Biokjemi ble suksessbedrift

– Vi spiste lunsj sammen, og snakket om BerGenBio. Erna Solberg liker jo dessuten å få muligheten til å skryte litt av hjembyen sin, sier James Lorens med et smil.

Skrytet han viser til er statsministerens nyttårstale, hvor Solberg trakk frem professoren og selskapet han grunnla for nesten 10 år siden, som et som et strålende eksempel innovasjon.  BerGenBio har i dag 25 ansatte i Bergen og i utlandet, og det er ikke første gang det gjør seg bemerket: I 2015 ble Lorens berømmet med Helse Vests Innovasjonspris.

Selskapet er nå helt fremst i de kliniske utprøvingene av en ny type kreftmedisin:

– Vi har studert et protein, AXL reseptoren, som finnes på overflaten av ondartete kreftceller. Vi har vist at hemming av denne reseptoren blokkerer for spredning og at kreftcellene blir mindre ondartede og generelt lettere å behandle med kreftmedisin. Vi har utviklet en AXL reseptor hemmer, BGB324, som prøves ut på pasienter med kreft både i Bergen, Tyskland og USA, forklarer Lorens.

Hvis de klarer å vise at produktet deres er effektivt kan det hjelpe mange kreftpasienter. Hva skal til for å gjøre god forskning til ny industri? Ifølge Lorens må mange brikker på plass – den kanskje aller viktigste er erkjennelsen av at det er mulig.

«Et lite selskap kalt Yahoo»

– Det hele startet ved at jeg som postdoktor fra UiB kom til Stanford i 1995. Jeg ble involvert i et prosjekt som resulterte i utviklingen av et nytt bioteknologiselskap der borte i 1997, forteller professoren.

I USA ble han møtt med en kultur for innovasjon og gründervirksomhet som var en helt annen enn ved norske universiteter. Studentene sitter der på skolebenken med en drøm om å skape noe: En bedrift. Det er ikke tilfeldig at selskaper som Facebook og Google har sitt utspring i disse miljøene.

– I oppstarten av det selskapet i USA satt vi vegg i vegg med et lite obskurt selskap som het Yahoo i Silicon Valley, minnes Lorens og smiler litt.

Siden den gang gikk det slag i slag, både med Yahoo og bioteknologiselskapet han var med på å opprette. I løpet av de ti årene han jobbet der, gikk selskapet fra å ha 50 til 350 ansatte. Det var daværende universitetsdirektør Kåre Rommetveit, som da var på besøk ved Stanford, som til slutt fikk professoren med tilbake til Norge.

– Han overbeviste meg om at det var muligheter for innovasjon i Bergen, forteller Lorens.

I de ti årene han hadde vært borte hadde nemlig noe begynt å røre seg også i vestlandshovedstaden.

Nybygg, Reed og BTO

Da Lorens kom tilbake til Bergen hadde Det medisinsk-odontologiske fakultet vært igjennom en omfattende reorganiseringsprosess. Blant annet var det splitter nye Bygg for biomedisinske basalfag (BB-bygget) kommet på plass. Med sin umiddelbare nærhet til Haukeland Universitetssjukehus muliggjorde det et tett samarbeid med de kliniske miljøene:

– Det var et slagferdig biomedisinsk miljø her, som også hevdet seg internasjonalt, skryter Lorens.

Instituttleder ved Institutt for biomedisin Rolf Reed støttet opp om Lorens ideer. Med full tillit fra instituttledelsen, fasiliteter som inkubator i kjelleren av BB-bygget og ikke minst det nokså nye selskapet Bergen teknologioverføring (BTO) på plass, lå alt til rette for at Lorens kunne starte forfra igjen:

– I 2008 stiftet vi BerGenBio. Målet var å fremme translasjonsforskning, og på denne måten bringe forskningsresultatene til pasienten, sier professoren.

– Som å bake en kake

Det delvis UiB-eide selskapet BTO jobber med å ivareta den patenterbare forskningen, gjennom både rådgivning og finansiering. Denne ressursen var uvurderlig, men i tillegg var det mange andre ingredienser som skulle til for å lage det som i dag er BerGenBio:

– Det hadde ikke vært mulig uten støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og risikovillige investorer som Sarsia Seed, Meteva og Investinor. I tillegg trenger man et team bestående også av folk som kan drive forretninger, sier Lorens.

Lorens trekker blant annet fram daglig leder i BerGenBio, Richard Godfrey. Han hadde over 20 års erfaring fra farmasøytisk industri før han startet i det biomedisinske selskapet.

I en by som Bergen i et land som Norge er farmasøytisk industri et fremmedord på mer enn en måte. Det er hovedsakelig derfor BerGenBio har et kontor i Oxford. De trenger folk som har erfaring med medikamentutvikling, noe som er en mangelvare i Norge:

– Det er som å bake en kake. Alle ingrediensene må til for at det skal klaffe! understreker professoren.

Bygger kompetanse

I dag, ti år etterpå, har andre forskningsmiljø har også begynt å få øynene opp for mulighetene i AXL reseptorhemmende midler. BerGenBio er selskapet som har kommet lengst i de kliniske utprøvingene, og utfordringen nå er å bevise at medisinen hjelper kreftpasienter. Hvis de lykkes, har de flere muligheter: Enten å produsere medisinen selv, eller å selge den videre. Så er det vel bare for forskeren å begynne fra bar bakke igjen?

– Det vi håper med dette arbeidet, på lang sikt, er å bygge kompetanse, sier Lorens, og peker blant annet mot bergensforskerne i BerGenBio, som Gro Gausdal og Endre Kjærland.

Disse forskerne sitter, på grunn av sitt arbeid i BerGenBio, med en erfaring som det tidligere nærmest var umulig å skaffe seg her i Norge.

– Vi vil vise at det går an, inspirere andre, sier Lorens, og legger til at han enda føler at universitetssektoren har et stykke å gå før innovasjon er like høyt verdsatt som de tre andre pilarene forskning, utdanning og formidling.

– Jeg har i stor grad brukt av min fritid til å bygge BerGenBio. Forskerne trenger oppmuntringer og flere insentiver for å jobbe med innovasjon. Noe er i ferd med å skje, men vi må fortsatt jobbe med kulturen, sier professoren.