Hjem

Det humanistiske fakultet

formidlingsprisen 2016

Forskeren som gikk til filmen

Kjersti Fløttum har tatt forskningsformidling til et nytt nivå gjennom filmen «Når vi snakker om klima». Hun er tildelt Det humanistiske fakultet sin formidlingspris i 2016.

Bilde av Kjersti Fløttum. Fra filmen "Når vi snakker om klima"
KLIMADEBATT: Filmen «Når vi snakker om klima» har som mål å vise språkets rolle og mangfoldet av meninger i klimadebatten. Den viser også hvordan det tverrfaglige prosjektet LINGCLIM har arbeidet for å finne ut mer om hvordan klimaspørsmålet fremstilles og hvordan språkbruken kan påvirke meninger og holdninger.

Formidlingsprisen 2016 går til professor i fransk, Kjersti Fløttum, som gjennom mange år har vært en engasjert og tydelig formidler innen tema som humaniora, tverrfaglighet og samfunnsutfordringer.

Fløttum deltar gjerne på arrangementer for et allment publikum, på litteraturhus og museum, på forskingsdager og fagdager. I tillegg til tradisjonelle kanaler som artikler, bøker, kronikker og foredrag, benytter hun også sosiale media for å dele kunnskap og delta i debatter. Og sist, men ikke minst, gjennom film.

– Formidling av kunnskap er en viktig del av jobben og av samfunnsoppdraget, og det er et privilegium å få snakke eller skrive om det jeg selv brenner for. Det er dessuten mye å hente tilbake til egen forskning fra samspillet med publikum i ulike formidlingssituasjoner, sier Fløttum.

Tverrfaglighet gir bedre svar

De fleste av Kjersti Fløttums forskningsprosjekter har tverrfaglighet som kjennetegn. Hva er det med tverrfaglighet som interesserer henne?

– Tverrfaglighet skaper spennende møter med andre fagtradisjoner, tenkemåter og metoder. Det kan bidra til bedre svar på forskningsspørsmål og åpne muligheter for et bedre samlet resultat som samfunnet har nytte av. Tverrfaglighet kan også styrke og videreutvikle egen fagdisiplin, mener hun.

Kjersti Fløttum leder det tverrfaglige LINGCLIM-prosjektet, hvor hun samarbeider med dataeksperter, klimaforskere, samfunnsvitere og psykologer. Prosjektet handler om språkets rolle i klimadebatten, om hvordan språket representerer klimakunnskap og hvordan dette blir videreformidlet og tolket i ulike sammenhenger.

Hva er det viktigste du har oppnådd gjennom forskningen din?

– I min nyeste forskning er det den økte bevisstheten om språkets fundamentale rolle i klimaspørsmålet. Viktig har det også vært å kunne anvende teorien om språklig polyfoni, flerstemmighet, for å vise hvor mangesidig og kompleks klimadebatten er.

Fortellinger på film

Ved å ta på seg det store og tidkrevende filmprosjektet Når vi snakker om klima i samarbeid med 1001 Films, har Fløttum har vist en genuin fortellerlyst. Filmen har blant annet blitt vist på NRK, og målgruppen er både det allmenne publikum, skoleelever, studenter og andre forskere. 

Filmen fremstiller språkets rolle og mangfoldet av meninger i klimadebatten gjennom en rekke korte intervjuer. Her får vi eksempler på stemmer fra ulike ståsteder: forskning, media, næringsliv, organisasjoner og politikk. Temaer som omtales er språkbruk, språkets påvirkning, verdisyn, følelser, media, reklame, økonomi og fremtidsperspektiver. Visuelle innslag omfatter blant annet bilder og videoer av mennesker i ekstremvær, unge og eldre aksjonister, industri, utslippskilder, konsekvenser av ekstremvær for mennesker og natur, og teknologiske løsninger.

Hva har du selv lært av arbeidet?

– Jeg har lært at man av og til må våge å bevege seg inn på formidlingsformer utenfor ens egen kompetanse. Arbeidet med filmen har lært meg mye om samspill mellom visuelle og verbale uttrykksmåter. Jeg har også fått nyttig innsikt i redigering, som for eksempel å kutte lange og interessante intervjuer ned til en eller to replikker som skal bidra til en meningsfull helhetlig «fortelling».