Biedød gir klumpete jordbær
Store og saftige jordbær kan være i ferd med å forsvinne. Uten biene må jordbærplantene spre pollenet selv, og det gjør de dårlig.
Main content
De norske, smakfulle jordbærene er en nasjonal stolthet. Men i følge professor i biovitenskap, John-Arvid Grytnes er noe av forskningen på de røde små urovekkende.
– Det er gjort studier hvor jordbærplanter har blitt pakket inn slik at biene ikke kommer til. Resultatet er små og klumpete jordbær med dårlig holdbarhet. Det er anslått at 40 prosent av markedsverdien til jordbæravlingene skyldes pollinering fra bier, sier han.
Dramatisk insektsdød
En studie fra Tyskland viser at insektsmengden har gått ned med mellom 50 og 75 prosent de siste 25 årene.
– Det er dramatisk, og noe vi alle legger merke til. Tenk for eksempel på hvor lite insekter som treffer frontruten når du kjører bil nå i forhold til før, sier Grytnes.
Uten hjelp fra biene, som sprer pollen fra plante til plante, må jordbærplanten klare seg med selvpollinering. Det vil si at blomsten befruktes ved at det drysser pollen fra pollenbærer til arr på samme blomst.
– En blomst har 400-500 arr. De utvikler seg til de små nøttene man kan se utenpå jordbæret. Nøttene skiller ut auxin som får blomsterbunnen til å svelle opp og bli saftig og god. Det er blomsterbunnen og ikke frukten vi spiser og kjenner som jordbæret. Derfor kaller man jordbær en falsk frukt, forteller Grytnes.
Ved selvpollinering vil ofte bare en liten andel av arrene få pollen på seg. Da utvikler jordbæret seg skjevt og blir lite og klumpete.
– Sånn vil jordbærene bli seende ut i fremtiden hvis biene forsvinner, sier han.
Beskytter seg mot innavl
Grunnen til at selvpollineringen er så lite effektiv er at arrene og pollenet modnes til ulik tid på samme plante.
– Det er rett og slett en beskyttelsesmekanisme. Plantene ønsker å unngå selvpollinering, fordi det er en form for innavl, sier Grytnes.
Innavl gir dårligere avkom som er sårbare for sykdommer og deformerte.
– Det ser vi også hos vår egen art. Se på enkelte europeiske kongehus for eksempel. Alle arter trenger genvariasjon for å kunne tilpasse seg endringer og som beskyttelse mot sykdommer. Uten variasjonen får kan man med tiden få syke og deformerte individer, både hos mennesker og hos jordbær.
