Samarbeid gjør oss alle bedre

Å bli tildelt Spurveugleprisen er skikkelig stas og en vitamininnsprøyting for arbeidet i forskergruppen, sier Marie von der Lippe og Christian Sæle på vegne av medlemmene. Begge er aktive deltakere i gruppen – hun som professor i religionvitenskap og leder for forskergruppen, han som førsteamanuensis i historie. 

– Prisen innebærer en verdsetting av at vi samarbeider, at vi setter undervisning og utdanning på agendaen, sier von der Lippe.

Det vanskelige og kontroversielle

Forskningen rundt kontroversielle tema begynte med 22. juli. Etter å ha undersøkt hvordan lærere håndterte et så følsomt og emosjonelt tema som den forferdelige terrorhandlingen i 2011, ble interessen vekket i fagmiljøene i religionsvitenskap og historie ved UiB. Forskningen viste at 22. juli var et tema som ofte ble unngått, fordi lærerne ikke visste hvordan de skulle behandle det. Resultatene i Norge samsvarte med forskning i amerikanske skoler rundt 11. september og fra skoler i England om de brutale terrorangrepene der. Lærerne følte de ikke hadde kompetanse til å takle såpass sensitive tema.

Etter hvert vokste det fram et miljø ved Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap ved UiB med fokus på forskning rundt temaer som skaper debatt og uenighet, og hvordan disse behandles i skolen. Selv om dagens forskergruppe ikke ble opprettet før i 2022, ble mye av grunnlaget skapt gjennom samarbeidet i fagmiljøene om etableringen av en mastergrad for lektorstudiet ved UiB.

Forskergruppen «Forskning og undervisning om kontroversielle tema» har gjennom ulike prosjekter samarbeidet med lærere i grunnskolen og videregående skole om å utvikle forskningsbaserte undervisningsopplegg. Blant annet har gruppen fått tildelt midler til å utforske hvordan lærere kan undervise om konspirasjonsteorier i skolen.

Aktivitetene i gruppen har også spilt tilbake inn i lektorutdanningen og bidratt til å gjøre den mer aktuell og relevant. Utdanningen er blitt knyttet tettere til praksis.   

Konfliktsky nordmenn?

Nordmenn har ord på seg for å være konfliktsky, men sosiale medier, polarisering og en urolig verden spiller inn i klasserommene, og gjør det stadig mer utfordrende for lærerne å å ta opp spørsmål som kan skape konflikt. Meningsmangfoldet blant elevene er også større i dag fordi elevene har mer ulike bakgrunn enn for noen tiår siden. Det gjør at det kreves mot hos lærerne for å snakke om tema som kjønn, rasisme eller klima. 

– Det er fristende å unngå kontroversielle tema i undervisningen, men det betyr jo ikke at det ikke er aktuelt for elevene, på sosiale medier der de oppholder seg. Mye handler om å finne strategier for å  løfte opp disse temaene som jo er der ute, og gi lærerne de verktøyene og den refleksjonen de trenger. Det bidrar til å gjøre undervisningen mer relevant og ruster elevene for virkeligheten utenfor skolen, sier Christian Sæle.

Utfordringen er å håndtere slike tema uten å forsterke konflikter. Lærerne har jo et ansvar for elevene sine:

– Du har ansvar for at alle skal føle seg inkludert. Du kan ikke bare trekke tema som kjønn, rasisme eller klima opp av hatten fordi du ønsker litt mer engasjement i klassen din. Du må vite hva du skal med det, hvor du skal og hvorfor, sier Marie von der Lippe.

Undervisningsopplegg kan handle om hvordan man tar opp tema til diskusjon, men ofte blir elevene oppfordret til å ta stilling til konflikter som de ikke har kunnskap om. Mange er også redde for å mene noe.

– Hvis det skal stilles krav om at elevene skal ta stilling, må det være et mål med det og man må kjenne elevgruppen sin godt. Man må også vite hvordan man kan roe ned situasjonen hvis ting tar av, understreker von der Lippe. 

At brennbare tema vekker følelser behøver ikke være negativt, bare man vet hva man gjør.

Intervjuer forskerne har gjennomført med lærere, viser at relasjonen til elevene er svært viktig, og noe lærerne er redde for å ødelegge. Samtidig har det skjedd et generasjonsskifte når det gjelder krenkethet. Elevene blir alt for lett krenket, opplever mange lærere, og ønsker å utfordre dem på det.

Stort behov hos lærerne

Forskergruppens arbeid med ulike undervisningsopplegg har møtt enorm repons hos lærerne. Et av undervisningsoppleggene handler om konspirasjonsteorier. Der må elevene lage sine egne teorier og plukke fra hverandre andres.

Da opplegget ble presentert i en workshop på «Lærernes dag» ved UiB, var interessen så stor at folk satt på gulvet og i vinduskarmer, og flere kom rett og slett ikke inn. En konferanse om utforskende undervisning om kontroversielle tema som ble arrangert i fjor, med plass til 50 lærere fra hele landet, fikk plassene fylt opp i løpet av et par dager. Det er tydelig at aktivitetene i forskningsgruppen møter et behov hos lærerne.

Undervisningsopplegget om konspirasjonsteorier er et resultat av grundig utprøving. Undervisningen er blitt observert av forskerne, for så å bli revidert, i et samspill mellom forskning og praksis. Et slikt opplegg har også en tilleggsfunksjon: Det gir lærerne følelsen av å ha noen i ryggen, at flere er involvert i undervisningen og det gir dem noen å diskutere med. Læreryrket kan ellers være ganske ensomt.

Samspillet mellom forskning og undervisning, mellom utdanning og praksis, er sentralt i arbeidet i forskergruppen. Undervisningsopplegg blir utviklet sammen med lærere og blir prøvd ut både på elever og studenter. Her henger forskning og utdanning tetter sammen enn de vanligvis gjør. Arbeidet har også bidratt til å belyse hva lektorutdanningen skal være – hvilken kompetanse lærerne skal ha etter endte studier. Skal lektorutdanningen bli mer relevant, må praksis tas på alvor, i samarbeid med lærerne, mener forskerne.

Normative utfordringer

Å lage undervisningsopplegg byr på normative utfordringer. Mens vi for mange tiår siden hadde en ganske enhetlig offentlighet, er det i dag et kaos av informasjon fra ulike kilder og i ulike kanaler. Hvilket grunnlag skal undervisningen ta utgangspunkt i? Skal alt være relativt eller skal noe ligge fast? Undervisning handler også om å bli enige om noen prinsipper og verdier som kan ligge til grunn for samtaler om vanskelige tema.

Den norske skolen har en klart normativ læreplan, hvor menneskerettigheter og demokrati er sentrale grunnsteiner.  Samtidig er det viktig at uenighet kommer fram – at det er rom for konflikter og andre synspunkter.

Som eksempel nevner von der Lippe og Sæle strategien Andrew Tate har oppfordret gutter til å bruke i klasserommet. «Smil og nikk» som om du er enig i det som blir sagt, men egentlig gir du et hemmelig signal om at du ikke bryr deg. Det er en effektiv boikott av debatter om temaer du ikke liker, og sørger for at synspunkter blir holdt unna og holdninger skjult.

Inspirerende samarbeid

Forskergruppens utgangspunkt er didaktikk, som kommer fra greske didaktike (tekhne) 'undervisningskunst', av didaskein 'undervise, lære' (NAOB). Mange av medlemmene er didaktikere og arbeidet i gruppen er forankret i samarbeid mellom historiedidaktikk og religionsdidaktikk. 

Etter hvert har gruppen vokst og fått medlemmer fra andre fag og andre utdanninger. Både Menighetsfakultetet, NLA Høgskolen og Høgskolen på Vestlandet er kommet med på laget. Men selv om medlemmene kan befinne seg ulike steder, er felles prosjekter og langsiktige mål med på å holde gruppen sammen. Den felles interessen for undervisning bidrar til stor aktivitet. 

Samarbeid står sentralt og kontakten med institusjoner som Raftostiftelsen og Holocaustsenterets Dembra har vært avgjørende. De har bidratt med eksterne midler som er nødvendige for å kunne drive med utvikling av undervisningsopplegg. Midlene gjør at lærere kan kjøpes fri og seminarer og konferanser kan samle forskere og lærere.

Aktivitetene i forskningsgruppen er mange og det er mye som skal koordineres, men stor faglig og praktisk innsats fra stipendiater gjør aktiviteten mulig. Masterstudenter er også inne i arbeidet, og sammensetningen av ulike aldersgrupper gir en fin dynamikk i forskergruppen.

Et nytt og aktuelt undervisningsopplegg om Palestina-Israel-konflikten er under utprøving, og til høsten kommer det nye emnet "Religion i USA". Det er også satt i gang et samarbeid med Institutt for fremmedspråk om «post-truth» som tema. 

I det hele tatt er samarbeid veldig spennende, sier von der Lippe og Sæle. Det er så mye å hente når man kan møtes og snakke sammen. Det gjør det mye gøyere både å være forsker og student.

Mer fokus på forskning

Nå flyttes fokus i forskergruppen mer over på forskning. Er det andre måter å håndtere kontroversielle tema på enn å legge opp til diskusjon og meningsbryting? Kan man i stedet for diskusjon se på framstillinger av konflikter og studere ulike narrativer og perspektiver? Hvordan blir koranbrenning og Muhammed-tegninger framstilt i mediene?

Å utforske ulike synspunkter kan være vel så viktig som å diskutere vanskelige tema. 

I dag blir også studenter krenket og forelesere unngår diskusjon om vanskelige tema. Mange er alene om undervisningen på universitetet som i skolen, og det er få fora hvor man snakker om slike problemstillinger. Derfor er det behov for mer forskning også her.