Home
UiB Alumni Network

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Alumniportrett

Teresie Hommersand

Hva gjør du når du bor i Sør-Afrika, ønsker å minske ditt eget karbonavtrykk og skal hjem igjen til Norge? Da sykler du fra Cape Town til Nordkapp. Møt månedens alumn: Teresie Hommersand.

Månedens alumn
Photo:
Anne Gonschorek

Main content

Teresie Hommersand begynte på en utdanning i Australia, men fant ut at dette ikke var noe for henne. Løsningen ble å flytte til Bergen og ta en bachelor i utviklingsstudier før hun tok en master i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun husker studietiden sin på Det samfunnsvitenskapelige fakultet som svært givende.

– Det faglige var kjempespennende og jeg følte at det var med på å utvide horisonten min. Det som er fint med utviklingsstudier er at man blir terpet på å få nye perspektiver og hvor viktig det er å få med seg de ulike vinklingene som fins for å forstå noe, mimrer Hommersand. 

Dragningen mot det globale sør

Hommersand  har alltid hatt en dragning mot Afrika og det globale sør. Som en del av bachelorgraden sin fikk hun dra på utveksling i ett semester, men det var vanskelig å velge mellom Uganda eller Sør-Afrika. Valget ble til slutt UiBs samarbeidsuniversitet Makerere University i Uganda. Hommersand hadde dog ikke fått nok av utveksling og ba om å få enda et semester i Afrika.

– Jeg maste såpass mye at de i administrasjonen ble drittlei meg og de endte opp med å faktisk gi meg to semester med utveksling, sier Hommersand mens hun ler godt.

Da det var tid for å skrive masteroppgaven fikk hun tilbud om å jobbe på et prosjekt utenfor Cape Town gjennom en uformell utvekslingsavtale med University of Cape Town og UiB.  Hommersand ble værende i Cape Town hvor hun blant annet jobbet for klimadirektoratet i fylkeskommunen der.

Sluttet å ta fly

Teresie Hommersand har med årene blitt mer og mer engasjert for klima og miljø og gradvis redusert sitt eget karbonavtrykk. I 2012 tok hun et aktivt valg om å slutte å fly. Da valget om å fornye arbeidsvisumet i Sør-Afrika eller returnere til Norge kom, fikk Hommersand derfor et dilemma. Løsningen ble å begi seg ut på en utrolig reise og sykle hele veien fra Cape Town til Nordkapp.

– Jeg tenkte at sykkel var naturlig på grunn av det lave karbonavtrykket som en sykkel har. Jeg ville aldri syklet hvis ikke jeg bodde i Sør-Afrika og hvis ikke jeg hadde bestemt meg for å slutte å fly. Det føltes veldig rett for meg, sier hun.

Cape to Kapp

I 2017 begynte Hommersand på reisen som har tatt henne gjennom 25 000 kilometer og 24 land på en sykkel. Fra Sør-Afrika i sør gjennom flere afrikanske land og brennhete Sahara til Egypt nord i Afrika. Derifra fikk hun som første syklende kvinne spesialløyve til å sykle gjennom Suezkanalen. Fra Israel fikk hun sitte på med en seilbåt til Kypros og Tyrkia før hun syklet seg gjennom Balkan til Østerrike og Tyskland. Fra Danmark fikk hun skyss med enda en seilbåt til Sverige før hun til slutt kom hjem til Norge. Hommersand befinner seg nå i Lofoten. De aller fleste ville ikke engang vurdert denne ruten, men Hommersand er takknemlig for at hun har syklet nettopp denne ruten.

– Både før og underveis på reisen fikk jeg advarsler fra folk som egentlig ikke har peiling. Folk tror at man skal dø eller bli voldtatt hvis man reiser til et land som for eksempel Sudan. Men man blir ganske flink til å få god informasjon fra lokale om hvor man bør dra og ikke dra. Og bruker man sunn fornuft går det fint, forklarer hun.

Månedens alumn

Hommersand har syklet gjennom hele det afrikanske kontinentet.

Foto/ill.:
Teresie Hommersand

Den utrolige reisen

Det er helt umulig for Hommersand å velge ut et høydepunkt fra reisen sin. Hun har syklet gjennom Sahara-ørkenen i 50°C, teltet på saltsletter i Botswana, feiret jul 5000 moh. på Mt. Kenya, svømt ved stupet av Victoria Falls, stått på kanten av en aktiv vulkan, vært inne i verdens første og største pyramide, besøkt Petra og badet i Dødehavet. Hommersand trekker likevel møtene med menneskene som det aller største med reisen.

– Jeg har lært utrolig mye om land og kulturer, men også generelt om folk, menneskeheten og meg selv. Det at et vilt fremmed menneske bryr seg om deg er det vakreste som fins i verden. Selv om man ikke kan kommunisere verbalt er det helt fantastisk at folk viser omsorg og kjærlighet, sier hun.

Selv om planen var å telte gjennom hele reisen fant hun tidlig ut at uansett om hun spurte eller ei var folk villige til å slippe henne inn i hjemmene sine eller la henne telte i hagen.

Det at et vilt fremmed menneske bryr seg om deg er det vakreste som fins i verden. Selv om man ikke kan kommmunisere verbalt er det helt fantastisk at folk viser omsorg og kjærlighet

Månedens alumn

– Jeg har lært utrolig mye om land og kulturer, men også generelt om folk, menneskeheten og meg selv.

Foto/ill.:
Teresie Hommersand

The Elephant Highway

Før turen forberedte Hommersand seg grundig på hva hun skulle gjøre hvis hun møtte på ville dyr. Det fikk hun bruk for. Hun har hatt hyener luskende utenfor teltet sitt, men den mest skremmende opplevelsen kom på The Elephant Highway i Botswana. Hommersand forklarer at denne 200 km lange veien er kjent for sine mange elefanter og at hun ble advart mot å sykle på denne veien. Her kom hun for nærme en elefant som stod ved veikanten og den begynte å løpe etter henne.

– Jeg tror jeg aldri har syklet så fort i hele mitt liv. Hvis elefanten vil kan de drepe oss så man må bare følge elefantene sine regler, forklarer hun.

Et nedstengt Europa

Da pandemien traff sentral-Europa i 2020 fikk Hommersand sin hittil største utfordring. Hun beskriver perioden som mindre givende og på et tidspunkt sørget hun. Det å ikke lenger kunne treffe folk slik hun hadde gjort tidligere var et stort tap for henne. Hun tok smittevernet svært alvorlig og sluttet helt å spørre om å få telte i hager.  Ting som å skaffe seg vann, gå på do og lade mobilen ble plutselig stressmomenter.

Å komme hjem igjen

Det var ambivalent for Hommersand å komme hjem igjen til Norge. På en måte syns hun det er fint å dra til plasser hun er glad i, møte familie og venner og utforske Norge på vei mot Nordkapp. Samtidig er det veldig trist å tenke på at reisen snart er over. 

Hun vet enda ikke helt hva hun skal gjøre etter at hun har kommet frem til Nordkapp, men hun holder mulighetene sine åpne.

– Jeg har fått en dragning mot Berlin, så dersom en spennende klimajobb dukker opp der vil det være interessant. Men jeg vil være veldig interessert i en jobb i Norge også, legger hun til.

Promotere kjærlighet og klima

Hommersand sier at all kjærligheten hun har opplevd på reisen har satt dype spor i henne. Det er derfor viktig for henne å promotere denne kjærligheten. Dette gjør hun gjennom sine sosiale medie-kanaler.

– Selv om jeg først og fremst gjør dette for min egen del er det jo kjekt at folk kan følge med på reisen min og kanskje få nye perspektiver på mennesker i ulike land, kulturer, religioner osv., sier hun.

I tillegg til kjærligheten er det også viktig for Hommersand å få frem at det å redusere sitt eget karbonavtrykk ikke nødvendigvis betyr at man må begrense sin egen livskvalitet.

– Mange tenker at når man kutter noe så blir det et svar hull. Det å bestemme seg for å slutte å fly høres jo forferdelig begrensende ut, men det gjorde at jeg har fått den beste opplevelsen i mitt liv. Når man lukker en dør, må man jo åpne opp en annen, avslutter hun.

Månedens alumn

– Det å bestemme seg for å slutte å fly høres jo forferdelig begrensende ut, men det gjorde at jeg har fått den beste opplevelsen i mitt liv.

Foto/ill.:
Teresie Hommersand