klyve Gulbrandsen og Kleppa Øvrebø sier begge at bedriftene har hatt stor nytte av å sitte tett på bransjen i hver sin UiB-klynge; Media City Bergen og den marine klyngen på Marineholmen, samt det nære samarbeidet med VIS

- I MCB er det flere andre som driver med VR. Selv om man er konkurrenter i enkelte sammenhenger, har man en delingskultur i MCB, og i tillegg har vi hatt nytte av å bruke laben til NCE Media til demoer og testing, sier Klyve Gulbrandsen.

Kleppa Øvrebø kjenner seg igjen i beskrivelsen av en delingskultur også på Marineholmen, gjennom blant annet NCE Seafood Innovation Cluster og Ocean Industries Accelerator. 

- Vi har hatt stor nytte av hyppige dialoger med selskaper innen akvakultur og havbruk her på Marineholmen, og merker at synergieffekten bidrar til et enormt bra innovasjonsmiljø. Klyngen besitter spisskompetanse innen hele verdikjeden og er verdensledende på lakseoppdrett. Vi ønsker å optimalisere eksisterende teknologi i vårt prosjekt for oppdrett av tropiske reker, sier han.

Extended Reality i skolen

Spellbound vil være med å påvirke læremiddeltilbudet i Norge ved å tilby en plattform for Extended Reality (XR) til bruk i skolen.

- Vi vil gjøre lærebøkene levende, interaktive og mer erfaringsbaserte, sier Klyve Gulbrandsen, og nevner det periodiske system som ett av mange eksempler hvor elevene kan bruke ny teknologi til å eksperimentere, bygge molekyler og «leke» på en ny og interaktiv måte, sammenlignet med tradisjonell undervisning.

Det kommende året ønsker Spellbound å utvikle en prototype og få i stand salgsavtaler.

- Støtten fra Forskningsrådet gjennom STUD-ENT-programmet er veldig viktig i denne fasen, og gir oss et fundament for det videre arbeidet, sier prosjektlederen, og legger til:

- Om vi går ett år frem i tid, er ambisjonen at Spellbound har tatt en solid posisjon når det gjelder markedet for digitalt læremiddelinnhold i Norge. Etterhvert ser vi også internasjonalt.

Bærekraftig oppdrett av tropiske reker

- Vårt prosjekt begynte med at vi lekte med tanken om oppdrett av andre marine arter enn laks. Generelt sett er oppdrett av tropiske reker i dag lite bærekraftig, og ofte basert på primitive produksjonsmetoder. I tillegg blir de transportert lange avstander, særlig fra Asia og Sør-Amerika, i nedfryst tilstand, før de når frem til forbrukere i Norge. Derfor synes vi ideen om å kunne levere ferske, sunne og kortreiste tropiske reker er spennende, sier Kleppa Øvrebø.

- Med midlene fra Forskningsrådet får vi finansiert utviklingen av en prototype, som kan bli hjem for det første partiet med tropiske reker allerede om noen måneder. Om ett år er målet at vi skal være i posisjon for oppskalering fra prototype til pilotanlegg, der vi beveger oss fra kilogram til tonn, sier han.

Kreative miljøer

De to prosjektlederne tipser studenter som ønsker å starte egne bedrifter om å delta på kreative arenaer gjennom UiB Innovasjonshub, VIS, Gründerhub Bergen, Hackaton i MCB og lignende.

- Dette er veldig bra arenaer, hvor man både knytter kontakter og lærer av andre, sier de to, og legger til: 

- I tillegg er det veldig viktig å sette sammen et godt team i prosjektet. Det å være grunder alene er ikke enkelt, og man kan ikke overdrive betydningen av å ha gode folk rundt deg.

- En annen ting vi har lært, er at ting tar tid. Det var for eksempel et omfattende arbeid å skrive søknaden til STUD-ENT, men det har samtidig vært en nyttig prosess som vi har lært veldig mye av. Det dreier seg eksempelvis om å få et bevisst forhold til hva slags marked det er for idéen man sitter med, forteller de to prosjektlederne.