Home
Department of Biological and Medical Psychology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Logopedstudiet – praktisk og viktig, et fagfelt i utvikling og oppblomstring

Bidraget fra logopedisk forskning og forståelse har endret oppveksten til det bedre for mange. Fra å bli forstått som den dumme som ikke «greier» å lese eller snakke uten å stotre og stamme, eller skape latter i klassen når det som blir lest høyt ikke er det samme som det som står i boka, har forståelsen av dysleksi nådd ut til allmennheten og vi kan få det hjelpen vi trenger fra logopeder. Logopeden jobber tverrfaglig mellom skole og helse. Logopedi er mer enn dysleksi. Det omhandler hvordan en blant annet kartlegger og behandler språk-, tale- og kommunikasjonsvansker hos både barn og voksne, i tillegg til vansker knyttet til stemme og svelging – både tilknyttet utviklingsmessige vansker, og som følge av skader. Masterprogrammet i logopedi ved UiB er kjent for et nært forhold mellom studenter og faglige, med fokus på praktisk øving for studentene (problem-basert læring; PBL), både i bruk av testmateriale, presentasjoner, transkribering, casestudier, men også i forberedelse på arbeidslivet med tre praksisperioder hos samarbeidspartnere som Statped og Haukeland Universitetssykehus. I denne spørretimen møter vi doktorgradsstipendiat Sunniva Sørhus Eidsvåg som også har gått masteren og nå også underviser i tillegg til sin egen forskning, og logopedibauta professor Arve Asbjørnsen for å få en innsikt i logopediens verden.

Main content

Hva er en logoped? Hva gjør en logoped egentlig?

/nb/psyfa/97886/rehabiliterer-voksne-med-nevrologiske-lidelser

Sunniva: Logopeder arbeider med barn og voksne innenfor både helse-, forsknings- og utdanningssektoren. Arbeidet omfatter kartlegging og behandling/undervisning av språk-, tale- og kommunikasjonsvansker som for eksempel uttalevansker, stamming, lese- og skrivevansker, afasi (språkvanske etter hjerneslag) og utviklingsmessige språkvansker, i tillegg til stemmevansker og dysfagi (svelgevansker) hos både barn og voksne.

Vanskene kommer ofte sammen (komorbide) og kan forekomme sammen med andre vansker som for eksempel AD/HD, Downs syndrom og leppe-, kjeve- ganespalte. Det er derfor svært viktig for logopeder å arbeide tverrfaglig. Som logoped kan en arbeide i privat eller offentlig sektor, blant annet på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner, statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fagsentre og skoler. En kan også arbeide med forskning og utdanning innenfor akademia, blant annet som doktorgradsstipendiat og universitetslektor.

«Hva er språkvansker?»

Professor Arve AsbjørnsenSpråket er vår viktigste redskap for kommunikasjon. Gjennom at vi tillegger ord mening, og kan kommunisere ved å sette sammen ordene i bestemte rekkefølger til setninger som formidler hva vi har på hjertet på en måte som de som hører på oss forstår på samme måte som vi tenkte i utgangspunktet, kan vi kommunisere både konkrete meldinger og abstrakte tanker. Dette betyr at vi må skjønne hvordan lyder settes sammen til ord, hva ordene betyr, og hvordan vi skal sette sammen ordene til meningsfulle setninger, og kunne formidle om vi mener noe som pågår nå, har skjedd tidligere, eller vi antar skal hende i fremtiden. Vi må etablere ferdigheter til å uttale språklydene på en rimelig måte, som kalles artikulasjon, lære et ordforråd, eller vokabular, og kunnskap om grammatikk og kanskje også en porsjon pragmatikk for å kunne kommunisere effektivt og uten for mange misforståelser.

Sunniva og Arve: «Hva finnes av videreutdanning»?

Arve: Norsk logopedlag samt andre aktører tilbyr relevant etterutdanning, som enten kan være rettet mot behandling av spesifikke tilstander, eller kurs i bruk av tester og kartleggingsinstrumenter. Universitet i Bergen har imidlertid tatt initiativ til å samle utdanningsinstitusjonene og Norsk logopedlag for å utvikle en spesialistutdanning som en kan gå videre med etter avsluttet grunnutdanning. Det vil nok bidra til å styrke logopedien som profesjon, og også gi muligheter for «livslang læring» og kompetanseutvikling.

 «Hva gjør du når du tar en doktorgrad i logopedi?»

Sunniva: «Som Ph.D-kandidat innenfor logopedi har jeg en variert hverdag bestående av forskning, studentveiledning og undervisning. Forskningsprosjektet mitt omhandler statistisk språklæring, som beskriver mekanismer for hvordan språk tilegnes raskt og uten at vi er dette bevisst. Dette er en form for implisitt læring som blant annet er viktig når et barn skal lære å skille enkeltord fra en talestrøm (språksegmentering), grammatiske regler og ved ordinnlæring. I Ph.D prosjektet mitt har jeg komponenter både innenfor basalforskning og klinisk anvendelse av statistisk læring for å undersøke mekanismer som kan fremme statistisk læring, og også på kliniske implikasjoner av denne formen for språktilegnelse. Sistnevnte har vært sentralt i samarbeidet med og utvekslingen til Universitetet i Arizona (UoA). I tillegg til å videreutvikle sentrale elementer innenfor logopedien via forskningen, setter jeg også stor pris på å få ta aktivt del i utdanningen av nye logopeder. Jeg veileder studenter både individuelt og i grupper, samt har ansvar for undervisning av et logopediske emne. Som Ph.D-kandidat har jeg også deltatt på internasjonale konferanser og har fordypet meg i spennende fag på Ph.D-nivå ved UiB.»

 «Hva gjorde du før logopedimasteren og hvordan kom du inn på studiet, Sunniva?

Sunniva: Jeg har en bachelorgrad i generell psykologi fra UiB våren 2012. Etter endt mastergrad i logopedi i 2014 arbeidet jeg på Stavanger Universitetssykehus primært med kommunikasjonsvansker etter hjerneslag (afasi), men også med stemmevansker og svelgevansker både hos barn og voksne. Jeg er nå halvveis i en fire-årig Ph.D-grad ved UiB.

 

Sunniva har benyttet seg av utvekslingsmuligheten til University of Arizona (UoA) ved to anledninger, første gang i forbindelse med ferdigstillingen av masteroppgaven i logopedi våren 2014. Kan dere fortelle om samarbeidet med University of Arizona?»

Sunniva: Logopediutdanningen ved UiB har et tett samarbeid med kolleger ved UoA. Gjennom de siste årene har mastergradsstudenter ved UiB reist til Arizona, i tillegg til at logopediutdanningen ved UiB har tatt imot studenter fra UoA. Det har også ved flere anledninger blitt lagt til rette for at praktiserende logopeder som er tilknyttet UiB har reist på utveksling for å dele kliniske erfaringer og for å bygge nettverk.

Arve: Da vi begynte å utvikle fagplanene for logopedutdanningen ved UiB hadde vi allerede etablert forskningssamarbeid med flere fagmiljø ved University of Arizona, og særlig Instituttet for tale, språk og hørselsvitenskap (Department of Speech, Language and Hearing Sciences) var til svært god hjelp ved utformingen av fagplaner, og ansatte fra avdelingen bidro også i ulike sammenhenger med undervisning som vi ellers ikke hadde kompetanse til å dekke. I mer enn ti år har vi hatt en samarbeidsavtale med dem om utveksling for studenter og lærere. Utvekslingen har gått begge veier, og utvekslingsoppholdene har vært fra noen uker for å delta på kurs, til noen måneder for å delta i mer langvarige programaktiviteter. Vi har svært gode erfaringer med å bruke masteroppgaven som utgangspunkt for utveksling, og hvor rammen er pågående forskningssamarbeid mellom ansatte ved UiB og UoA. Pågående samarbeid mellom lærere og veiledere gir en flott kontekst for utveksling, siden vi fra begge sider er fortrolig med hvilke forventninger den andre parten har til disse aktivitetene, og vi kan raskt og «ubyråkratisk» orden opp om det er noen misforståelser på gang.

 «Hvordan er UiB sin logoped-utdanning ulik de andre»?

Arve: Det er kanskje verd å først si at det er en generell enighet om hva en logoped skal kunne arbeide med for å yte logopedtjenester i Norge. Det er etablert logopedstudier ved universitetene i Oslo, Tromsø og i Bodø (NORD), i tillegg til at NTNU tilbyr logopedutdanning som et videreutdanningstilbud, som er basert på egenbetaling. Fagstabene møtes jevnlig for å drøfte hvordan en skal angripe sentrale problemstillinger knyttet til læreplanen, slik at det er mange felles målsettinger og læringsutbytter. Norsk logopedlag, som er profesjonsforeningen for logopeder, er også aktivt med i disse drøftingene, slik at fagplanen er godt forankret også i behovet i arbeidsmarkedet.

Logopedstudiet i Bergen er imidlertid forankret i helsefagene, og har en klarerer helsefaglig profil enn de andre programmene.  Dette skyldes flere forhold. Den gangen vi startet opp var et krav fra departementet at vi måtte tilby et studieprogram som var ulikt det som allerede var etablert ved universitetet i Oslo. Vi hadde allerede etablert et godt forskningsmiljø for å studere hvordan hjernen bearbeidet språk som var forankret innenfor biologisk psykologi, og hadde gode samarbeidsrelasjoner til nevrologi og psykiatri. Dette var det et uttalt ønske om å utnytte i en ny utdanning. I tillegg var spesialpedagogikken ikke noe videre opptatt av det som kalles «evidensbasert praksis», men vi fant gode modeller for hvordan dette kunne komme inn i læreplanene i helsefagene. I tillegg så vi allerede på 90-tallet at den internasjonale trenden var at logopedi ellers i verden i stor grad var knyttet til medisinske og helsefaglige fakulteter, og hvor helsefaglige modeller for behandling og rehabilitering sto sterkt. Vi så også at kunnskap fra språkvitenskap, både fonetikk og lingvistikk, gav gode redskaper for å observere, beskrive og forstå hva som skjer med språket og kommunikasjonsevnen når ting ikke går helt som det skal.

Jeg tror vi i større grad enn de andre studiestedene også integrerer forskning i undervisningen, både for å styrke forskerkompetansen, men også for å styrke fundamentet for å kunne drive klinisk arbeid i henhold til prinsippene for «evidensbasert praksis»

I tillegg inkluderer vi studenter med mye mer heterogen kompetanse. Siden vi er definert som et helsefag, ser vi verdien av at studenter med helsefaglig bakgrunn i tillegg til de mer tradisjonelle pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene blir en del av studentgruppen. Denne tverrdisiplinære bakgrunnen er svært viktig for arbeidet i problem-basert læring-gruppene, som utgjør en sentral læringsarena i programmet, gjennom at gruppene kan settes sammen som tverrfaglige team. PBL-gruppen har som primæroppgave å lære studentene til å identifisere og løse aktuelle faglige problemstillinger, og er et viktig redskap for å bevisstgjøre studentene på egne læringsbehov og til å ta ansvar for egen læring.  Pbl-gruppene gir imidlertid også muligheter til å trene å ulike roller i samarbeid, som gruppeledelse, det å være referent, og til å ta felles ansvar for at gruppen fungerer etter hensikten. Slik metalæring gjør at studentene er godt rustet til å gå inn i yrkeslivet etter avsluttet studium.   Studentene blir veldig flinke til å analysere sin bakgrunn, og til å identifisere hvor de har mulighet for å styrke sin kompetanse fram mot å bli en dyktig logoped, noe mange tar med seg videre i ut i arbeidslivet.

Til slutt kan vi trekke frem TVEPS, tverrprofesjonell samarbeidslæring, som vi har vært en del av de senere årene. Her får logopedstudentene være med å løse aktuelle samfunnsutfordringer i tverrfaglige grupper med studenter fra andre profesjonsutdanninger

 

 

Vi håper å se deg som er interessert i å gjøre en forskjell i barn og voksnes liv og bidra til økt livskvalitet og rehabilitreing gjennom en intensiv og lærerrik utdanning som søker hos oss!

 

Info om programmet:

https://www.uib.no/studier/MAPS-LOG06

 

Info om søknad:

https://www.uib.no/studier/MAPS-LOG06/plan#opptakskrav