Vil forbedre den offentlige debatten

I en tid preget av fake news og polarisering, ser filosofene Pål Antonsen og Ole Hjortland sitt snitt til å bringe logikkfaget på banen.  

Inspirert av faktasjekk, opprettet de bloggen logikksjekk.no. Målet var å identifisere dårlige argumenter og villedende retorikk i debatter, og slik bidra til et bedre debattklima. 

– Vi ønsker å vise hvordan bruk av ulike retoriske grep foregår og hvordan de påvirker en debatt. Personangrep og bruk av stråmenn er de vanligste argumentasjonsfeilene som benyttes, forteller de. 

Det som startet med en blogg har vokst på seg og blitt en omfattende affære, og deres utrettelige arbeid med logikksjekk av den offentlige debatten blir nå premiert med Det humanistiske fakultets formidlingspris. 

–  At fakultetet deler ut en slik pris er et signal om at formidlingsarbeid er viktig. Det er fint å bli minnet om verdien av formidling, det er jo en type arbeid som stort sett blir gjort på fritiden, sier de.  

– Og så setter vi veldig stor pris på at noen av kollegaene våre har tatt seg bryet med å nominere oss! 

Et travelt år som logikksjekkere 

Tekstene på bloggen ble raskt fanget opp av Morgenbladet, hvor de ble tilbydd fast spalte. I løpet av et år leverte de hele 45 tekster, hvor de analyserte utsagn i tv-debatter og debattinnlegg i aviser. Først og fremst innlegg fra politikere og andre med makt eller innflytelse i samfunnet.   

– Det har blitt mange sene søndagskvelder hvor vi har jobbet med å få ferdig tekster til spalten. Det har vært et travelt år, innrømmer de. 

I tillegg har de hatt en rekke andre opptredener i mediene. De har snakket om logikksjekkingen på tv, i radio og podcast, og de har blitt intervjuet i diverse tidsskrift og aviser. De har dessuten reist rundt og holdt foredrag om temaet, på bibliotek, i studentersamfunnet, hos reklamebyrå og i vitenskapsakademi.  

– Vi håper å bidra til at folk blir mer bevisste, og blir bedre i stand til å oppdage argumentasjonsfeil. Ved å påpeke dårlige argumenter kan man få en avsporet debatt inn på sporet igjen. 

Får innpass i lærebøker og undervisningsopplegg  

Nå har de tatt en pause fra spalten i Morgenbladet, og har dermed tid til andre prosjekter. De jobber blant annet med et kapittel til en lærebok i videregående skole om argumentasjon. Boken skal brukes i norskfaget og kommer ut til høsten.  

– Det er litt utfordrende å skrive for en så ung målgruppe. Vi må passe på å bruke ord og eksempler de kan relatere seg til og kjenne seg igjen i, og bruke saker som de synes er interessante.  

Tidligere i år fikk Hjortland og Antonsen dessuten tilslag på en søknad om prosjektmidler fra DIKU. Med disse midlene skal de utvikle et nytt undervisningsopplegg for logikk-delen på examen philosophicum. Opplegget skal baseres på studentaktiv læring, og tanken er at argumentasjonsdelen skal bli mer eksempelbasert.  

– Vi ser på logikk som et ferdighetsfag der man må praktisere for å bli god. Studentene skal selv analysere tekster og prøve å gjenkjenne argumentasjonsfeil, omtrent på samme måte som vi har gjort det i vår spalte i Morgenbladet. 

Debutantstipend og bokprosjekt 

Med nytt undervisningsopplegg trengs også ny lærebok, noe de allerede er i full sving med. Med debutantstipend fra Universitetsforlaget i lommen skal de skrive læreboken Logikksjekk: En håndbok i argumentasjon.  

Stråmannsargumenter, avledningsmanøvrer, spissformuleringer og whataboutism. Det er mange måter å argumentere på, noen er gode, andre er dårlige. Når deltakere i politiske debatter tar i bruk retoriske virkemidler som avsporinger, personangrep, overdrivelser og tendensiøse fremstillinger, er det lett for enhver å falle av lasset og bli desorientert.  

De som ønsker å bli bedre til å argumentere har altså mye å lære.  

– Boken skal være tilpasset ex.phil.-studenter, men både politikere, journalister og alle som er interessert i samfunnsdebatten kan ha nytte og glede av den. Vi gir en innføring i argumentasjon tilpasset et generelt publikum, forteller de. 

Arbeidet er en forlengelse av logikksjekk-spalten i Morgenbladet, og flere av eksemplene de bruker i boken er basert på den. Det skal fortsatt handle om saker det blir snakket om i den offentlige debatten. 

Mye tid går dermed med til å følge debatter i ymse kanaler. For tiden er det riksrettssaken i USA som krever sitt. 

– Dette er fagfeltet vårt, det er dette vi er interessert i. Og vi håper at folk lærer av det vi prøver å formidle. Hvordan man bør argumentere og hvordan man bør imøtegå motparten sin argumentasjon.