Fagstrategi russisk

UiB, har det siste tiåret lagt stor vekt på å styrke studentenes teoretiske kunnskaper og oppøve ferdighetene deres i kritisk refleksjon og analyse – en fagstrategi som vil bli videreført både i og utover den treårsperioden denne strategiplanen gjelder for.

Ressursmessig har hovedvekten ligget på språkemnene. Siden det tar tid å bygge opp språkkunnskaper i “fjerne” fremmedspråk, og studenter som begynner på faget uten forkunnskaper i språket ikke er i stand til å lese avansert faglitteratur eller formulere akademiske tekster på russisk før et godt stykke ut i studiet, er det russiskspråklige primærpensumet blitt supplert med litteratur som kan leses i oversettelse, samt et noe mer omfattende teoretisk sekundærpensum på norsk og engelsk.

I historie-, kultur- og litteraturemnene RUS121, RUS131 og RUS253 har disse omleggingene gjort det mulig å utvide og kontekstualisere studentenes fagkunnskaper, men også å gå mer i dybden i fagstoffet. Slike grep har dessuten medvirket til å styrke fagets generelle målsetning om studentaktiv undervisning. Studentene våre får tilbud om å skrive flere oppgaver enn før, og de deltar mer aktivt i timene.

Å opprettholde en god balanse mellom tilegnelsen av hhv. fagstoff og det russiske språket er imidlertid utfordrende. I emnet RUS121 ble kravet om russiskkunnskaper fjernet i 2017. Fordelen med dette er et bedre historieemne og at emnet tiltrekker seg enkeltemnestudenter. I litteraturemnene har det russiskspråklige pensumet blitt tillagt noe mindre vekt og er nå i relativt begrenset grad knyttet opp mot obligatoriske aktiviteter og vurderingsformer. Dette er utfordringer vi er bevisste på og vil arbeide videre med fremover.

Så langt har den teoretiske og praktiske tilegnelsen av det russiske språket likevel vært godt ivaretatt, i BA-programmet gjennom de språklige emnene RUS120, RUS130, RUSPZ132, og RUS240. Her har de russiske språkpedagogene bidradd tungt til å opprettholde en systematisk oppbygging av russiskstudentenes språkkompetanse og til studentaktiv undervisning, bl.a. gjennom grammatiske øvinger og muntligtrening i grupper. Etter at fagets toerstilling ble avviklet sommeren 2025, og språkpedagogstillingene blir trukket inn f.o.m. høstsemesteret 2026, står faget vårt ved en korsvei der vi vil måtte gjøre tunge faglige og ressursmessige prioriteringer. Dette vil vi komme tilbake til, men først mer om noen retningsvalg fagmiljøet tok for snart fire år siden og ønsker å videreutvikle.

Ukraina-satsingen og reperspektiveringen av russiskfaget
Fagmiljøet i russisk ved UiB har siden 2022 arbeidet aktivt med å reorientere russiskstudiet for å tilpasse seg de endringene i kompetansebehov som Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har tydeliggjort. Vi har gjort viktige endringer i emner som handler om russisk historie (desentraliserte perspektiver på Russland som imperium), litteratur (emnefokus på litteratur og imperium), kultur (fokus på sammenhenger mellom politikk, kultur og softpower) og språk (økt fokus på østslaviske dialektkontinuum, språklig mangfold, språkpolitikk) m.m. Denne typen tiltak er del av en global trend innenfor fagområdet som kan summeres under begrepet «dekolonisering». Utover dette reperspektiveringsarbeidet har vi også startet utviklingen av et nytt emne i bachelorgraden i russisk som i sin helhet handler om Ukraina (med foreløpig emnekode UKR133: Ukraina: Historie, samfunn, litteratur, 10 stp.), som etter planen skal tilbys fra høsten 2026, og som kan være aktuell for flere emnepakker ved IF.

Satsningen på Ukraina, som også gjenspeiles i fagets brede formidlingsaktivitet og systematiske kompetansebygging hos ansatte, er noe vi ønsker å videreføre, i første omgang gjennom et EVU-utviklingsprosjekt med Ukraina-emner som det søkes midler til HK-dir for å gjennomføre under UA-KOMP-programmet 2025–2027. Her planlegges blant annet UKR133 utviklet til et fullverdig nettilbud (med foreløpig emnekode UKR633) i tillegg til andre Ukraina-relaterte mikroemner, kompetansebyggende tiltak og formidling. Vi håper at Ukraina-emnene utover å nå nye målgrupper (frivillige organisasjoner, forvaltning og myndigheter) vil virke rekrutterende til våre BA- og MA-programmer. For å styrke Ukraina-kompetansen i fagmiljøet vil vi, dersom muligheten gir seg, prioritere Ukraina ved en evt. PhD-utlysning. Den ideelle PhD-kandidaten vil også har høy kompetanse i russisk språkinnlæring, noe faget vårt vil ha stort behov for fremover.

Ressurssituasjonen, studieporteføljen og andre fagstrategiske planer
Når det gjelder ressurssituasjonen, vil bortfallet av språkpedagogstillingene og toerstillingen innebære at vi mister rundt en tredjedel av de drøye 3000 arbeidstimene faget de siste årene har brukt på undervisning (inkludert forberedelsesfaktorer, retting, vurdering, veiledning fagkoordinatorvervet o.a.). Dette er et betydelig kutt som vil få store konsekvenser for fagets studieportefølje. Russiskfaget vil dessuten stå igjen uten den morsmålskompetansen og spesialkompetansen i praktisk språkinnlæring språkpedagogene hadde.

Som følge av studieporteføljeprosjektets krav om minst ett fellesemne, vil BA-studentene våre ikke lenger kunne velge mellom utenlandsemnet RUSPZ132 og SEK100/600. For å gi plass til SEK og Ukraina-emnet i bachelorgraden, har programstyret dessuten vedtatt å legge ned litteraturemnet RUS131. Med disse endringene vil det fra høsten 2026 inngå tre emner à 10 stp. i bachelorprogrammet vårt der det ikke kreves russiskkunnskaper, noe som tilsvarer et semesters fulltidsstudium.

Disse endringene reiser flere viktige spørsmål:

1. Er det mulig å kompensere for bortfallet av språkpedagogstillingene og i så fall hvordan?
2. Hva kan gjøres for å styrke russiskstudentenes ferdigheter i skriftlig og muntlig russisk, helst uten at dette går på bekostning av andre viktige læringsmål?
3. Hvor kan det foretas kutt som i minst mulig grad rammer undervisningskvaliteten?
4. Vil vi som følge av omlegginger og nedskjæringer i fagets studietilbud måtte nedjustere fagets forventninger til språklig studieutbytte og senke kravene til aktiv språkbeherskelse?

Det viktigste tiltaket som vil bli iverksatt for å bøte på tapet av språkpedagogstillingen og styrke studentenes ferdigheter i russisk, er tilbud om to studieopphold i Kasakhstan. Det ene er et anbefalt intensivt 4-ukerskurs ved Narxoz University i Almaty, som vil kunne tas som frie studiepoeng etter andre semester f.o.m. sommeren 2026. Vi arbeider p.t. med å avklare hvor mange stp. dette kurset vil kunne forhåndsgodkjennes med av HF, samt hvilken støtte Lånekassen vil kunne gi. Det andre utenlandsoppholdet er et helt semesters utveksling (à 30 stp.) ved Al Farabi Kazakh National University i BA-studentenes 4. semester.

Siden disse tilbudene, bl.a. pga. støtteordninger, primært vil være rettet mot bachelorstudentene, undersøker vi også mulighetene for deltakelse i mer kortvarige utvekslingsopplegg som Erasmus+-ordningen BIP. Russiskfaget tiltrekker seg også studenter som ikke har mulighet til et utenlandsopphold, og også disse må vi kunne gi et tilfredsstillende tilbud. Vi oppfordrer studentene våre til deltagelse i språktandem (STEP, Tandem.net o.l.) og utforsker dessuten hvordan praktisk språkbeherskelse kan støttes av språkapper som Babbel, Mondly, Duolingo, Memrisa og LanguaTalk.

Aktive språkferdigheter utvikles over tid, gjennom kontinuerlig eksponering og praksis. Selv om KI kan gi nyttige tilskudd til oppbyggingen av aktiv språkbeherskelse, er behovet for jevnlig off-line kommunikasjon med morsmålsbrukere essensiell. Vi undersøker mulighetene for å kunne be studenter med russisk som første- eller andrespråk som får fritak fra obligatorisk oppmøte, om å gi medstudenter uten forkunnskaper muntligtrening i kollokvie- eller seminargrupper.

I en tid da digitale oversettelsesverktøy er allestedsnærværende, er behovet for å arbeide med oversettelse og akademisk skriving i klasseromssetting, uten digitale hjelpemidler, større enn noensinne, siden arbeid uten slike hjelpemidler i størst grad fremmer egen læring. I lys av dette er det svært uheldig at opplæringen også i skriftlig russisk, i stadig høyere grad vil måtte foregå utenfor klasserommet, på BA- så vel som MA-nivå.

Det hersker ingen tvil om at russiskprogrammenes sterkt begrensede timeressurser vil måtte fremtvinge en reorientering i måten vi underviser på. Hvor og hvordan timekuttene kan foretas uten at det rammer studiekvaliteten i for høy grad, er det for tidlige å svare på. Her vil vi måtte prøve oss frem og evaluere underveis. Som den eksterne programsensoren for russiskprogrammene påpekte i sin seneste rapport, vil vi kanskje måtte åpne opp for generell KI-bruk i både undervisning, oppgaveskriving og vurdering – justere kravene til aktiv språkbeherskelse og heller prioritere å styrke passive språkferdigheter som lytteforståelse og tekstproduksjon med lovlig bruk av alle hjelpemidler.