Norsk ost kan være bra for hjertet

K-vitamin er kanskje ikke det vitaminet man hører mest om. Det finnes i to utgaver, en K1 og en K2. K1-vitaminet er det mye av i grønne bladgrønnsaker, blant annet, mens K2-vitaminet finnes i andre matvarer som kjøtt, ost og fermenterte matvarer som jogurt.

– K-vitaminet er kjent for å ha en koagulerende effekt, det vil si at hvis du for eksempel sliter med blødninger, kan det skyldes mangel på vitaminet, forteller stipendiat Teresa Haugsgjerd ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Blødninger som skyldes mangel på K-vitamin er imidlertid sjeldne, og fordi man ikke har hatt god nok kunnskap om vitaminets andre funksjoner har det til nå blitt nokså oversett i ernæringsforskningen.

Noen studier har imidlertid vist at vitaminet kan påvirke utviklingen av såkalte koronare hjertesykdommer, altså karsykdommer som rammer hjertet. Nå har stipendiat Haugsgjerd derfor sett nærmere på hvordan de to ulike utgavene av vitaminet påvirker hjertehelsen til middelaldrende mennesker i Norge.

Lavere forekomst av koronar hjertesykdom hos ostespisere

Om lag 3000 kvinner og menn i alderen 46 til 49 år fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) er inkludert i studien. Deltagerne har i en periode fra 1997 til 1999 fylt ut hvilke matvarer de har spist. Ut i fra matvarefrekvensskjemaet har de funnet ut omtrent hvor mye vitamin K1 og K2 deltagerne har fått i seg i perioden.

Stipendiaten har senere sammenstilt dataene med informasjon fra Dødsårsakregisteret og CVDNOR (Cardiovascular Disease in Norway) prosjektet for å se hvilke av deltagerne som fikk koronar hjertesykdom og hvilke som ikke fikk det. De ble fulgt opp fra og med deltagelse i 1997-99 og frem til slutten av 2009.  Eksempler på koronare hjertesykdommer er for eksempel hjertekrampe (angina) og hjerteinfarkt.

– Vi fant at et høyt inntak av vitamin K2 var assosiert med lavere forekomst av koronar hjertesykdom, mens det var ingen slik assosiasjon mellom vitamin K1 og slike sykdommer, sier stipendiaten.

Viktigere med fokus på hele matvaren enn næringsstoffer enkeltvis

Ost og andre meieriprodukter har tradisjonelt sett blitt sett på som matvarer man bør avstå fra for hjertehelsens skyld på grunn av høy andel mettet fett. Denne studien viser derimot at særlig norsk ost også kan inneholde et næringsstoff som kan være positivt med tanke på utviklingen av koronar hjertesykdom.

– Dette er et eksempel som underbygger hvorfor det er viktig at man i ernæringsforskningen beveger seg mer mot å studere effektene av matvarene som helhet istedenfor å bare fokusere på næringsstoffer, sier Haugsgjerd.

Hvorfor K-vitamin har denne effekten, er det noen teorier om:

– En teori er at et høyt inntak av vitamin K gir redusert vaskulær kalsifisering, som igjen fører til redusert åreforkalking, forklarer Haugsgjerd.

Det at ikke vitamin K1 er assosiert med koronar hjertesykdom kan muligens forklares med at K1-vitaminet virker mest lokalt i leveren, mens K2-varianten også virker andre steder i kroppen, som i bløtvevet rundt hjertet.

– Hjertesyke bør ikke ta kosttilskudd av K2-vitamin uten avtale med behandler

Ost er den største kilden til K2-vitaminet i denne studien. Mengden vitamin K2 i matvarer avhenger av bakteriekulturer, som igjen varierer sterkt fra land til land, og dermed er det ikke nødvendigvis de samme kildene som bidrar mest i andre land. 

Studien er relativt liten, og selv om K2-vitaminer og dermed også norsk ost kommer godt ut, er det ikke uproblematisk om hjertesyke øker inntaket av slike produkter, påpeker Haugsgjerd:

– Hjertesyke går som regel på blodfortynnende medisiner, og siden K-vitamin virker koagulerende, altså fortykkende på blodet, kan det påvirke effekten av medisinen. Hjertesyke bør derfor ikke ta kosttilskudd eller øke inntaket av k-vitaminholdige matvarer på egenhånd uten samråd med lege, sier stipendiaten.

Forskerne kan heller ikke utelukke muligheten for at det er andre matvarer i kostholdet til deltagerne i studien som kan forklare ulikheten i risiko for koronar hjertesykdom.

Stipendiaten har justert for deltagernes BMI, noe som ikke påvirket resultatet. De fant heller ingen kjønnsforskjeller, med unntak av at kvinner generelt har et høyere inntak av K-vitamin enn menn.

Artikkelen er også omtalt i Nationen.

Lenke til artikkel: https://bmjopen.bmj.com/content/10/5/e035953.abstract