COMFORT-prosjektet varsler om irreversible skader i havmiljøene på jorden

– Havet utsettes for en rekke stressfaktorer. Klimagassutslipp, plastavfall og overfisking legger press på marine økosystemer. Menneskeheten må innse at ubegrenset ressursbruk og klimafiendtlig livsstil ikke er holdbart i lengden, sier professor Christoph Heinze. Han er leder for COMFORT, et fireårig forskningsprosjekt finansiert av EUs Horisont 2020-program.

Kritiske vippepunkter er allerede nådd

COMFORT har undersøkt på hvilket tidspunkt de økende nivåene av CO₂-utslipp, oppvarming og forsuring krysser havmiljøers vippepunkter.

Et vippepunkt er en kritisk terskel som, etter at den har blitt nådd, fører til at et system reorganiserer seg - ofte brått og/eller irreversibelt.

Funnene fra prosjektet er skremmende.

Ifølge forskningen er vippepunkter allerede nådd i flere marine økosystemer, inkludert Nordsjøen, på grunn av klimaendringer og overfiske.

– Oppvarming, forsuring og deoksygenering er faktorer som øker sannsynligheten for at havene når sine vippepunkter. Hvis marine systemer krysser vippepunktene og gjennomgår et skifte fra en stabil tilstand til en annen stabil tilstand, kan effektene være alvorlige og langvarige, sier Heinze.

Rask oppvarming, døde soner og nedgang i fiskebestander

Alle hovedfunnene fra COMFORT står beskrevet i prosjektets Policy Brief som nylig ble utgitt. Dokumentet skisserer hvor alvorlig havkrisen er.

Nordishavet varmes opp to ganger raskere enn resten av kloden, noe som fører til flere "døde soner" der de fleste livsformer ikke klarer å overleve. Skadelig algeoppblomstring utløst av marine hetebølger fører til fiskedød. Tropiske fiskebestander anslås å synke med opptil 40 % innen 2050-årene.

– Marin matproduksjon kan gå betydelig ned i enkelte regioner, folk må utforske alternative kilder for å sikre inntektene sine, og konkurransen om naturressurser kan bli mer fiendtlig, advarer Heinze.

Illustrasjonen viser hovedbudskapene fra COMFORT-prosjektet.

Foto/ill.:

COMFORT

Anbefaler reduksjon av klimagassutslipp og naturbaserte løsninger

Til tross for at situasjonen er høyst bekymringsfull finnes det fortsatt noe håp, ifølge forskerteamet. De har identifisert løsninger som kan dempe virkningene som klimaendringer har på marine økosystemer. Klimagassreduksjon og naturbaserte løsninger presenteres som de to viktigste måtene å forhindre irreversible skadeeffekter på havet.

Jo mer vi kan redusere ytterligere oppvarming og CO₂-opptak i havet, jo lettere og raskere kan havet regulere seg i positiv retning.

Reduksjon av klimagassutslipp refererer til reduksjon av blant annet CO₂- og metanutslipp. 

Naturbaserte løsninger innebærer å jobbe med naturen for å begrense virkningene av klimaendringer og beskytte marine økosystemer. Disse løsningene inkluderer tiltak som å gjenopprette våtmarker, mangrover og sjøgressleie, lage kunstige skjær og iverksette bærekraftig fiskepraksis.

– Personlig foretrekker jeg å være litt forsiktig med bruken av begrepet «naturbaserte løsninger», da det kan høres ut som at naturen på et eller annet vis vil kunne fikse enhver krise. Det kan hende, men da vil det muligens medføre negative konsekvenser for mennesker. Det aller viktigste er å bremse klimagassutslippene i tide. Med «i tide» mener jeg nå, sier Heinze.

– Jo mer vi kan redusere ytterligere oppvarming og CO₂-opptak i havet, jo lettere og raskere kan havet regulere seg i positiv retning ved å kjøle seg ned og gjenopprette en mer gunstig pH-verdi, legger han til.

Skeptisk til fjerning av karbondioksid

Heinze har ikke tro på at CO₂-fjerning (CDR) er riktig vei å gå for å redde havet.

– Ideen om at vi kan fortsette å slippe ut klimagasser og ta dem ut av jordsystemet senere er en illusjon. COMFORT undersøkte et utvalg metoder for marinbasert fjerning av karbondioksid som potensielle løsninger for å minske skadene i havmiljøene. Men dårlig effektivitet, mangel på teknologisk modenhet, problemer med oppskalering til større regioner og mulige negative bivirkninger gjør meg pessimistisk når det gjelder tekniske løsninger på havets problemer, sier han.

Vi må gå raskere bort fra fossilt brensel, spare energi, og endre landbrukspraksis og kostholdet vårt.

Holdt hodet kaldt

Prosjektets siste generalforsamling, som fant sted i Bergen 9.-12. mai, markerte kulminasjonen av COMFORT-teamets omfattende forskning. Der ble resultatene av prosjektet og de anbefalte løsningene presentert for mer enn 80 deltakere.

– Deltakerne på generalforsamlingen holdt hodet kaldt og prøvde å håndtere problemene rasjonelt. COMFORT har vært et av prosjektene under en av IPCC-utlysningene, og er et av de prosjektene som har tilført flest bidrag til den nye IPCC AR6 (6. vurderingsrapport). Så vi kan absolutt si at vi har levert enda flere gode argumenter for å begrense klimaendringene, sier Heinze.

COMFORT-teamet organiserte sin siste generalforsamling som en hybridkonferanse hvor 43 personer deltok fysisk og 41 deltakere deltok digitalt. Her er de på Thon Hotel Rosenkrantzgaten i Bergen hvor konferansen fant sted.

Foto/ill.:

Ellen Viste, Bjerknes Center for Climate Research

Alle de frammøtte var enige om at det er nødvending å handle raskt for å begrense havkrisen.

– Det er bred konsensus blant forskere om hvordan vi skal reagere på de fremadskridende menneskeskapte klimaendringene. Vi må gå raskere bort fra fossilt brensel, spare energi, endre landbrukspraksis og kostholdet vårt, og vi må gjennomføre mer klimavennlig byplanlegging, sier Heinze.

Flere publikasjoner kommer

COMFORT nærmer seg slutten, men forskerteamet jobber fremdeles med noen publikasjoner og datasett innenfor prosjektets ramme. De deltar også i søknader som kan lede til fortsettelse av arbeidet fra COMFORT.

– Den neste generasjonen av forskere er ekstremt dyktige, raske og hardtarbeidende, og har gode evner til å takle komplekse problemer i team. Arbeidet deres med søknadene ser lovende ut, sier Heinze.

Jeg håper at UiB også i fremtiden vil støtte og utvide grobunnen for å lede og delta i internasjonale prosjekter.

Han uttrykker dyp takknemlighet overfor kollegene som har deltatt i COMFORT.

– De involverte fortjener en stor takk. UiB og Geofysisk Institutt har vært utmerkede steder å drive forskningsbasert akademisk utdanning.

Han trekker frem viktigheten av at UiB fortsetter å delta i internasjonale prosjekter i fremtiden.

– Førstehåndskunnskapen som kommer fra internasjonale samarbeid føres direkte inn i undervisningen vår, og gir inspirasjon og ny banebrytende informasjon til studentene våre. Dette gjelder ikke bare faktakunnskap, men også instrumentene og ferdighetene som trengs for å takle de store utfordringene de kommende årene og tiårene. Jeg håper at UiB også i fremtiden vil støtte og utvide grobunnen for å lede og delta i internasjonale prosjekter.