Home
Section for Cultural Heritage Management

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Main content

Et liv i strandkanten

De arkeologiske undersøkelsene av Lokalitet 11 på Bildøy er i gang med sin andre og avsluttende sesong. Lokaliteten strekker seg over fire terrasser som ligger på to ulike platå, 11 og 14 m.o.h. En viktig problemstilling for oss er å tidfeste når bosetningen på de ulike platåene har funnet sted, og hvordan denne har endret seg i forhold til det varierende havnivået gjennom steinalderen.

Bosetningen i eldre steinalder

I fjor undersøkte vi deler av lokalitetens øvre platå. Her ble det dokumentert et gulv i en boligstruktur (tuft) med minst to bruksfaser fra eldre steinalder: 5900-4700 f.Kr. og 4500-4000 f.Kr. Det vil si fra midten og slutten av perioden vi kaller seinmesolitikum. Funnmaterialet er i tråd med slik vi kjenner det fra denne perioden (mikroflekker, mikroflekkekjerner, fiskesøkker og tverreggede spisser). De fleste redskapene er laget av flint.  

Det øvre platået hadde svært god beliggenhet mot slutten av eldre steinalder. Havet stod 11-12 meter høyere enn i dag, ca. 6-7 meter fra boplassen. Dette var en god havn, hvor det var enkelt for folk å komme seg i land like nedenfor boplassen. Når en flokk med hval, eller en fiskestim, plutselig suste forbi i strømmen kunne en få båtene hurtig ut på sjøen.

…og i yngre.

Siden siste istid har landet hevet seg raskere enn havet har steget, slik var det også under store deler av steinalderen. I praksis førte dette til at strandlinjen «sank» og nytt land ble eksponert. Utover i yngre steinalder fra 4000 f.Kr.(overgangen til tidligneolitikum), ser vi at aktiviteten i det øvre området på Lokalitet 11 avtar kraftig. Nå var det de nedre områdene, ca. 11 m.o.h., som hadde de beste havne- og ilandstigningsforholdene, og følgelig er det her vi finner de mest omfattende sporene etter menneskelig aktivitet i denne perioden. Vi ser altså tydelig hvordan bare 2-4 meters endring i havnivået får store konsekvenser for hvor folk valgte å bosette seg.

Vi har foreløpig ingen dateringer fra den nedre flaten, men materialet har en helt annen karakter og sammensetning i forhold til det øvre platået. Funnmaterialet er spredt og mindre omfangsrikt, og tyder på en langt mindre intensiv bruk. Råmaterialet består av mye kvartsitt og rhyolitt i tillegg til flint. Kvartsitten er ofte av finkornet grå type, og vi har funnet flere pilspisser (tangespisser) i dette materialet. Vi vet ikke sikkert hvor folk har funnet kvartsitten, men når det gjelder rhyolitt vet vi at denne kommer fra Sunnhordaland, nærmere bestemt fra en åre på toppen av det høyeste fjellet på Bømlo, Siggjo. Uttak av rhyolitt på Siggjo er datert til første del av yngre steinalder (tidligneolitikum 4000-3300 f.Kr.). Rhyolitt har åpenbart vært et «populært» råstoff blant kystbefolkningen, og fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder (omkring 4000 f.Kr.), finnes rhyolitt i store mengder på boplasser mellom Rogaland og Sogn og Fjordane.

Terrenget øst for platået stuper bratt ned mot dagens havnivå, og utover i yngre steinalder har lokaliteten i løpet av kort tid mistet sin gunstige beliggenhet ved strandlinjen. Vi kan på denne måten følge terrengets trapper gjennom forhistorien fra eldre til yngre steinalder, før bosetningen opphører når strandlinjen skilles fra bosetningsområdet av et bratt stup som har gjort den utilgjengelig fra sjøsiden. Kanskje menneskene som hadde bodd her flyttet seg over til vestsiden av Bildøy på dette tidspunktet, til Lokalitet 13?

 

Site 11 is located on 4 different terraces located on 2 separate plateaus - 14 resp. 11 m.a.s.l. One of the main questions of the second field season concerns the temporal relationship between the settlement areas on these two plateaus and the shoreline. The site is surprisingly undisturbed by later activities and activity phases during Stone Age are quite short and clearly visible in the archaeological material. The higher plateau, with intense traces of activity - including possible house structures - belongs to the Late Mesolithic period. The lower plateau has less finds and indicates more sporadic activity that is dating to the Early Neolithic period.

 

Tilbake til startsiden