Home
Faculty of Mathematics and Natural Sciences

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Marin klynge

Nytt rektorat introdusert til den marine satsingen

– Marin forskning har sterke fagmiljøer ved Universitet i Bergen. Vi ønsker å legge til rette for at vår marine forskning skal bli enda bedre, sier viserektor for innovasjon, satsinger og klynger Gottfried Greve.

Marin klynge
INFRASTRUKTUR: Fra venstre: Marin direktør Amund Måge, marin dekan Øyvind Fiksen, viserektor Gottfried Greve, overingeniør Jan Ove Wedaa ved stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB).
Photo:
Asbjørn Leirvåg/UiB

Main content

– Marin klynge viser tydelig at samlokalisering, god infrastruktur og gode bygg betyr mye for å bedre forskning, undervisning og innovasjon. Delekulturen som marin klynge står for er fremtiden.  Ved å dele forskningsinfrastruktur og bygg bringes forskere, studenter, næringsliv og offentlig sektor sammen. Det fremmer samarbeid, sier Greve.

Et innovasjonsdistrikt kjennetegnes ved at sterke forskningsmiljøer, verdensledende bedrifter, studenter, kapital og startups er samlet innenfor et relativt konsentrert område.

Et slikt innovasjonsdistrikt har vokst frem i området rundt Marineholmen, som fikk den ferske viserektoren for innovasjon, satsinger og klynger Gottfried Greve på besøk i september 2021.

Kostbar infrastruktur

Norge har god tilgang på marine råvarer som inneholder etterspurte proteiner, marine fettkilder, fôr og andre ting som utgjør råvarer til biokjemikalier. Gjennom forskning og innovasjon er det høye forventinger til å ta i bruk flere marine arter som dyreplankton, skjell, tang, tare og mesopelagisk fisk. Det er bred enighet om at alt forutsetter bærekraftige løsninger og tydelig regelverk.

Tverrfaglighet er begrepet som ofte blir brukt.

– Dessuten er det viktig at infrastruktur brukes optimalt. Slik infrastruktur går fort «ut på dato». Når infrastrukturen virkelig viser seg å være til nytte, er det langt lettere å forsvare fornyelse av den, understreker viserektor for feltet.

Et eksempel på kostbar infrastruktur er Marineholmen RASLab. Greve blir møtt av daglig leder Mark Powell, som forteller entusiastisk om vannbehandlingsanlegget som et verdensledende test- og kompetansemiljø for RAS-teknologi.

RASlab

RAS-ANLEGG: Mark Powell forklarer hvordan anlegget kan brukes til å teste ut nye løsninger med lavere risiko.

Photo:
Asbjørn Leirvåg/UiB

– Skal man teste ut ny teknologi, nye fôr-typer eller annet, er det alltid med en viss risiko. Fremfor å feile med mange hundre tusener av fisk, kan man feile med langt færre, forklarer Powell, og fortsetter.

– Ved å gjenbruke vannet i et lukket anlegg, oppnår man en rekke fordeler: Minimalt vannforbruk, ideelle vekstvilkår for fisken, ingen utslipp i fjorden og større kontroll med lakselus og fiskesykdom ved at vannet renses og kontrolleres. Det betyr mye både for miljøet og for fremtidens fiskevelferd.

Anlegget består av ulike moduler som kan bygges ut etter et fleksibelt system. Her kan landbaserte oppdrettere gjennomføre forskningsforsøk under kontrollerte forhold og i liten skala.

Slammet som samles opp gir muligheter for forskning på gjenbruk: Gjødsel, jordforbedring, medisinske formål og andre tenkbare områder.

Muligheter i dypet

Norsk kontinentalsokkel mer enn fem ganger så stor som fastlandet. Oljedirektoratet har i samarbeid med Universitetet i Bergen startet kartleggingen av de norske havmineralressursene. Stortinget har fulgt opp med lovarbeid, og i 2019 ble havbunnsmineralloven vedtatt. Loven åpner for leting og mulig fremtidig utvinning av mineralforekomster. Internasjonalt er prinsippet at kyststaten har eksklusiv rett til naturressursene.

Ægir

DYPHAV: Ægir kan brukes til forskning og kartlegging helt ned til 6000 meter under havoverflaten. Professor Rolf Birger Pedersen forteller om mulighetene for å utvikle ny undervannsteknologi i samarbeid med partnerne på Havobservasjonslaboratoriet.

Photo:
Asbjørn Leirvåg/UiB

Med store porter mot Puddefjorden, industrikai og nærhet til de de store forsknings- og utviklingsinstitusjonene i Bergen ligger Havobservasjonslaboratoriet. Her utvikles marin teknologi gjennom et tett samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Forsvarets Forskningsinstitutt, Høgskulen på Vestlandet, NORCE og Nansensenteret. Fra industrien deltar blant annet Equinor og Kongsberg Maritime.

Ny teknologi og nye metoder er viktig for å skaffe ny kunnskap, og for å drive forskning og næringsutvikling fremover. Samtidig krever stadig mer bruk av undervannsteknologi og fjernstyrte undervannsfarkoster høy kompetanse, både til drift, vedlikehold og ny teknologiutvikling.

I den store lagerhallen på Marineholmen utvikles, vedlikeholdes og repareres utstyr som fjern- og selvstyrte undervannsfarkoster, forankrede rigger og glidere, bøyer og undersjøiske observasjonsplattformer.

Greve blir oppdatert på tankegangen gjennom en kort introduksjon fra UiBs dyphavsekspert og professor i geovitenskap, Rolf Birger Pedersen.

Del av et større bilde

Det pågår et stort arbeid for å samordne målet om at regionen leder an for et bærekraftig hav. Havbyen Bergen-paraplyen skal fremme økt samhandling, attraktivitet, bærekraftig vekst og kompetanse i havnæringene med Bergen som sentral drivkraft.

Bakteppet for tankegangen følger internasjonalt arbeid. I 2018 tok daværende statsminister Erna Solberg initiativ til det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi.

I rapporten fra 2020 peker panelet på håp dersom vi forvalter havet bærekraftig ved å bevare mer natur, satse på bærekraftig verdiskaping og sikre rettferdig fordeling.

– Hvordan vil dere i rektoratet prioritere det marine feltet i den neste rektorperioden?

– Marin forskning har sterke fagmiljøer ved Universitet i Bergen. Vi ønsker å legge til rette for at vår marine forskning skal bli enda bedre. Ved Universitet i Bergen skal vi gå i gang med en vurdering av hvordan vi kan legge til rette for morgendagens forskning, sier Gottfried Greve.

– Hva tenker du om Havbyen Bergen-prosjektet?

– Havbyen Bergen er viktig for Bergen, vår region og Norge. Det er viktig at Universitet bidrar aktiv som forsknings- og utdanningsinstitusjon i Havbyen Bergen. Det har vi gode forutsetninger for, mener viserektor.

Havpanelet peker på muligheter for 40 ganger mer produksjon av fornybar energi, seks ganger mer sjømat, 12 millioner nye jobber og en fortjeneste på 15,5 milliarder dollar innen 2050.

Den samlede klimaeffekten ved utvikling av fornybar energi, økt sjømatproduksjon, grønn skipsfart, fangst og lagring av CO2 og bevaring og restaurering av marine økosystemer vil ifølge Havpanelet bidra med en femtedel av de reduksjonene i klimagassutslippene som er nødvendige for å nå 1,5-graders målet i Parisavtalen.

Marineholmen

KLYNGEN: Fra venstre Øyvind Fiksen, Gottfried Greve og adm.dir Tor Instanes i GC Rieber Eiendom.

Photo:
Asbjørn Leirvåg/UiB
Tilknyttet innhold