Grotter, vann og landskapsutvikling

Karstgrotter er naturlige åpninger i fjell, dannet ved at vann strømmer gjennom sprekker og hulrom i oppløselige bergarter som kalkstein og marmor. Vannet løser opp veggene, og over tid dannes passasjer store nok til at mennesker kan komme seg inn i dem. Tørre grotter, der det i dag ikke renner vann, former naturlige oppbevaringsplasser beskyttet mot vær og prosesser på jordoverflaten. De kan inneholde blant annet dryppstein, knokler, planterester og pollen som kan bidra til å avdekke tidligere tiders klima og miljøforhold.

I Norge er vannstrømningen som danner eller dannet grotter, nært knyttet til avrenning og hydrologiske forhold på terrengoverflaten. Grottegangenes form og mønster, samt oppløsningsformer i grotteveggene og avsetninger inne i grottene forteller om hva slags hydrauliske forhold de er dannet under og om endrede dreneringsregimer. Spor etter drenening under varierende isdekker fra istidene finnes mange steder. Grotter har derfor stort potensiale i studier av landskapsutviklingen.

Grotteforskningen ved Institutt for geografi foregår i nært samarbeid med forskere ved Institutt for geovitenskap ved UiB.