Hjem
Institutt for sosialantropologi
Møt våre masterstudenter

Rebecca Ann Hill - humorens rolle i krisesituasjoner

Rebeccas masterprosjekt handler om å forstå effekten av humor i krisesituasjoner. Planen var å jobbe som humanitær klovn for flyktninger langs grensen mellom Venezuela og Colombia. Så slo koronaen inn. Det var tungt å måtte reise hjem etter bare en måned, men hun har holdt kontakten med informantene og vil gjøre et mindre feltarbeid i Norge. – For meg er dette feltet og denne kompetansen det viktigste, sier Rebecca.

Hovedinnhold

Jeg er sterk tilhenger av erfaringsbasert kunnskap - learning by doing - så jeg var ikke i tvil om at jeg ville utnytte en slik sjanse å kunne gjøre et selvstendig forskningsarbeid.

År påbegynt grad: 2019

Faglig veileder: Førsteamanuensis Synnøve K. N. Bendixsen

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?
En kombinasjon av stor reiselyst og nysgjerrighet på andre kulturer og samfunn. Jeg liker å lære hvordan ting er for meg selv, å bryte opp i fordommer og forutintattheter som kan oppstå mot det ukjente, og er veldig opptatt av nemlig det å forstå hvorfor noe er som det er på dens egne premisser.

Har du vært på utveksling?
Jeg var på utveksling under min første bachelorgrad. Da var jeg et semester i Kenya og tok fag i International Relations, og Gender Studies. Jeg valgte Kenya nettopp for det som nevnt over. Alle hadde sterke meninger og forventninger til hva som ville skje med meg hvis jeg dro dit, dermed var det akkurat der jeg ville dra. Man vokser utrolig mye på utveksling og får ofte kjenne på huden, ting som man gjerne bare har lest om tidligere.

Hva skrev du om i bacheloroppgaven? Hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg skrev om meksikanske arbeidsmigranter og deres transnasjonale relasjoner og kjønnsroller. Jeg hadde vært på minifelt til Bolivia med den første bacheloren min hvor jeg skrev om vold i familiære relasjoner. Der fikk jeg møte utrolig mange sterke og flotte mennesker og fikk et innblikk i latinamerikansk kultur som gjorde meg svært nysgjerrig på å lære mer. På utveksling i Kenya hadde jeg to fag om Gender Studies. Så bacheloren ble kombinasjon av disse to interessene.

Hvorfor valgte du en mastergrad i sosialantropologi?
Etter jeg skrev bachelorgraden min merket jeg hvor frustrerende det var å bare kunne lese og skrive basert på andres feltarbeid. Jeg kjente en trang til å ville utføre mitt eget feltarbeid både for erfaringen, men også for å kunne styre graden min selv. Jeg er sterk tilhenger av erfaringsbasert kunnskap - learning by doing - så jeg var ikke i tvil om at jeg ville utnytte en slik sjanse å kunne gjøre et selvstendig forskningsarbeid.

Hva skriver du om i masteroppgaven? Hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg skriver om "effekten av humor for mennesker i krisesituasjoner". Å jobbe frivillig i Ecuador og Hellas lærte meg mye om viktigheten av non-verbal kommunikasjon og det universelle språket i humor, spesielt for mennesker i et ukjent land og/eller i unntakstilstand.

Jeg har også en bakgrunn innen teater noe som jeg plutselig fikk mye bruk for for å kommunisere da miming ofte ble letteste utvei og kilden til en god latter i leirene. Da jeg fikk høre om 'humanitære klovner' tok det meg noen sekunder før jeg visste at dette var det jeg ville skrive om. Det å se på klovnen som et fenomen og hjelpemiddel med en sosialantropologisk linse OG muligheten til eget feltarbeid følte jeg var som å treffe gullfuglen.

Hvordan har koronapandemien påvirket ditt masterprosjekt?
Seks måneders feltarbeid ble til en. Dette traff meg veldig hardt og tok meg lang tid å akseptere. Etter et halvt år med planlegging, networking i forkant av felt, tilrettelegging osv. ankom jeg og møtte mesteparten av informantene mine etter tre dager og var i full gang etter en uke, jeg fikk et glimt inn døren hvor det gjemte seg et hav av felt, før teppet ble dratt ut under bena mine og jeg plutselig satt hjemme i stuen min igjen. Ikke bare var det hardt for min egen del, men også for mine informanter som var så utrolig glad og takknemlig for at jeg var der, og jeg så behovet for å dokumentere dette arbeidet. Det var nok det som var den største kamelen å svelge.

Jeg har brukt sommeren på å prøve å rekonseptualisere prosjektet mitt og har ikke kommet skikkelig i gang før i høst for det tok veldig lang tid å finne tilbake motivasjonen, jeg hadde helt ærlig en fot ut utgangsdøren ganske lenge. Nå har jeg jevn kontakt med informantene mine og jobber med å få til et mindre felt her i Norge. Jeg vil fortsatt ha mer felt fremfor å bli ferdig på tiden og kommer til å utsette fristen for innlevering slik at jeg kan få den dataen jeg trenger for å skrive den oppgaven jeg hadde ønsket. For meg var det dette feltet og denne kompetansen, og ikke nødvendigvis graden som var det viktigste for meg.

Hva er den viktigste kompetansen du tilegner deg som masterstudent i sosialantropologi?
Fleksibilitet - både med at oppgaven kan og vil stadig utvikle og endre seg (uansett om det oppstår en pandemi). Du vil nok ikke vite hva du har før du leverer, omtrent. Ikke stritt i mot dette, men la deg lede og se hvor det tar deg. I stedet for å prøve å få et felt til å passe problemstillingen din (som du sikkert laget før du dro ut), la problemstillingen tilpasse seg hva du har av felt. 

Hva er ditt beste minne fra studietiden på master så langt?
Jeg har alltid satt pris på de sene kveldene og lange kollokviene eller lunsjene vi har her på instituttet. Her kan det komme frem mye gode ideer, støtte og latter. For min del er dette svært viktig for å klare å ro i land.Selvsagt må jeg også nevne det korte feltet jeg fikk. Dette var en utrolig reise hvor jeg lærte ekstremt mye på kort tid, dette er noe jeg spesielt har innsett etter jeg kom hjem igjen.

Hvorfor bør nye søkere velge master i sosialantropologi?
Sosialantropologi er for dem som ønsker mer enn bare to streker under svaret. For de som ønsker å ikke bare vite at noe ER, men hvorfor noe er som det er og hva er det som gjør at det er slik (og hvorfor det og hvorfor det hundre ganger til). 

Har du tips til ferske masterstudenter?
Det er ikke alltid at man forstår der og da hvorfor man lærer om veldig sære eller spesifikke eller tørre eller abstrakte ting, men frykt ikke, for plutselig får du bruk for det. Brått sitter du der med klovnenese og boha, og tenker tilbake på Kapferers ritual-skildringer. Slapp av, ikke stress, og enjoy the ride!