Evaluering av kjennskap til nasjonal handlingsplan mot spilleproblemer

Sett under ett viser resultatene fra undersøkelsen at selv om Nasjonal handlingsplan er kjent for flere, er det trolig et behov for en mer målrettet og effektiv distribusjon av planene. Det kan være særlig viktig å sikre at handlingsplanene ikke bare når ut til de riktige fagmiljøene, men også at de formidles på en måte som oppmuntrer til aktiv anvendelse og forståelse. Resultatene viser en betydelig mangel på kjennskap, oppmerksomhet og engasjement rundt de to siste nasjonale handlingsplanene mot spilleproblemer i kommunene, fengslene og behandlingsinstitusjonene i Norge.

Over halvparten av kommunene var ikke kjent med handlingsplanen, og mange hadde ikke satt seg inn i den. Dette kan tyde på at handlingsplanen ikke oppfattes som relevant eller viktig nok, eller at informasjonsstrategiene ikke er effektive. Kun 5 % av kommunene har integrert handlingsplanen i sine helseplaner, og få kommuner har iverksatt konkrete tiltak mot spilleproblematikk. Mange kommunalt ansatte har begrenset kunnskap om temaet, og manglende kompetanse er en stor utfordring. For å styrke arbeidet mot spilleproblemer, er det nødvendig med bedre forankring av tiltak i kommunale strategier, økt samarbeid med eksterne aktører og en aktiv innsats for kompetanseheving.

Resultatene viser at selv om 73,6 % av behandlingssteder for rus og avhengighet kjenner til Nasjonal handlingsplan mot spilleproblemer, har kun 11,1 % satt seg godt inn i den. Andelen institusjoner som tilbyr behandling for pengespillavhengighet har økt fra 37 % i 2016 til 79,2 % i 2023. Likevel er behandlingen konsentrert i få institusjoner, og mange steder behandler få pasienter. Det totale antallet pasienter i behandling har falt, og det er behov for økt kompetanse på feltet. Økt formell utdanning og spesialisert praksis er positivt, men mange institusjoner håndterer spilleproblemer som en del av bredere avhengighetsbehandling. Det er også behov for økonomisk rådgivning som en del av behandlingstilbudet.

Nasjonal handlingsplan mot spilleproblemer har i liten grad nådd ut til kriminalomsorgen. Ingen av respondentene kjente til handlingsplanen. Det er viktig å utvikle strategier for bedre informasjonsformidling og økt motivasjon blant relevante aktører, spesielt i kriminalomsorgen, hvor det er høyere forekomst av spilleproblemer blant innsatte.

Spilleproblematikk blant innsatte i norske fengsler kartlegges eller håndteres ikke systematisk. Kun 28 % av fengslene har et behandlingstilbud for innsatte med spilleproblemer. Mangel på kompetanse blant ansatte er en stor utfordring. Det er viktig å prioritere identifisering og håndtering av spilleproblemer, da disse ofte koeksisterer med annen problematferd som økonomisk eller voldelig kriminalitet. En systematisk tilnærming til kartlegging, kompetanseheving og behandlingsmuligheter vil styrke kriminalitetsforebyggende arbeid og rehabilitering av innsatte.