Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Eksponering for luftforurensing påvirker fremtidige barns astmarisiko

Ny studie viser at eksponering for luftforurensing i oppveksten gir større risiko for å utvikle astma og høysnue i neste generasjon. Til og med verdier under anbefalingen ga utslag.

Biler som forurenser
Foto/ill.:
Colourbox

- Det er kjent at langvarig eksponering for høye nivåer av forurenset luft gir økt risiko for lungesykdom. Det er derimot lite kunnskap om hvordan eksponering for lave nivåer av forurenset luft, dvs nivåer som er godkjente som trygge av myndighetene (EU, WHO), påvirker astma og allergi i neste generasjon, sier stipendiat Ingrid Nordeide Kuiper ved Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.  

De siste tjue årene har man sett en dobling i antall barn som har astma og høysnue. I studien har forskerne sett på sammenhengen mellom foreldres eksponering for forurenset luft og grønne områder og forekomst av astma og allergi i deres barn.

Utgangspunktet for studien er en stor internasjonal undersøkelse om lungehelse på tvers av generasjoner, RHINESSA-studien. Ved hjelp av opplysninger om deltagernes bostedsadresser gjennom livsløpet har hun beregnet hvor mye luftforurensing deltagerne har blitt utsatt for i oppveksten (0 -18 år). Dette har hun videre koblet opp mot barna deres sin lungehelse fra de var null til de var ti år gamle:

– Kort sagt ser vi en tendens til at foreldrenes eksponering for luftforurensing i barndommen gir økt risiko for at deres fremtidige barn får astma og høysnue, forteller Kuiper.

Retningslinjene bør bli strengere

I studien sin har hun sett på hvor mye luftforurensing deltagerne har vært eksponert for over tid. Hun fant at også relativt sett lave gjennomsnittsverdier av luftforurensing hadde en negativ påvirkning på lungehelsen i neste generasjon: 

– Dette indikerer at de aksepterte nivåene av luftforurensing faktisk er for høye, og at retningslinjene burde være enda strengere, mener forskeren.

Beskytter tilgang til grøntareal mot astma?

Kuiper har i studien også sett på om tilgang til grøntarealer i deltagernes oppvekst kan ha en beskyttende effekt på neste generasjons lungehelse. Først undersøkte hun om tilgang til grøntområder mindre enn 300 meter fra hjemadressen hadde en positiv effekt:

– Da fant vi ingenting, forteller Kuiper.

Men da de utvidet omkretsen til én kilometer vekk fra hjemstedsadressen, så de at barna til de som hadde vokst opp mer enn tusen meter fra grøntareal, hadde høyere risiko for å utvikle astma. Disse barna så imidlertid ut til å være noe mer beskyttet mot pollenallergi.

– Noe som antageligvis skyldes at foreldrene utenfor en-kilometers-omkretsen har vært lite eksponert for pollen selv, og dermed i liten grad utviklet allergi mot dette, foreslår Kuiper.

Egen oppvekst beskytter lite

Forskerne fant også at barns egen oppvekst i liten grad påvirket barnas risiko for å utvikle astma. Det vil si at hvis dine foreldre ble utsatt for mye luftforurensing i oppveksten, kan det gi deg astma, selv om du selv vokste opp med ren luft. Kuiper mener det kan skyldes epigenetikk:

– Luftforurensingen du utsettes for kan påvirke genene dine, som bringes videre til dine barn, sier stipendiaten.

For høysnue så forurensing i graviditet og under barnas egen oppvekst ut til å være viktigere, noe som kan tyde på en mer direkte påvirkning.

Fedrenes eksponering for luftforurensing hadde en mindre påtalt påvirkning på barna enn mødrenes eksponering, viser studien. Kuiper mener det ikke nødvendigvis betyr at fedrenes eksponering ikke har effekt - det kan skyldes at færre fedre enn mødre var inkludert i studien slik at resultatene ikke ble like tydelige for fedrene.

– Populasjonen av fedre var relativt liten i denne studien, så det må flere studier til for å bekrefte funnene, sier forskeren.

Les artikkelen her: https://www.mdpi.com/1660-4601/17/16/5828