Klimaendringer fører til at fisk flytter på seg

I begynnelsen av april i år ble gjennomsnittlig overflatetemperaturen på verdenshavene målt til 21,1 grader og slå dermed rekorden fra 2016 på 21 grader. I løpet av de siste 30-40 årene har gjennomsnittstemperaturen verdenshavene steget med rundt en halv grad. Det er en enorm mengde energi, og det ville hatt store konsekvenser på land om ikke havet hadde tatt opp denne varmen. 

Sjefsforsker Cisco Werner ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), som blant annet overvåker temperaturen i verdenshavene sier at temperaturøkningen kan føre til at utvekslingen mellom overflatevann og dypvann kan bremse opp. 

-    Havet er varmere på overflaten enn i havdypet og livet i havet er avhengig av en utveksling mellom de to. Når havoverflaten blir varmere og temperaturforskjellene øker, kan denne utvekslingen kan bli redusert, sa Werner. 

Visedekan for hav ved UiB Øyvind Fiksen legger til at utvekslingen mellom varmt vann i overflaten og kaldt vann i dypet er viktig for å hente opp næringssalter til algene i havet. 

-    Alger lever i den lyse øvre delen av havet, mens mye av næringen er lengre nede. Algene er avhengig av utvekslingen mellom det øverste og nederste laget i havet for å få nok næring til å vokse, sa Fiksen. 

Professor Gretta Pecl ved Universiteit i Tasmania, Australia, trekker frem Australsk tare, en alge som kan vokse en meter for dagen, som et eksempel på en konsekvens av klimaendringer og varmere hav.

-    Når temperaturen i luften stiger, stiger også temperaturen i havet. I Australia har varmere hav ført til at utbredelsen til taren har blitt redusert. En rekke dyr lever i tareskogen og en jobber nå med å forske på taren som har overlevd for å dyrke frem ny kelp som kan settes ut i havet, sa Pecl.

Klimaflyktninger

Økt temperatur i havet har også ført til fisk har flyttet på seg. 

-    Dyr liker seg best i et bestemt klima, sånn er det også for fisken. Når vannet blir varmere flytter ofte fisken på seg på jakt etter kaldere vann. Mange arter på jorden har flyttet seg i retning polene. I tillegg kan fisk endre seg med miljøet, for eksempel vokse seg større eller bli mindre, sa Pecl. 

Endringen i økosystemene i havet er også utfordrende fordi alle leddene i verdikjeden ikke endrer seg i takt med hverandre.

-    I Alaska førte økte temperatur i havet til at noen arter ble mindre fettrike. Dette førte til at fisken måtte finne ny mat, med mindre fett-innhold, noe som igjen førte til at fisken vokser saktere, sa Werner. 

Migrasjon av fisk som følge av temperaturendringer i havet ser vi også i Norge med f.eks. skrei og makrellstørje. 

-    Når isen i nord flytter seg lengre nordover om sommeren, flytter torsken etter. Dette fører til at skreien gyter lengre nord. Samtidig ser vi nå mer makrellstørje langs kysten enn tidligere – det er en fisk som har hat god rekruttering i varme år – en klimavinner. Og så skal det sies at når det gjelder makrellstørje så har bedre forvaltning også hatt mye å si, sa Fiksen. 

Håp for fremtiden

Samtidig som havet er undrer press, har økt kunnskap og oppmerksomhet som Statsraad Lehmkuhls One Ocean Expedition skapt større bevissthet rundt miljøet i havet. Økt kunnskap og endring av vaner blir av panelet trukket frem som noen av nøklene til en bærekraftig fremtid. 

-    Vi må nå folk på et personlig nivå ved å bruke lokale eksempler. Hvis en hører at det blir varmere, men opplever flere snøstormer, stemmer ikke det som blir sagt med realiteten. Ved å bruke lokale eksempler blir også ting mer konkret. To gradersmålet kan for mange være veldig abstrakt, sa Warner. 

Gretta Pecl er enig og trekker frem ungdommen som en stor kilde til optimisme. 

-    En del klimaskeptikere er redd, og vi må snakke sammen gjennom eksempler vi har felles, og vi må løfte frem hvilke lokale muligheter vi har til å bidra. I tillegg er det mye håp i alle de unge som krever endring. Ungdom tenker annerledes og det blir lyttet til, sa Pecl.