Home
History

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Temaomtale HIS101

Oversikt over eldre historie

Mellomaldermåleri av Aleksander den store som slest smot store rotter og flaggermus
Mellomaldermåleri av Aleksander den store som slest mot store rotter og flaggermus.
Photo:
discardingimages.tumblr.com / British Library

Main content

Emnet skal gi oversyn over lange utviklingslinjer og sentrale historiske problem fra antikken fram til om lag 1750. Historisk kunnskap er en forutsetning for å forstå mennesket og samfunnet rundt oss.

Ambisjonen er å gi studenten redskap til at forstå samfunn generelt sett. Derfor blir det i et visst omfang trukket linjer til andre samfunn til forskjellige tider og forskjellige steder i verden, og studenten oppfordres til selv å gjøre flere slike sammenlikninger. I pensum er et stort utvalg av kilder. Det er viktig å merke seg hvorledes kilder og kildekritikk blir brukt til å diskutere sentrale problemstillinger.

HIS101 er delt inn i to deler. Under kan du lese om hver enkelt del.

Antikkens historie

Over hele verden la de første sivilisasjonene rammene for senere historisk utvikling. I perioden fram til cirka 650 etter vår tidsregning ble grunnlaget lagt for mange av trekkene som fortsatt i dag skiller ad og knytter sammen ulike deler av verden, så som ulike systemer for matproduksjon, de store verdensreligionene, tanker rundt om ledelse og samfunnsstyre, samt ulike språkområder.

I vestlig selvforståelse står antikken sentralt. Begreper som demokrati, oligarki, republikk, diktatur og imperium har alle deres opprinnelse i den gresk-romerske sivilisasjonen, og antikken har opp gjennom Europas og Amerikas historie blitt brukt som en mangfoldig referanseramme i vitenskap, kunst, arkitektur og litteratur. Begrepet ”antikken” vil imidlertid bli definert langt bredere enn bare den gresk-romerske verden, både kronologisk og geografisk. Middelhavets kulturer var tett knyttet sammen med Midtøstens statsdannelser fra bronsealderen og fremover.

Menneskets historie kan så langt, med de helt brede pensler, forklares med 4 store sprang, hvor hvert trinn bygger på det foregående:

  1. Den kognitive revolusjon i eldre steinalder, hvor homo sapiens tok i bruk symboler for å organisere sin virkelighet (muligens så tidlig som 100.000 år siden).  I de mest komplekse samfunn, overskygger menneskenes symbolproduksjon (skrivning, tale, ritualer, kalkulasjoner, design, kunst, etc.) den materielle produksjon (mat, gjenstander, reparasjoner, etc.)
  2. Jordbruksrevolusjonen i yngre steinalder (fra ca. 11.000 år siden), hvor mennesket gikk fra nomadisme, jakt og sanking til bofasthet, jordbruk og etter hvert fedrift. Antikkens, middelalderens og opplysningstidens mennesker levde alle i jordbrukssamfunn, hvor andelen av befolkningen som ikke var direkte involvert i produksjon av fødevarer, var svært liten og den viktigste innsatsfaktoren var muskelkraften til dyr og mennesker.  Dette preget alle sider ved samfunnslivet.
  3. Den urbane revolusjon i bronsealder (fra ca. 4000 f.v.t.), hvor det oppstår komplekse samfunn med omfattende arbeidsdeling, spesialisering, befolkningskonsentrasjon, monumentalbygning, vitenskap og skrift, med andre ord statssamfunn og sivilisasjon. Dette ser vi først langs de store elvene Eufrat og Tigris (Mesopotamia/ Irak), Nilen (Egypt), Indus (India og Pakistan), Yangtze og Den Gule Flod (Kina) Etterhvert sprer imidlertid fenomenet seg til områder utenfor elvedalene, som for eksempel den minoisk-mykenske sivilisasjon i Hellas fra ca. 2000 f.v.t. Overgangen til det lettere tilgjengelige og langt mindre kostbare jernet i redskaps og våpenproduksjon fra ca. 1100 f.v.t., førte både til at mindre politiske enheter i den økonomiske periferien kunne oppnå selvstendighet, og at langt større hærer kunne utrustes og mobiliseres. Resultatet ble oppkomsten av de fønikiske, etruskiske, latinske og greske bystatene i Middelhavsområdet, og de store jernalder-imperiene, som det neoassyriske riket, perserriket, de hellenistiske storrikene og Romerriket.
  4. Den industrielle revolusjon: Fra 1800-tallet og utover (HIS102) ble jordbrukssamfunnet erstattet av et industrisamfunn: Kun en liten del av befolkningen drev med fødevareproduksjon, og maskiner drevet av fossile brennstoff erstattet rå muskelkraft og mangedoblet produksjonskapasiteten.

Vi skal konsentrere oss om konsekvensene av jordbruksrevolusjonen og den urbane revolusjon for samfunn i Europa, Asia og Nord-Afrika fram til arabernes erobringer på 600-tallet. Vekten vil ligge på middelhavsområdet og Midtøsten, men også andre deler av verden vil bli diskutert. Geografi, klima og økologi setter rammene for de forskjellige måter å organisere antikkens landbruk på, med hensyn til bruksstørrelser, organisering av arbeidskraft (slave/fri), teknologi, arbeidsrytme, markeder og risiko. Tilsvarende er viktig i handels og håndverkssektoren, hvor produktivitet, investeringsbehov og ideologi (agrare/urbane idealer) også blir sentralt.

Vekselvirkningen mellom den økonomiske basis og samfunnets sosiale, politiske og kulturelle overbygning på den ene siden, og forholdet mellom individ, familie, nettverk og stat på den andre siden er hovedtemaene i pensum og undervisning. Ambisjonen er å gi studenten noen redskaper til å forstå kollektiv menneskelig atferd generelt, og bruke komparasjon til å belyse både likheter og forskjeller mellom ulike systemer og sosiale arenaer.  I denne analysen veksler vi mellom et mikroperspektiv (det enkelte samfunn, de enkelte begivenheter) og et makroperspektiv (hele antikkens verden og lange linjer i den historiske utviklingen).

Perioden 500-1750

Perioden 500 til 1750 dekker middelalderen og det som blir kalt tidlig moderne tid. I motsetning til den ofte kunstige delingen mellom middelalder og tidlig moderne tid rundt år 1500, ønsker vi i større grad å behandle perioden under ett. Grunnene til dette er flere, men de mange tematiske likhetene og kontinuitetslinene er viktige moment. Dette kommer klart frem gjennom de seks tematiske kategoriene som vil bli nyttet i tilnærmingen til perioden: (1) stat og imperiedanning; (2) økonomi og samfunn; (3) byer og urbanisering; (4) kommunikasjon og nettverk; (5) religion og religiøse institusjoner; (6) kultur og vitenskap. Tilnærmingen til perioden søker også å sette europeisk og norsk historie inn i global rammer og perspektiv. Videre er målet å gi studenten verktøy til å analysere samfunn komparativ i tid og rom.

1. Stat og imperiedanning

Perioden begynner med oppdelingen av den samlede middelhavsverden som fullføres med arabernes erobringer på 600-tallet, men hovedvekten legges på konsolideringen av stat og kirke i de sentrale delene av Europa fra 900- og 1000-tallet og utover. En sentralmakt ble bygget opp over større områder, samtidig som grensene mellom disse områdene ble trukket klarere opp. Det legges videre vekt på begynnende byråkratisering, veksten i offentlig rettshåndhevelse, militærmaktens utvikling og problemet med maktfordeling, som særlig kommer til uttrykk i forsøkene på å begrense kongens makt gjennom parlamenter og stenderforsamlinger fra 1200-tallet og utover.

1500-tallet innledes med reformasjonen og militære revolusjoner. Konkurransen mellom statene ble mer intens. På det ytre plan resulterte dette i at prinsippet om maktbalanse slo gjennom. Mens den militære revolusjon dannet grunnlaget for de store ”krutt-imperiene”, som Osmannerriket i Midtøsten og middelhavsområdet og Stormogulens rike i India, ble resultatet i Europa at alle forsøk på dominans fra en stats side ble møtt med en allianse av de konkurrerende statene. Innad bidrog konkurransen til økt byråkratisering og sentralisering. Klarest kommer denne sentraliseringen til uttrykk i eneveldet.

2. Økonomi og samfunn

I det lange perspektivet hadde Europa stor befolkningsvekst fram til midten av 1300-tallet, men da skjedde en plutselig og kraftig nedgang, fulgt av perioder med stagnasjon. I emnet diskuteres årsakene til befolkningsendringene: pest, klimaforverring og kombinasjonen av kriger og høy beskatning. 80-90 prosent av befolkningen bodde på landet og livnærte seg av jordbruk. Over de enkelte husholdene finner vi en organisasjon i territorielle enheter som gods, landsby og spredt bosetning, for eksempel gården. En del av jordbruksproduksjonen ble trukket ut av disse kollektivene, vesentlig i form av jordleie til grunneierne og skatt til staten. Godsøkonomi og landsbyfellesskap blir to sentrale begreper i utforskingen av jordbruk og sosial struktur.

Fra rundt 1500 var veksten på nytt allmenn i Europa. Hva var de grunnleggende trekk ved næringsgrunnlag og sosial struktur i eldre agrarsamfunn? Mangfoldet i samfunnsforhold og utviklingslinjer innenfor Europa vil bli understreket. Norge er således et eksempel med flere særtrekk sammenliknet med kontinental-Europa.

3. Byer og urbanisering

Den sterke byveksten ca. 950-1300 blir studert på bakgrunn av den alminnelige befolkningsutviklingen og forholdene i jordbrukssamfunnet. Byer var aldri fraværende i Europa, men fra 900-tallet ble de både flere og større. I denne første bølgen av europeisk bydannelse må vi plassere de fleste norske og skandinaviske byene. Etter hvert ble de europeiske byene motorer i den økonomiske utviklingen, og ved maritim ekspansjon sikret europeerne seg et overtak i den internasjonale handelen. Det er også et poeng å gripe det som særkjenner bysamfunnet og bystyringen.

Byenes og handelen i Europa stilling styrket særlig fra 1500-tallet og utover, også uavhengig av den europeiske ekspansjonen. I Middelhavsområdet skapte for eksempel ullhandelen økte muligheter for kapitalakkumulasjon og vekst i finansinstitusjoner, og i landene omkring Østersjøen og Nordsjøen hadde handelen med tekstiler, fisk, korn og tømmer lignende virkninger.

4. Kommunikasjon og nettverk

Kommunikasjon er et stort og mangfoldig tema som i prinsippet inkluderer hele spekteret av kommunikasjonsmåter som på ulike måter binder sammen individ, grupper og institusjoner. Fokuset vil for det første være på fremveksten av en skriftkultur og følgene av nye nettverk basert på skrift. Skrift og skriftbruk var aldri fraværende i perioden, men gjør seg gjeldende på stadig flere områder fra 1100-tallet. En nyskapning fant sted i 1455, med oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Med denne nye teknologien var det mulig å spre informasjon til langt flere, og ikke minst, etablere mer stabile nettverk enn det som var tilfellet i en kultur basert på håndkopierte manuskript.

En andre hovedkomponent er handel og handelsnettverk – og da med et særlig fokus på de store oppdagelsene fra slutten av 1400-tallet. Til rundt 1600 var ekspansjonen en iberisk (Portugal og Spania) sak. I Afrika og Asia tok derimot ekspansjonen form som handelsimperium basert på flåtemakt og støttepunkter på land. Den økonomiske basisen var likevel felles: handel med ekstremt verdifulle varer, vesentlig krydder og edelmetall. Etter 1600 involverte flere andre europeiske kyststater i ekspansjonen. Den sterkeste kontakten og utnyttingen knyttet seg til de vestindiske øyene hvor det ble skapt en plantasjeøkonomi for produksjon av luksusvarer som sukker, tobakk og kaffe og på massiv overflytting av slavearbeidskraft fra Afrika.

5. Religion og religiøse institusjoner

Religion er en fundamental komponent i alle kjente sivilisasjoner, og i vår periode i Europa er det kristendommen som gradvis blir den dominerende religionen. Denne utviklingen skjer gradvis fra 300-tallet til rundt 1200, da langt det meste av kontinentet må bli regnet som kristent. Hånd i hånd med kristningen gikk utbyggingen av institusjoner og en kristen infrastruktur, med paven på toppen. Pavedømmets nye maktposisjon førte til en rekke konflikter, med investiturstriden på 1000-tallet som den første.

Reformasjonen, som utspilte seg nesten 500 år senere, var også en reaksjon på pavedømmet. Martin Luthers 95 teser, lansert i 1517, var nemlig et oppgjør med en rekke sider ved både pavedømmets fremtoning og den katolske kristendommen. Luther personifiserte for mange den protestantiske reformasjonen, men var bare en liten brikke i en storstilt omkalfatring av både religion og politikk i tiden etter 1500.

6. Kultur og vitenskap

Den viktigste høyere utdanningsinstitusjonen i Europa den dag i dag, universitetet, oppstod i middelalderen – med universitetet i Paris som det første grunnlagt i 1215. Universitetet oppstod ikke i et vakuum, men hadde sin forutsetning i en parallell og storstilt vekst i utdannelse og skriftbruk fra rundt 700 og fem hundre år fremover. I denne perioden ble en rekke tema som senere skulle få sin institusjonaliserte plass innenfor universitetet praktisert av mer uformelle, men likefult, dynamiske miljø av lærde. Grammatikk, logikk og retorikk – og noe senere, aritmetikk, geometri, musikk og astronomi – er emner som gir innhold til ”kultur og vitenskap”.

Ord som renessanse og revolusjon benyttes ofte på endringene innen kunst og vitenskap i Europa fra 1400-talet. Renessanse viser til «gjenføding» av den greske antikkens tenkemåter og filosofi og manifesterte seg i kunst, kultur, arkitektur, politikk og vitenskap.  Men hvor omfattende og utbredd var inntaket fra antikken? Gjaldt det i større grad særlige områder og innenfor enkelte fagfelt og samfunnsgrupper.  Graden og omfanget av renessanse må derfor diskuteres i forhold til kontinuitet, brudd og nyskaping innen politikk, kunst og vitenskap.