Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny doktorgrad

Realitet og proforma – Eit bidrag til læra om grensa mellom livs- og dødsdisposisjonar

Camilla Haukeland Olsen disputerer 9.12.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Realitet og proforma".

Main content

For ein komande arvelatar kan det på eit eller anna tidspunkt i livet bli aktuelt å tenke på kva som skal skje med det ein kjem til å etterlate seg. Ein arvelatar kan ha forskjellige tankar om korleis arven etter hen skal fordelast. Kanskje ein ynskjer ei rettvis fordeling til barna, kanskje ein ynskjer å tilgodesjå ein ny samlivspartnar eller kanskje ein ynskjer å gje alt ein eig til ein organisasjon.

For gåver og avtaler som inngåast i levande live, står ein som hovudregel fritt til å råde på kva måte ein vil over det ein eig. Men dersom ein disposisjon går ut på å råde over det ein let etter seg når ein døyr, typisk ved eit testament, står ein ikkje like fritt. For at testamentariske disposisjonar skal vere gyldige, må dei overhalde krava i arvelova. Dette gjeld mellom anna formkrav og livsarvingars rett på pliktdelsarv, jf. arvelova § 50.

Fordi det er ulike reglar som gjeld for gåver og avtaler gitt i live (livsdisposisjonar) og testamentariske disposisjonar (dødsdisposisjonar) oppstår det stundom behov for å ta stilling til spørsmålet om ein disposisjon er ein livsdisposisjon eller ein dødsdisposisjon.

Hovudproblemstillinga i avhandlinga er korleis ein går fram for å ta stilling til om ein disposisjon skal klassifiserast som ein livs- eller dødsdisposisjon. Dette forsøkast besvart gjennom analyser av mellom anna høgsterettspraksis. Det er eit mål med avhandlinga å bidra til auka forståing for korleis ein resonnerer i saker der spørsmålet er ein om disposisjon er ein livs- eller dødsdisposisjon.

Eit hovudfunn i avhandlinga er at spørsmålet om grensa mellom livs- og dødsdisposisjonar kan minne om spørsmålet om ein avtale er proforma, slik vi møter i avtaleretten og beslagsretten. Det påvisast at proformasynspunkt kan gjere det tydlegare kva grensa er: Ein disposisjon kan ikkje berre vere formelt gjort, den må også ha eit reelt innhald i arvelatars levetid.

Personalia

Camilla Haukeland Olsen (f. 1987) har master i rettsvitskap frå Universitetet i Bergen (2012). Haukeland Olsen har tidlegare vore universitetslektor, før ho i januar 2013 vart tilsett som stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Frå hausten 2021 har ho vore tilsett som juridisk rådgjevar i Barneverntenesta i Bergenhus og Årstad.