Home
Bergen Network for Women in Philosophy

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
BNKFs Årbok 2012

Årboken 2012

Nettverkets årbøker er basert på innleggene som ble gitt på bnkf-nettverkets seminarer i løpet av året. Bidragsyterne i 2010-årboken er: Sissel Høvik, Anne Vedvik, Ann Hansen og Oda Elisabeth Wiese Tvedt.

Bilde av omslaget til bnkfs år bok for 2012
Omslaget til bnkf-nettverkets årbok for 2012
Photo:
UiB, FoF

Main content

Omtale av 2012-årboken og dens bidragsytere

Bergensnettverket for kvinner i filosofi ble stiftet 21. november 2009. Stiftelsesmøtet var et arrangement for kvinner med tilknytning til filosofimiljøet i Bergen: faste og midlertidig ansatte ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (UiB), nåværende bachelorstudenter, tidligere og nåværende hovedfags- og masterstudenter, tidligere og nåværende stipendiater og doktorkandidater. Arrangementet ble finansiert av Universitets- og høgskolerådet, og av UiB ved likestillingsrådgiver.

Hvorfor et nettverk for kvinner i filosofi? Innen filosofifaget utgjør kvinner en markant faglig minoritet i og med at kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte i fast stilling, utgjør kun 13 %. Filosofi er uten tvil et svært mannsdominert fagfelt. I tillegg viser erfaring at menn har flere uformelle faglig-sosiale fora som kvinner av ulike årsaker opplever seg utestengt fra. På denne bakgrunn vil nettverkets sentrale oppgave være å bidra til å støtte opp om den faglige aktiviteten til de kvinnene som allerede har en faglig posisjon, og å øke rekruttering av kvinner til faget. Derfor skal nettverket også fungere som et sosialt forum der kvinner kan oppleve det å få utveksle faglige erfaringer.

Hva bidrar nettverket med? En sentral del av nettverkets faste aktivitet har vært å arrangere semestervise seminarrekker med påfølgende faglig-sosialt samvær. I løpet av 2011 arrangerte vi tre seminarer i vårsemesteret.  Oppstarten på høstsemesteret ble markert med en masteroppgavepresentasjon, og videre tre ordinære seminarer utover høsten. Det har gjennomgående vært godt oppmøte, gode innlegg, samt spenstige og inspirerende diskusjoner.

Hvorfor en årbok? Årbøkene er for det første tenkt å skulle gi en dokumentasjon på seminaraktiviteten i nettverket. For det andre er intensjonen at den skal fungere som et springbrett fra en muntlig presentasjon til tekst, og i siste instans til tellende publikasjon/konferansepaper. Av denne årsak vil tekstene i årbøkene fremstå som svært forskjellige, noe som direkte gjenspeiler at bidragsyterne er på ulike steder i denne arbeidsprosessen. Resultatet blir altså at tekstene varierer fra å være ferdigstilte faglige artikler til å utgjøre en presentasjon av mulige forskningsprosjekter og/eller hypoteser som kan danne grunnlag for videre arbeid. 

Det var svært inspirerende å registrere at Årboken 2010 fungerte etter sitt formål: Alle seks bidragene var bearbeidet, hvorav tre ble publisert andre steder, ett var under vurdering for utgivelse, ett førte til paper presentert på en internasjonal konferanse og i tillegg resulterte ett av bidragene i en bacheloroppgave med svært godt resultat. Vi var dermed i gang med å skape tradisjon, da dette var nummer to i rekken.  Årboken 2011 gjenspeilte også en svært god spredning i bidragsyternes filosofiske interesseområder: spennet gikk også denne gang fra antikkens filosofi til en av samtidsfilosofiens unge disipliner. Det var også stor spredning i bidragsyternes ”filosofiske alder”. Dette siste må kunne betegnes som svært positivt og helt i tråd med den opprinnelige tanken om hva nettverket skal bidra til: å skape relasjoner og kontakt som kan resultere i bredere faglig støtte.

Årboken 2012 inneholder både tekster som er basert på seminarinnleggene gitt i vår- og høstsemesteret dette året, samt ett av innleggene fra konferansen Filosofien og grensen avholdt i desember 2012 i samarbeid med det danske nettverket Netværk for kvinder i de filosofiske fag (KiFF). Denne konferansen og nettverkskonferansen 2012 er nærmere beskrevet i kapitlene "Nettverkskonferansen 2012" og "Filosofien og grensen" nedenfor.

I likhet med de tidligere årbøkene illustrerer også Årboken 2012 både bidragsyternes spenn i "filosofisk alder" (fra master-studerende til folk med ferdig doktorgrad), og et rikt mangfold av filosofiske innfallsvinkler og interesser.

Ikke alle seminarinnleggene som ble holdt i 2012 er med i årboken. Det er forskjellige grunner til dette, blant annet at innlegget er publisert i, eller lovet bort til, andre publikasjoner. De to innleggene som ikke er med i årboken er Anita Leirfalls "Kant om rom og vår evne til å orientere oss romlig" og Marianne Walderhaugs "Normalitet i lys av begrepene glemsel, endelighet og fremmedhet".

Rekkefølgen på bidragene i årboken gis kronologisk i tråd med når innleggene ble holdt i løpet av året. I følgende presentasjon tas det utgangpunkt i det sammendraget som den enkelte bidragsyteren selv har skrevet i tilnytning til innlegget de holdt.

Sissel Høvik disputerte for doktor art. graden i 2002 med avhandlingen Foucaults filosofi som historisk metode. Hun har hovedfag i sosiologi (1989) og erfaring som samfunnsforsker. I artikkelen "Nav-reformen som liberalistisk regjeringskunst og diskursiv praksis. En anvendelse av Michel Foucaults filosofi og arkeologi" anvender Høvik Foucaults tenkning for å gi en refleksjon omkring Nav-reformen. Nav-reformen ser ut til å utvide statens maktområde og arsenal av maktteknikker. Fra kun å bedrive det Foucault kaller biopolitikk overfor befolkningen, har staten gitt sitt forvaltningsapparat muligheten til også å utøve disiplinering av enkeltindivider. Da det var en liberalistisk regjering som initierte Nav-reformen, framstår denne maktutvidelsen som et paradoks. Artikkelen anvender noen av begrepene fra Foucaults Vitensarkeologi i en sakte lesning av innledningen til den meldingen hvor regjeringen meddeler Stortinget at den akter å slå sammen de tre etatene som utgjør det som nå heter Nav. Denne lesningen viser hvordan Stortingsmeldingens tekster åpner muligheten for staten til å utvide sitt maktområde samtidig som dette ikke virker det minste påfallende når teksten leses med henblikk på tekstens mening eller innhold. Artikkelen tar således til orde for at tekster, og kanskje da særlig tekster som presumptivt har betydning for hvordan dette landet regjeres, også må leses med henblikk på brudd, transformasjoner og ”merkverdigheter”. For da kan det oppdages at det som framstår som trivielt, tilforlatelig og uangripelig, slett ikke er det. Det tilsynelatende tilforlatelige er nemlig betinget språklige maktkonstellasjoner, eller såkalte diskursive reguleringer.

Anne Vedvik er cand.philol. med hovedfag i filosofi fra 2003. Hun har jobbet som universitetslektor og undervist i logikk og filosofihistorie på ex.phil., men arbeider nå innen offentlig forvaltning. Hennes filosofiske interessefelt ligger i skjæringspunktet mellom moralfilosofi, eksistensialisme og religionsfilosofi. Hovedfagsoppgaven til Vedvik, Medlidenhetens mysterium - en tilnærming til det hellige i Schopenhauers tenkning sett i lys av den indiske vedantafilosofien, er publisert elektronisk på nettsidene til Universitetet i Bergen.  I artikkelen "Pessimisme som livsanskuelse. Schopenhauers viljesmetafysikk - et orienteringsverktøy i verden" tar Vedvik utgangspunkt i hvordan pessimisme i vår dagligdagse oppfatning har liten eller ingen moralsk verdi. Metaforen "glasset er halvtomt/glasset er halvfullt" brukes som bilde på ulike holdninger - den ene pessimistisk, den andre optimistisk – og hvor man oppfordres til velge den halvfulle versjonen for å fremstå som et gagns menneske, eller i hvert fall som et likandes. Tar vi Schopenhauers viljesmetafysikk på alvor, ifølge Vedvik, er metaforen kun et banalt uttrykk for viljesbejaelse. Tilhengerne av de halvfulle glass er i like stor grad som tilhengerne av de halvtomme, slaver under livsviljen. Omgjengelighet i seg selv har ikke moralsk signifikans. Viljesmetafysikken er en immanent metafysikk som aldri forlater erfaringen. Viljesmetafysikken er en filosofisk pessimisme som vektlegger at ikke-væren er bedre enn væren, intet er bedre enn noe. Gjennom en introduksjon til Schopenhauers viljesmetafysikk søker Vedvik å vise at pessimismen og ikke optimismen er den genuint moralske livsanskuelsen. Videre hevder hun at optimisme og pessimisme kan anta ulike former i det praktiske livet. Disse benevner hun som moralsk og stupid optimisme på den ene siden, og moralsk, passiv og kynisk pessimisme på den andre. Vedvik viser hvordan disse formene gir seg ulike samfunnsmessige uttrykk der sentimentaliteten er et viktig virkemiddel.

Ann Hansen har bachelorgrad i kvinne- og kjønnsteori, samt mastergrad i filosofi fra Universitetet i Bergen. I de senere år har hun jobbet innenfor offentlig forvaltning. Hansen er opptatt av feministisk filosofi, og har jobbet med kvinnefrigjøring, blant annet med å delta i 8. mars initiativet og FMSAK (front mot salg av kropp). I artikkelen "Naturtilstanden hos Rousseau - en undersøkelse av hvorvidt Rousseau likestiller kvinner og menn i naturtilstanden" tar Hansen for seg forholdet mellom kjønnene hos Rousseau. Hun tar utgangspunkt i at Rousseau er opptatt av frihet og likhet, i hvert fall når det gjelder menn. I naturtilstanden hevder han at selv om det er noen som er større og sterkere enn andre, så skal ikke dette danne grunnlag for at noen skal ha mer makt og dominere andre. Det er vesentlig for Rousseau å få frem at mennesket opprinnelig er et fritt, uavhengig og godt vesen. Denne godheten er styrende for mennesket i naturtilstanden, og godheten gjør at mennesket er fornøyd med å være uavhengig uten å måtte underlegge seg andre. Når Rousseau skriver om det moderne samfunnet, sier han at mennesket mister den naturlige frihet som det hadde i naturtilstanden. Hansen sammenlikner Rousseaus beskrivelser av de to kjønn i naturtilstanden og det moderne samfunnet for å undersøke om, og si noe om hva slags forskjeller og uoverensstemmelser som kan finnes mellom disse to beskrivelsene.

Oda Elisabeth Wiese Tvedt er masterstudent ved filosofisk institutt i Bergen. Hun har skrevet bacheloroppgave om hvordan vi i vesten forholder oss til alderdom, sykdom og død, belyst ved Martin Heideggers filosofi og mytetenkningen til Mircea Eliade. I masteroppgaven vil hun derimot befatte seg med begynnelsen, med fødselens posisjon. I artikkelen "Fødselsmisunnelse - fra tankefødsler til ejakulasjon som primær erfaringsbetingelse for selvtap" ser Tvedt nærmere på tenkningen til Georges Bataille og Platon. Bataille skriver om erotismen som en mulighet for å miste det selvet vi til vanlig er så sterkt knyttet til, og med dét overkomme den kløften som skiller mennesket fra det værende. Dette gir oss også muligheten til å se oss selv som dødelige vesener, en mulighet Bataille mener er gått tapt for oss i det profane vesten. Det skal vise seg at i Batailles´ filosofi er denne kroppsliggjorte erfaringen et mannlig prerogativ; kvinnekroppen er permanent låst fast i en objektposisjon. I sakrale termer: mannen er den som ofrer, kvinnekroppen ofres. Fødsel og reproduksjon henvises til arbeidslivets repetitive sfære, og kan dermed, for Bataille, ikke sies å være muligheter for overskridelse av selvet. På hva beror denne foreteelsen? For å belyse dette spørsmålet henvender Tvedt seg til en tenker som eksplisitt tar opp fødsel, reproduksjon og kroppen som tema: Platon. Ved å lese dialogene Symposium, Theaetetus og Faidon spør Tvedt etter grunnlaget for kvinnekroppens posisjon i vestlig tenkning, og mer spesifikt; dens evne til reproduksjon, og hvordan dette kan sies å komme til syne hos en erfaringstenker som Bataille.




Bergen 24. oktober 2013.
Redaktører:
Gro Rørstadbotten
Helle Nyvold
Kristin Sampson

Documents