Ny studie identifiserer de genetiske hovedårsakene til autoimmun Addisons sykdom

Addison sykdom er en sjelden, men alvorlig, sykdom, som gjerne debuterer i 20 – 40 årsalderen. Symptomene kan komme snikende, som tretthet og tiltaksløshet, kvalme, nedsatt matlyst og dertil vekttap, men den kan også starte akutt med binyrebarksvikt.

Akutt binyrebarksvikt kalles også «Addison krise» og gir dehydrereing (væsketap) og sjokk (blodtrykksfall og oksygenmangel). Akutt binyrebarksvikt er livstruende og krever umiddelbar behandling. 

I Norge skyldes Addison som regel en autoimmun tilstand som gjør at et eget immunsystem angreper binyrebarken.

– Det fører til en livstruende mangel på hormonene kortisol og aldosteron, forklarer Eystein Husebye ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.

Nå har han og andre forskere fra Universitetet i Bergen og Karolinska Institutet (Sverige) oppdaget hvilke gener som er involvert denne varianten av Addisons sykdom. Dette kan gjøre det enklere å gi behandling til denne gruppen av Addison-pasienter. Artikkelen er publisert i Nature.  

Oppdaget genvariant som kan gi økt risiko for Addison

– Det at Addisons er en såpass sjelden sykdom har gjort at det hittil har vært vanskelig å undersøke hele genomet for å finne det genetiske grunnlaget for sykdom, da denne metoden normalt krever mange tusen studiedeltakere, forteller Husebye

Forskerne ved i Bergen og Karolinska Institutet i Sverige løste dette ved å kombinere verdens to største registre for Addisons sykdom.

På denne måten kunne de identifisere hvilke genetiske «signaler» som er assosiert med sykdommen.

De fant blant annet at en spesiell variant av et gen, som finnes i en prosent av befolkningen, finnes i alt seks prosent av de med Addisons sykdom. Dette tyder på en sterk assosiasjon mellom genvarianten og diagnosen:

– De fleste assosiasjonene er i gener som er direkte involvert i utvikling og funksjon til immunforsvaret, blant dem spesifikke molekylære varianter i den såkalte HLA-regionen (det som som gjør det nødvendig å matche donorer og mottakere ved organtransplantasjon) og to forskjellige varianter av et gen som kalles AIRE (AutoImmune REgulator).

AIRE er en viktig faktor i opptreningen av immunforsvaret. Den bidrar for eksempel til å fjerne immunceller som går til angrep på kroppens egne celler (selvreagerende celler).

– Forskjellige varianter av AIRE, slik som de som ble identifisert i denne studien, kan begrense denne evnen til å fjerne selvreagerende celler, noe som kan føre til autoimmunitet senere i livet, forteller Husebye.

Kan kanskje reversere utviklingen av sykdommen

– Når man vet hvilke genetiske varianter som predisponerer for utvikling av Addisons sykdom, kan man begynne å forstå deres molekylære konsekvenser. Det er et aktivt forskningsområde i laben vår, sier professoren.

Å forstå en genetisk variant sinmolekylære konsekvenser, innebærer å vite hvilke proteiner varianten uttrykker. Vet man dette, kan man kanskje, på sikt, lage medisiner som opphever virkningen av genvarianten.

– Det at man nå også kan lage en personlig genetisk risikoprofil vil også bety at man på sikt kan tilby persontilpasset behandling for å forhindre og til og med reversere den autoimmune ødeleggelsen av binyrebarken, sier Husebye.

Han legger til at en slik type medisin ligger en del frem tid. For tiden jobber de med en modell med mus som alle har denne varianten av Addisons sykdom, for å bli bedre kjent med de molekylære mekanismene av genvarianten.

Artikkelen kan leses her: https://www.nature.com/articles/s41467-021-21015-8