Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Hun skal få det beste ut av klyngepartnerne

Berit Angelskår i Bergen kommune er ansatt som ny klyngefasilitator i Alrek. Les her om hva hun skal gjøre for å stimulere til godt samarbeid blant partnerne.

Foto av Berit Angelskår
Foto/ill.:
Kyrre Iversen / Privat

Hovedinnhold

Hva er ditt forhold til Alrek?

– Jeg jobber nå som rådgiver for forskning og innovasjon og utdanning i byrådsavdeling for eldre helse og frivillighet i Bergen kommune. Her har jeg hatt ansvar for å koordinere Bergen kommune sin tilstedeværelse i Alreksamarbeidet, og informasjonsflyten mellom kommunerepresentantene, noe som har gitt meg god oversikt. Jeg har vært vara i både Faglig forum og Arbeidsgruppen og fast medlem i Sentral brukergruppe, og på dette viset deltatt i mange møter. I Bergen kommune har jeg også jobbet med Kunnskapskommunen, en satsning som overlapper med Alrek.

Hvorfor søkte du jobben?

– Det har vært en modningsprosess. Jeg fikk først høre om stillingen da jeg satt i Sentral brukergruppe. Dess mer det ble snakket om den, dess mer forstod jeg at dette var en spennende jobb. Jeg ser jobben som en mulighet til å komme tettere tilbake til forskning og utdanning, for jeg kommer selv fra akademia og har doktorgrad i sosialantropologi fra UiB. Jeg har også tidligere jobbet med utdanningsspørsmål i DIKU.

Hvilke forventninger har du til jobben?

– Jeg forventer at det blir spennende, givende og krevende.

Hva tenker du blir krevende?

– Først og fremst tenker jeg at det kan bli krevende å få til resultater. Jeg ser også for meg at jeg blir en person som mange henvender seg til om stort og smått, og det blir en jobb for meg å få oversikt over hvem som kan svare på hva. Jeg vet ikke helt hvilke forventninger fagpersoner og studenter har til meg. Noen har kanskje litt motstridende forventninger? Det er også en helt ny stilling, hvor jeg, som er vant til å jobb i team, i større grad må forme innholdet i stillingen alene.

Hva er Alrek sine største utfordringer tenker du?

– Det er vanskelig å si før man er kommet ordentlig i gang, men de største utfordringene ligger nok i selve visjonen. Det er et enormt samfunnsoppdrag Alrek har tatt på seg: Å utvikle forskningsbaserte og effektive løsninger på fremtidens utfordringer i helse og omsorgssektoren. Det blir også en utfordring å både ha et blikk på grunnforskningen og anvendt forskning. Det blir viktig å «tenke utenfor boksen», for å bruke et litt forslitt uttrykk.

Hva med selve samarbeidet? Tror du det blir vanskelig å få partnerne til å snakke sammen?

– En helst sentral del av jobben min er å få partnerne til å ha relevante samtaler. I noen tilfeller vil det være enkelt, i andre tilfeller utfordrende. Dette er ulike fagmiljøer, med ulike faglige innfallsvinkler og som på samme tid skal både samarbeide og konkurrere med hverandre. Historikk og personlige ting kan også gjøre at ting ikke klaffer. Dette er spennende utfordringer. Det er viktig for meg å bli kjent med de ulike fagmiljøene og personene. Jeg ønsker å skape gode synergieffekter.  

Hva ønsker du at Alrek skal bli?

– Jeg ønsker at Alrek skal være i front i arbeidet med å skaffe gode og effektive løsninger på utfordringer særlig innenfor den kommunale helse- og omsorgssektoren. Jeg vil at Alrek skal bli synlig både nasjonalt og internasjonalt, et «merkenavn» som kan være behjelpelig i kampen om finansiering. Jeg ønsker at Alrek skal hevde seg blant andre sterke fagmiljøer og få oppmerksomhet og bli lyttet til på politisk nivå.

For å få til dette er synlighet er viktig, både gjennom media og ved at man er tilstede på viktige arenaer. Forskerne i klyngen kan også bidra til dette vet å tenke «Alrek» og ikke bare sine respektive institutt eller forskningsinstitusjoner. Et mål er at forskerne vil føle tilhørighet til Alrek, et eierskap til klyngen.

Hvordan bygger man opp dette eierskapet, denne «Alrekkulturen», tenker du?

– Jeg har selv erfaring fra å flytte fra et klassisk cellekontor til et landskap med sosiale soner. Jeg vet at skepsisen til kontorlandskap er stor, men min erfaring er at om det er gjort riktig, så er landskapet en effektiv arena for å skape nye ideer og samarbeidsflater. Derfor tror jeg mye av kulturen og eierskapet vil vokse frem naturlig. Resultater blir også viktig. Hvis forskerne opplever at merkelappen «Alrek» både gir økt oppmerksomhet og finansiering, vil det hjelpe på følelsen av stolthet over klyngesamarbeidet.

Dessuten tror jeg det blir viktig å skape både formelle og uformelle møteplasser, og jobbe aktivt med det interne kommunikasjonsarbeidet. Ledelsen hos de respektive institusjonene har også en viktig oppgave med å kommunisere ut verdien av klyngesamarbeidet. Jeg tror også åpningsuken i oktober blir viktig. Den skal vi nok få til, i en eller annen form, tross den pågående pandemien.

Hvordan påvirker den pågående pandemien Alrek, tenker du?

– Et klyngesamarbeid hviler litt på dette med fysisk nærhet og ideen om å flytte sammen. Derfor står kanskje klyngesamarbeidet litt svakere akkurat nå, men det kan kanskje på den andre siden gjøre at man blir dyktigere og mer komfortabel med å samhandle digitalt. Under pandemien har det også vært et sterkt samarbeid mellom kommunen, universitetet og Helse Bergen som kan styrke relasjonen mellom disse partnerne. Jeg håper at man kan ta med seg noen av disse erfaringene videre inn i klyngesamarbeidet. 

Hva blir viktigst for deg i det første året i jobben?

– Jeg er ivrig etter å lære meg partnerne bedre å kjenne og vet at dette vil ta litt tid. Jeg må finne ut både hva de forventer av meg og av samarbeidet. Det er viktig for meg å komme tidlig i gang med å få på plass noen møteplasser, om det er jeg eller noen andre som arrangerer. «Alrekmøter» er en etablert arena, som jeg vil fortsette med, selv om de kanskje en tid blir avholdt i digitalt format.

Hvor er Alrek om fem år?

– Min oppgave ikke først og fremst er å definere Alrek sine mål og ønsker, men å jobbe for at partnerne selv får realisert sine visjoner for samarbeidet, men mitt ønske er at om fem år så er Alrek et godt etablert varemerke nasjonalt. Det er en klynge som har oppnådd gode resultater innenfor forskningssamarbeid både internt og eksternt. Klyngen har stått bak implementeringen av nye tjenester og tiltak innenfor folke- og primærhelse og omsorg.

Alrek skal også være en særegen arena for studentene å utvikle seg. Om fem år har klyngen bidratt til at utdanningene i regionen vår er enda bedre og mer ettertraktet, særlig når det gjelder tverrfaglig samarbeid og bruker- eller pasientsentrert innovasjon. Som fremtidige arbeidstakere, vil «Alrekstudentene» møte komplekse utfordringer innen helse og omsorg. I møte med disse utfordringene, håper jeg at det blir naturlig for dem å søke de gode løsningene på tvers av profesjoner. Slik opplever jeg ikke at det nødvendigvis er i dag. Jeg håper dette blir en sentral del av den dannelsen de får med seg ut i arbeidslivet.

Hva tenker du er ditt viktigste bidrag i Alrek? Hvordan skal du bidra til at Alrek skal bli slik du ser for deg?

– Jeg tenker at min stilling vil fornyes i skjæringspunktet mellom partnernes forventninger til meg. Min hovedoppgave er dermed å bidra til å legge til rette for faglig samarbeid og det er viktig for meg å få frem at jeg ikke er den som skal løse fortløpende praktiske utfordringer som dukker opp, selv om jeg kan hjelpe til med å finne ut hvem som kan løse dem.

Hva gleder du deg mest til med jobben?

– Jeg får mye energi ved å være med og å bli kjent med folk. Jeg er også veldig nysgjerrig av meg og gleder meg til å finne ut av hva folk driver med. Jeg gleder meg også til man begynner å se resultater og å kjenne på følelsen av at «dette har jeg vært med på å skape».

Får du brukt noen av dine erfaringer fra doktorgradsarbeidet ditt i sosialantropologi i jobben, tenker du?

– Forskningserfaring kommer alltid godt med når man skal kommunisere med fagpersoner. Som sosialantropolog i felt finner seg dessuten på helt ukjent steder og erfarer at det dukker opp nye spørsmål for enhver stein man løfter. Det er en øvelse i å stå på utrygg grunn, og har lært meg å stå støtt selv der hvor det er mye usikkerhet. Man må bare begynne i en ende, nøste opp og finne en løsning. Det samme har jeg erfart gjennom å jobbe med utviklingsarbeid i kommunen, noe som er utrolig gøy, men også krevende. Man står i noe nytt hele tiden. Både feltarbeidet og utviklingsarbeidet har gitt meg trening i å finne en indre ro og trygghet når alt annet er usikkert.

Berit Angelskår er for tiden i foreldrepermisjon og starter etter planen i jobben som klyngefasilitator for Alrek helseklynge i oktober 2020.