Hjem
Det humanistiske fakultet
Fremtidens forskere

Hvordan leve med uforutsigbart klima

Hvordan kan vi leve i takt med årstidene, når årstidene blir mer og mer uforutsigbare? Scott Bremer forsker på hvordan raske sesongvariasjoner påvirker ulike institusjoner i samfunnet, og ser på hvordan vi kan tilpasse oss endringer i klimaet på nye måter.

Portrett av Scott Bremer
KLIMAFORANDRINGER: Scott Bremer forsker på hvordan vi kan tilpasse oss endringer i klimaet på nye måter.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

– Målet med prosjektet har vært å få en ny forståelse av klimaet og samtidig utvikle strategier og konkrete planer for hvordan lokalsamfunnene kan tilpasse seg endringer over tid, sier Scott Bremer, forsker ved UiB.

Forvandler klimakunnskap

Bremer har ledet det tverrfaglige forskningssamarbeidet TRACKS (Transforming Climate Knowledge with and for Society). Prosjektet har gitt gode resultater med konkrete tiltak som gjør at lokalbefolkningen i Bangladesh kan tilpasse seg det vanskelige klimaet på en bedre måte.

– Bangladesh har vært utsatt for en voldsom endring i årstider. De pleide å planlegge rundt seks ulike årstider, men nå er det bare tre sesonger. I tillegg er det mye mer regn og flom. Dette gjør det utfordrende å legge planer på alle samfunnsnivå.Bremer forklarer at lokalsamfunn i Bangladesh, spesielt rundt Sylhet, er svært avhengig av jordbruk. De har i tillegg en svak infrastruktur som takler ekstrem vær dårlig.  Det betyr at alle slike endringer i klima kan få alvorlige konsekvenser for alt fra ødelagt korn, til flomkatastrofer og spredning av smittsomme sykdommer.

Når frosken begynner å kvekke

TRACKS-prosjektet fokuserte i hovedsak på lokalsamfunn i Nørd-Øst Bangladesh som opplever stor usikkerhet i forhold til sesongvariasjoner og klima. Forskerne konsentrerte seg i hovedsak om å finne ut hvordan tiden før monsun og monsunregnet påvirker samfunnsforholdene. Bremer forteller at de brukte et bredt spekter av forskningsmetoder for å knytte sammen gammel og ny kunnskap.

– Vi ønsket å utforske hvordan de forskerne kunne samarbeide med lokalsamfunnet for å produsere klimavitenskap av høy kvalitet. Vi tok utgangspunkt i mange ulike kunnskapskilder, inkludert lokal forståelse, som å se etter tegn i naturen, og sette det i sammenheng med årstid og klima.

Bremer forteller at dette prosjektet har lært han hvor verdifullt det er å jobbe i et tverrfaglig miljø.

– Vi jobbet side om side - forskere og ufaglærte - som likestilte prosjektmedarbeidere. Sammen laget vi en oversikt over den kunnskapen vi tilsammen hadde om lokalt nedbør på sommerstid og i monsuntiden. Vi så på hvordan vi kunne beregne denne type nedbør og hvilken påvirkning det  har. Deretter laget vi en ny oversikt som viste hvor vi hadde hull i kunnskapen, og hva vi ønsket å måle, eller finne ut av. Listen inneholdt alt fra typiske meteorologiske øvelser for måling av nedbør, temperatur og fuktighet til å studere mønster i skyene og hvordan dyr og insekter oppfører seg. Vi fikk testet i hvor stor grad det er mulig å stole på lokale naturlige indikatorer som for eksempel: «når frosken begynner å kvekke vil det begynne å regne», forteller Bremer.

Narrativ samling

Et viktig utgangspunkt for prosjektet var å samle inn personlige historier om hva regn og nedbør betyr for de ulike lokalsamfunnene gjennom å intervjue de lokale beboerne.

– Vi ville finne ut hvilken betydning regn har for levesettet deres, og i tillegg forsøke å forstå kulturen deres, og se dette i et større perspektiv. Mahmud som også var en del av TRACKS-prosjektet har publisert en rapport basert på denne samlingen av narrativ. I et av avsnittene forklarer han hvordan narrativer kan tilføre et viktig aspekt i forskningen når det handler om å forstå og tolke klimaendring i et utvidet perspektiv:

– Mennesker som er oppvokst i et spesielt økosystem kjenner sin historie godt. De husker hva de opplevde som barn, hvilke naturfenomener de erfarte for 20 til 30 år siden, og hvilke forandringer de har opplevd nylig. De kan forutse og forstå en endring ved å se den i sammenheng med erfaringer de har med seg. Denne kunnskapen er veldig presis og kan  komplementere moderne forskning. Dette er viktig når vi skal spore klimaendring i et land som Bangladesh, hvor økosystemet er så variert og sammensatt, forklarer Bremer.

Gode resultater

TRACKS-prosjektet kan vise til mange interessante resultater ved å måle nytten gjennom regelmessige intervjuer med de lokale. I tillegg til å samle inn forskningsdata, har prosjektet også bygget kunnskap og kapasitet hos de lokale forskerne om hvordan de kan måle seg frem til mer presise antakelser om været, og ikke minst hvordan de kan bruke denne kunnskapen i dagliglivet, i alt fra å planlegge jordbruk til å planlegge reiser. Den meteorologiske vitenskapen i Bangladesh har sine begrensninger. Det betyr at den lokale værmeldingen ikke er spesielt presis i landsbyene. En del av forskningen har vært å utstyre noen av innbyggerne med ulike redskap som kan benyttes for å forutse været. Dette har ført til at de nå har mer detaljert kunnskap om hva de skal se etter til ulike tider.

– Vi erfarer nå at mange av de lokale forskerne er i stand til å foreta svært presise målinger ved å kombinere informasjon fra værmeldingstjenesten, med kunnskap om temperatur og fuktighet og evne til å tolke lokale tegn, som skyer som samler seg på en spesiell måte eller studere vindretninger, sier Bremer

Personlige historier som motiverer

Prosjektet viser også at det har skjedd en endring i folks evne til å tilpasse seg, basert på økt kunnskap om hvordan de skal forstå og forutse endringer som kommer. Bremer har notert seg følgende:

– Det er bevis på at de lokale forskerne har satt i gang tiltak som gjør det mulig å organisere hverdagen på en bedre måte. Dette inkluderer offentlige tiltak som å varsle landsbyen om forventet uvær, hjelpe fjørfebønder til å regulere varmen i skurene, og informerte beslutningstakere om hvor de bør bygge flomverk. Men vi har også sett eksempel på tiltak fra enkeltpersoner om alt fra hvordan en butikkeier kan omorganisere butikken sin til hvordan en sønn kler på sin invalide mor. Dette er personlige historier som er rørende, og som motiverer meg til å fortsette å forske mer på dette feltet, sier Bremer.