Små gener med stor virkning på hjernen

Læring og hukommelse antas å avhenge av synaptisk plastisitet, som er langvarige endringer i koblinger mellom nerveceller i hjernen. Langtidspotensiering er en type synaptisk plastisitet og anses for å være en av de viktige cellulære mekanismene for å forstå hukommelse og læring. LTP fører til at etablerte synapser kan endre styrke og forsterkes. Her spiller proteinet Arc en essensiell rolle. Arc har en unik evne til både å kunne forsterke og svekke synapser og har derfor blitt ansett som et nøkkelgen i synaptisk plastisitet og i dannelsen av hukommelse.

Berentsen har spesialisert seg som elektrofysiolog og har i sitt doktorgradsarbeid utført analyser av hvilken betydning endringer i microRNA-uttrykk har på Arc-proteinet. MicroRNA er små gener som ikke selv blir til protein men som brukes til å kontrollere andre gener som kan syntetiseres til proteiner som er viktig for hjernens funksjon, deriblant Arc.

Experimentene er gjort under LTP og basale tilstander i hippocampus, som er en struktur i hjernen med funksjoner knyttet til hukommelse. LTP ble oppdaget i hippocampus av Terje Lømo ved universitet i Oslo i 1966, men er siden funnet nevroner i hele sentralnervesystemet.

Berentsen tok sin mastergrad i nevrovitenskap ved Institutt for biomedisin, ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB, og har videreført noe av dette arbeidet i sin doktorgrads. Resultatene i Berentsens avhandling representerer viktige fremskritt innen de molekylære prosessene som ligger bak vår evne til å lære og å huske. Vi i KG Jebsen senteret tror at kunnskapen kan bidra til større forståelse av forstyrrelser i hjernefunksjon for psykiatriske lidelser og hukommelsessvikt.

Vi ønsker Birgitte lykke til videre!