Norsk målføresynopsis tatt opp som Norges dokumentarv

– Jeg er veldig stolt over at arkivet blir en del av Norges dokumentarv. Dialekter er en del av den norske identiteten, og dette er et arkiv over vår felles språkhistorie. Innsamlingene gir et helt unikt innblikk i det norske dialektmangfoldet, sier rektor Margareth Hagen.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-program. Der finner man de mest unike og uerstattelige kulturarvkildene i Norge.

- Det er veldig stas for oss at et arkiv fra UiBs spesialsamlinger er tatt inn i Norges dokumentarv. Det ligger en enorm forskningsinnsats bak dette arkivet over flere tiår, og det brukes fortsatt aktivt av studenter og forskere, sier avdelingsdirektør ved Universitetsbiblioteket, Maria-Carme Torras Calvo.

Kjempedugnad

Samlingen består av talemålsdata fra 1900-tallet, og inneholder uttale av rundt 1500 ord og fraser fra hele Norge. Samlingen gir et unikt innblikk i og dokumentasjon av utviklingen av de Norske dialektene.

- Norsk målføresynopsis er verdifullt arkiv. Det er unikt at det dokumenterer norske dialekter fra nord til sør i landet, sier Torras Calvo.

Synopsisen ble laget for å skape et såkalt dialektatlas for norsk - en samling av kart som viser utbredelsen av dialekttrekk (som skarre-r og tjukk l) og -grenser i de norske dialektene. Innsamlingen ble gjort mellom 1950- og -70 med utgangspunkt i Johan Storms kortere ordliste fra 1882. Når forskere og studenter reiste rundt og intervjuet informanter ble det lagt vekt på at folk skulle si ordene akkurat slik de brukte dem i dagligtalen sin. Dette ble notert ned i notatbøker, som siden ble samlet sammen og systematisert inn i protokollene.

- Det var en kjempejobb! I praksis var det et eneste stort, nasjonalt dugnadsarbeid. Felt- og forskningsarbeidet ble utført av ansatte og studenter ved Norsk målførearkiv, og ofte var de studenter som skrev oppgaver om egen hjemdialekt, sier Norsk Ordbokredaktør, Gyri Smørdal Losnegård.

Tilgjengelig for folk flest

Språksamlingene har i senere tid prioritert å utvikle synopsisen digitalt og gjøre den tilgjengeleg for søk på nett.

- Slik sikrer vi at den ikke bare skal være en museumsgjenstand framover, men også en bruksgjenstand, og det er nå mulig å søke i dem både for forskere og for folk flest, sier Smørdal Losnegård.

Hun kjenner til flere språkforskere som bruker samlingen fast i sitt arbeid, blant annet for å undersøke dialektendringer. Men hun tror også at mange språkentusiaster finner glede i samlingen.

- Nordmenn generelt er språkinteresserte og glade i dialekter, og mange vil nok synes at dette er en interessant samling både rent historisk og som en sammenligning til dagens talemål, sier hun.