Home
Law, Politics and Welfare
Alumnusintervju

Trond Helland

Trond Helland fullførte sin mastergrad i 2019, og jobber nå som prosjektkoordinator og forsker ved Det psykologiske fakultet.

Main content

Jeg er veldig glad for å ha blitt utfordret til kritisk tenkning ukentlig, i de årene jeg var tilknyttet forskergruppen. Det er en erfaring jeg tjener godt på nå.

Hva skrev du om i masteroppgaven din?

Masteroppgaven min handlet om hvordan Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) vekter barn og foreldres rettigheter i omsorgsovertakelsessaker. Jeg undersøkte alle omsorgsovertakelsessakene som hadde vært vurdert av domstolen fra 1959 – 2016, for å se om/hvordan domstolens vurderinger har blitt endret over tid.

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som forsker og prosjektkoordinator ved Institutt for Helse, Miljø og Likeverd (HEMIL), på et prosjekt som heter «Confronting obsity: Co-creating policy with youth». Prosjektet har som mål å undersøke hvordan samfunnet kan legge til rette for at ungdom velger et sunt kosthold og en aktiv livstil. Det er et internasjonalt prosjekt som involverer 14 institusjoner. Min jobb i prosjektet er å være databankkoordinator, der jeg bl.a. følger opp all håndtering av data i hht. EUs regulativ.

I forskerdelen av stillingen jobber jeg nå mot å ta en doktorgrad. Doktorgradsprosjektet har arbeidstittelen «Changes in the Norwegian Child Protection System – an international demand? The Norwegian Child Protection System in an international context». Her fortsetter jeg arbeidet fra masteroppgaven og ser på hvordan EMD og andre internasjonale aktører er med på å påvirke endringer i det norske barnevernssystemet.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste er allsidigheten. I tillegg til å jobbe på CO-CREATE prosjektet og med ph.d., har jeg fått muligheten til å være med på andre store prosjekt. Jeg blir utfordret på nye områder jevnlig, noe som er med på å skape en spennende arbeidshverdag.

Hva var det beste med å delta i vår forskergruppe?

Hvor inkluderende den var. Vi ble sterkt oppfordret/utfordret hver uke til å komme med kommentarer til andres vitenskapelige arbeider. Som masterstudent følte jeg at jeg var inkludert på lik linje som stipendiatene og andre som er tilknyttet forskergruppen, altså at mine meninger ble like mye vektlagt som andres.

Hvordan får du bruk for erfaringene dine fra forskergruppen din i jobben du er i nå?

Jeg er veldig glad for å ha blitt utfordret til kritisk tenkning ukentlig, i de årene jeg var tilknyttet forskergruppen. Det er en erfaring jeg tjener godt på nå. I tillegg er det å kunne gi, og ta imot, konstruktiv kritikk på en skikkelig måte, en veldig nyttig erfaring.

Hva var det som gjorde at du valgte vår forskergruppe?

Marit Skivenes. Jeg kom fra kultursektoren og hadde planer om å fordype meg i organisasjonsteori og -ledelse. Etter første møtet med Marit Skivenes skjønte jeg at ikke ville la muligheten til å samarbeide med henne gå fra meg. Hun sa ja til å være veileder for meg på masteroppgaven. Etter å ha diskutert litt interesseområder, landet vi på barns rettigheter i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. På det tidspunktet hadde jeg ingen forkunnskaper om hverken barns rettigheter eller menneskerettighetsdomstolen. Det å sette seg inn i et nytt fagfelt krevde litt innsats de første månedene, men jeg har aldri angret. Det å ha hatt Marit Skivenes som veileder på masteroppgaven og senere å ha jobbet som vitenskapelig assistent for henne, har gitt meg erfaringer jeg ikke ville vært foruten.