Temaomtale RELV105

I RELV105 blir du kjent med en rekke religioner som nå er utdødde, men som har spilt en stor rolle i religionshistorien. Studiet av religionene i det gamle Mesopotamia, Egypt og blant grekerne og romerne i antikken fører inn i en svunnen verden av forestillinger, ritualer og institusjoner som åpner øynene for religionenes mangfold og samtidig gir lange og tankevekkende perspektiver på Europas og Midtøstens historie. Norrøn og samisk religion er viktige deler av vår egen religionshistorie her i Norge.
 

I disse religionene fantes det et mangfold av guder og andre makter. Disse ble ordnet av mennesketanken til systemer, og det ble diktet myter om dem. Mytene gav også svar på spørsmålene om verdens tilblivelse, hvordan og hvorfor mennesket ble skapt og om kriger og konflikter mellom gudene. De fortalte også om hva som var menneskets lodd og muligheter i livet, og hva det kunne vente seg etter døden. Gudene kunne hjelpe menneskene, men de krevde å bli tilbedt, og den vanligste måten å gjøre det på var gjennom offer, ikke minst blodige dyreoffer, og bønn. Gudene på sin side gjorde kjent sin vilje gjennom tegn som kunne tolkes av menneskene.

Noen av disse religionene hadde profesjonelle presteskap som på herskerens vegne tok hånd om kulten av gudene; andre steder var gudsdyrkelsen mer demokratisk og desentralisert. Storslåtte templer ble ofte reist til ære for gudene, som Babylons ziggurater og Athens Akropolis. Årlige høytider fornyet båndene mellom guder og mennesker, og skapte også en sterk fellesskapsfølelse menneskene imellom. Samtidig æret folk gudene i sine egne hjem (huskult), og noen steder samlet utvalgte skarer seg til hemmelighetsfulle innvielser. Både den enkeltes liv og død og statens virksomhet var innrammet av religiøse handlinger og forestillinger. Fortidenes mennesker kan ikke forstås om man ikke kjenner til deres religiøse verden, og det samme gjelder for samfunnet som helhet.