Hjem
Det medisinske fakultet
Programbeskrivelse

Programbeskrivelse: Ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet

Denne programbeskrivelsen har status som utfyllende regler til bestemmelsene i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen og skal ikke tolkes i strid med forskriften. Sist oppdatert av Programutvalg for forskerutdanning 10.03.2021.

Hovedinnhold

1 Mål, omfang og kvalifikasjon

Ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet fører fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.).

Ph.d.-programmets omfang er normert til 3 års fulltids arbeidsinnsats (4 år med pliktarbeid) og består av en opplæringsdel på minst 30 studiepoeng og et forskningsarbeid som fører fram til en vitenskapelig avhandling.

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskning av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

1.1 Læringsutbyttebeskrivelse

En ph.d.‐ kandidat med fullført kvalifikasjon ved Det medisinske fakultet skal ha dette totale læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap
Etter gjennomført studium vil kandidaten ha kunnskap

  • om sitt fagområde og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder, og være i den internasjonale kunnskapsfronten innenfor fagområdet;
  • til å kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter innen sitt fagområde; 
  • om sitt fagområde og kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor sitt fagområde;
  • til å formidle forsknings‐ og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler;
  • til å delta i debatter innenfor sitt fagområde i nasjonale og internasjonale fora;
  • som setter dem i stand til å kritisk vurdere de etiske sidene ved et forskningsprosjekt
  • om relevante lover og regelverk innenfor medisinsk og helsefaglig forskning

Ferdigheter
Etter gjennomført studium vil kandidaten

  • være i stand til å formulere problemstillinger for forskning og faglig utviklingsarbeid;
  • kunne planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå;
  • kunne identifisere og anvende relevante forskningsmetoder for å besvare et forskningsspørsmål
  • kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet.
  • identifisere, analysere og reflektere kritisk over forsknings‐ og vitenskapsetiske problemstillinger knyttet til forskningsprosjekt og forskningsfelt;
  • kunne utøve forskning og formidling med faglig integritet og i samsvar med grunnleggende verdier for akademisk virksomhet;
  • kunne kritisk reflektere over verdi‐ og interessekonflikter knyttet til eget forskningsfelt og forholdet til andre samfunnsaktører;

Generell kompetanse
Etter gjennomført studium vil kandidaten kunne

  • uttrykke seg klart og konsist skriftlig og muntlig
  • arbeide planmessig, strukturert og selvstendig ut fra fastsatte må
  • utvikle egne kunnskaper, kompetanser og ferdigheter kontinuerlig og målrettet
  • gi konstruktiv og kritisk tilbakemelding på andres faglige arbeid
  • bygge og forvalte profesjonelle nettverk
  • vurdere behovet for fornyelse og ta initiativ til og drive nytenkning og innovasjon.
  • lede og arbeide i tverrfaglige team med komplekse problemstillinger
  • skaffe seg oversikt over og tilegne seg avansert kunnskap
  • tenke innovativt, kritisk og nyansert
  • delta i organiseringen og ledelsen av møter, konferanser og seminarer om faglige temaer

 

2 Opptak

Søknad om opptak til ph.d.-utdanningen skal skrives på fakultetets søknadsskjema, som er tilgjengelig på nettsidene.

2.1 Vilkår for opptak

Ph.d.-utdanningen ved Det medisinske fakultet bygger på femårig norsk masterutdanning i henhold til Bolognaprosessen, norsk høyere grads profesjonsutdanning, eller tilsvarende utdanning som fakultetet godkjenner.

Det medisinske fakultet godkjenner også ettårige mastergrader som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet dersom den aktuelle graden

  • utgjør del av en helhetlig høyere utdanning som består av fullført bachelor- og mastergrad eller et lengre integrert løp på 4 godkjennbare år, jf. NOKUTs retningslinjer om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og
  • inneholder en masteroppgave som har et omfang på minimum 30 studiepoeng.

Utdanning fra utlandet vurderes for øvrig etter NOKUTs kriterier.

Alle kandidater som skal tas opp i ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet skal oppholde seg ved fakultetet i til sammen minimum 3 måneder. Det skal fremgå av søknaden hvordan dette er planlagt gjennomført. Hovedveileder skal føre tilsyn med at residensplikten overholdes. Residensplikten kan oppfylles ved andre institusjoner der det finnes aktive forskningsmiljø og forskningsgrupper som kandidaten tar del i. De faglige kravene til veiledning, samt intensjonen om at kandidaten skal bidra til fakultetets faglige utvikling og miljø, skal være oppfylt.

Kandidaten skal ved søknad om opptak legge fram en plan for opplæringsdelen som viser hvordan kandidaten planlegger å oppfylle de kravene som stilles mht. opplæringsdelens omfang og obligatoriske krav. Det er anledning til å justere planen underveis i ph.d.-utdanningen.

Det er avgjørende at de økonomiske rammene er tilstrekkelige for gjennomføringen av prosjektet. Søker må legge fram dokumentasjon på tilfredsstillende finansiering, både til livsopphold og forskningsutgifter for hele avtaleperioden. Selvfinansierte kandidater, det vil si kandidater som kommer med egne, private midler, tas ikke opp i programmet.

2.2 Prosjektbeskrivelsen

Prosjektbeskrivelsen er vanligvis på om lag 6-8 sider og skal gjøre rede for tema, problemstillinger, valg av teori og metode, etiske vurderinger og informasjon om søknader om norsk og evt. utenlandsk etisk godkjenning der det er aktuelt. Prosjektbeskrivelsen skal også inneholde en tidfestet framdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet, inkludert en tentativ publikasjonsplan. Prosjektbeskrivelsen skal også inkludere forslag til veiledere, og ansvar og rolle for hver av veilederne skal angis.

Oversikt over samarbeidspartnere og planlagte utenlandsopphold skal inkluderes. Eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter må opplyses om.

For søkere med finansiering fra Det medisinske fakultet eller Samarbeidsorganet, skal prosjektbeskrivelsen som lå til grunn ved stipendtildelingen også legges til grunn ved opptak i ph.d.-utdanningen.

2.3 Vurdering av prosjekt

Prosjektbeskrivelsene vurderes av en opptakskomité bestående av to vitenskapelig tilsatte på det instituttet kandidaten skal tilknyttes. Disse personene oppnevnes av fakultetet etter forslag fra instituttet. Opptakskomiteens skriftlige anbefaling er en del av opptaksgrunnlaget.

Prosjektbeskrivelser som er vurdert av Helse Vest eller UiB i forbindelse med stipendtildeling vil som hovedregel ikke bli vurdert på nytt av instituttets opptakskomité, men vurderes direkte av fakultetet. Fakultetet kan likevel be om en uttalelse fra opptakskomiteen dersom det vurderes som nødvendig. 

2.4 Språkkrav

Ph.d.-utdanningen ved Det medisinske fakultet foregår i hovedsak på engelsk. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere sine engelskkunnskaper etter gjeldende regler (http://www.uib.no/med/115525/krav-til-engelskkunnskaper-ved-opptak-til-phd-programmet).  Det gjøres unntak for engelskkravet for følgende søkergrupper:

  • kandidater som har vært førsteforfatter på to eller flere vitenskapelige artikler publisert på engelsk i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrift
  • kandidater som i sin helhet har gjennomført masterutdannelsen sin på et program der engelsk er undervisningsspråket (må dokumenteres)
  • kandidater som har studert engelsk som fag på universitetsnivå (minst 30 stp.)

2.5 Veileders rolle i søknadsprosessen

Alle som søker om opptak til ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet skal få oppnevnt to veiledere ved opptak. Søker må ha etablert kontakt med veileder som ønsker å ta på seg ansvaret som hovedveileder. Man må også ha et forslag til medveileder, intern eller ekstern. Minst en av veilederne skal ha ansettelse ved fakultetet i hele avtaleperioden. Professor Emeritus oppnevnes ikke som hovedveileder, men kan være medveileder. Prosjektbeskrivelsen utarbeides av kandidat og aktuelle veiledere i fellesskap, men bør i hovedsak skrives av kandidaten selv.

Det er krav om at interne hovedveiledere må ha tatt fakultetets to e-læringskurs før opptak kan innvilges. Dersom hovedveileder er ekstern, må denne eller intern medveileder ha tatt kursene.

Der det er eksterne veiledere som ikke er ansatt ved norsk forskningsinstitusjon skal informasjon om deres kvalifikasjoner og arbeidssted dokumenteres gjennom en CV som redegjør for kompetanse, erfaring og nåværende arbeidssted.

2.6 Særordninger for tidligere forskerlinjestudenter

Tidligere forskerlinjestudenter som har godkjent opplæringsdel før opptak, får 20 uker fratrekk i sin avtaleperiode. Bestemmelsen om at søker bør avvises dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, gjelder ikke søkere som skal fullføre sin ph.d. som videreføring av sitt forskerlinjeprosjekt mindre enn et år etter fullført Cand.med. eller master i odontologi med forskerlinje.

Tidligere forskerlinjestudenter som har publisert alle artiklene som skal inngå i sitt ph.d.-prosjekt, kan få opptak i inntil ett år uten finansiering for å ferdigstille ph.d.-avhandlingen og levere denne, forutsatt at veileder og institutt anbefaler opptak. Søknad om opptak i ph.d.-programmet etter denne regelen må leveres senest innen 15. august for de som avslutter medisin-/odontologistudiet i vårsemesteret eller innen 15. januar for de som avslutter medisin-/odontologistudiet i høstsemesteret.

2.7 Vedlegg til opptakssøknad

  • Kandidatens CV
  • Dokumentasjon på all høyere utdanning som er del av opptaksgrunnlaget (vitnemål og karakterutskrifter, samt diploma supplement der dette finnes) på originalspråket, samt oversettelse til norsk eller engelsk
  • Dokumentasjon på/vurdering av at masteroppgaven er på 30 studiepoeng dersom dette ikke fremgår tydelig av vitnemål/karakterutskrift
  • Dokumentasjon på engelskkunnskaper (der dette kreves)
  • Finansieringsbevis
  • Veiledererklæring, der arbeidsdeling mellom veilederne er beskrevet (særlig viktig dersom kandidaten skal ha flere enn to veiledere)
  • CV for eksterne veiledere der dette kreves
  • Prosjektbeskrivelse
  • Kopi av pass (for søkere uten norsk personnummer)
  • NOKUT-vurdering for søkere med masterutdanning som kommer fra utenfor Skandinavia. Leger med utdanning fra EØS-området som har fått lisens til å arbeide som lege i Norge, trenger ikke å legge frem NOKUT-vurdering.

Fakultetet kan be om ytterligere dokumentasjon når det er nødvendig for å vurdere søknaden.

3 Avtaleperiode

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen én (1) måned etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden.

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) årsverk. Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre avtaleperiode enn seks (6) år. Unntaket er dobbeltkompetanseprogrammet i odontologi der den totale planlagte avtaleperioden kan være inntil åtte (8) år, avhengig av spesialisering. 

Kortere avtaleperiode gis dersom kandidaten alt har gjennomført deler av sitt ph.d.-utdanningsprogram, eller når opptaket bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og liknende), slik at total tid til ph.d.-utdanningsprosjektet blir tre år. (Jf. Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, § 1-3, 6. ledd.).

3.1 Vilkår for forlengelse etter finansieringens slutt

Kandidatens tilknytning til ph.d.-programmet og rettigheter til veiledning krever en gyldig ph.d.-avtaleperiode. Avtaleperioden kan forlenges etter søknad. I søknaden må det vedlegges en redegjørelse for hva som er gjort/publisert og hva som gjenstår av ph.d.-arbeidet, samt en konkret og realistisk plan for ferdigstillelse innen rimelig tid. Søknad om forlengelse kan bare innvilges der fakultetet etter en samlet vurdering finner at prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. En tydelig plan med detaljert beskrivelse av milepæler som viser den planlagte fremdriften i forlengelsesperioden må legges ved slik at instituttet kan følge kandidaten opp. Ved forlengelse må kandidaten søke om godkjenning av opplæringsdelen innen utløp av forlengelsen, dersom dette ikke allerede er gjort.

Ved søknad om ytterligere forlengelse, vil en god begrunnelse for videre forsinkelse, progresjon siden forrige søknad, samt en konkret og god plan for ferdigstillelse være avgjørende.

Dersom kandidaten ikke har søkt om forlengelse innen utløpet av avtaleperioden, kan kandidatens rettigheter i ph.d.-programmet avsluttes uten forvarsel.

3.2 Maksimal varighet på avtaleperiode

Maksimal forlengelsesperiode i programmet er 2 kalenderår fra utløpet av ordinær avtaleperiode. Lovfestede permisjoner og pliktarbeid medregnes ikke. Kandidaten selv er ansvarlig for å dokumentere aktuelle permisjoner så snart det er mulig.

4 Struktur og innhold i programmet

4.1 Veiledning

Ved det medisinske fakultet skal ph.d.-kandidater normalt ha to veiledere ved opptak. Hovedveileder har det overordnede ansvaret for veiledningen, og for samarbeidet mellom veilederne. Dersom hovedveileder ikke er ansatt ved UiB, skal en intern medveileder ha et konkret delegert ansvar for å følge opp kandidaten med tanke på oppfølgingen av praktiske forhold og regelverk ved UiB.

Ved begrunnet søknad kan ph.d.-kandidater få oppnevnt inntil fire veiledere. Det må framgå hvordan ansvaret fordeles mellom veilederne.

Ph.d.-forskriftens habilitetskrav (§ 6-1) til veiledere innebærer blant annet at den som skal være veileder ikke kan være i slekt eller svogerskap med kandidaten eller en av de andre veilederne så nær som søsken/ektefelle/samboer/foreldre-barn.

Hovedveilederens og kandidatens forpliktelser er beskrevet i egne retningslinjer: https://www.uib.no/med/67404/veiledningsforhold

Ved Det medisinske fakultet gjelder UiBs etiske retningslinjer for relasjonen mellom veileder og kandidat: http://www.uib.no/student/48966/etiske-retninislinjer-relasjonen-mellom-veileder-og-student-eller-kandidat-ved-uib

4.2 Veilederendringer og avslutning av veiledningsforhold

Ph.d.-kandidaten og veileder kan ved enighet be fakultetet om å gjøre endringer i veilederforholdet for ph.d.-kandidaten. Søknad om veilederbytte skal begrunnes. Søknad om endring av veilederforhold sendes fakultetet på eget skjema uten ugrunnet opphold. Veilederbytter vil ikke bli tilbakedatert, og skal normalt meldes minst seks måneder før utløpet av ph.d.-perioden. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.

Dersom kandidat eller veileder ønsker å avslutte veilederforholdet fordi man finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser slik de er spesifisert i forskriften og i tilhørende avtaler, bør saken først tas opp med den det gjelder med tanke på å finne en løsning som er faglig god og som alle parter kan akseptere. Ph.d.-kandidaten og veiledergruppen bør i fellesskap søke å finne en løsning på situasjonen som er oppstått. Dersom dette ikke fører fram, skal man kontakte instituttet for å få hjelp til å finne løsninger.  Endring i veilederforholdet kan i slike tilfeller godkjennes uten at alle samtykker.  

Tvister om veilederens eller kandidatens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene eller instituttet til behandling og avgjørelse ved fakultetet. Avgjørelsen fra fakultetet kan påklages til Den sentrale klagenemnd.

Alle parter skal påse at rettighetstvister og eventuelle andre forhold som kan medføre konflikter i størst mulig grad avklares på et tidlig tidspunkt, slik at det ikke oppstår fare for forsinkelse i ph.d.-kandidatens prosjekt.

4.3 Midtveisevaluering

Det medisinske fakultet har utarbeidet egne retningslinjer for midtveisevalueringen. Instituttene kan i tillegg ha egne prosedyrer for gjennomføringen. Dersom midtveisevaluering avdekker forsinkelser eller andre utfordringer, skal instituttet, ved forskningsleder, sette i gang oppfølging innen én måned. https://www.uib.no/med/136052/midtveisevaluering

4.4 Fremdriftsrapportering og oppfølging av fremdriftsrapportering

Ph.d.-kandidaten og hovedveileder skal hvert år levere separate og uavhengige skriftlige rapporter om framdriften i ph.d.-utdanningen (ph.d.-forskriften § 9). Instituttene følger opp sine kandidater etter framdriftsrapporteringen hvert år. Forskningsleder og administrativt ansvarlig på instituttet har ansvaret for å gå gjennom rapportene, og forskningsleder har ansvar for å følge opp kandidater som rapporterer dårlig progresjon eller andre forhold som krever at det settes inn tiltak. Programutvalg for ph.d.-utdanning går hvert år gjennom instituttenes samlerapporter som ledd i kvalitetssikringsarbeidet.

4.5 Opplæringsdelen

Opplæringsdelen ved Det medisinske fakultet er på 30 studiepoeng og skal inneholde faglig og metodisk skolering og være knyttet til arbeidet med avhandlingen og for kvalifisering til yrker hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Maksimalt 10 studiepoeng kan være tatt før formelt opptak i ph.d.-programmet og disse kursene kan ikke være mer enn 5 år gamle. Det kan gjøres unntak for tidligere forskerlinjestudenter som skal videreføre forskerlinjeprosjektet. I tillegg til de studiepoenggivende aktivitetene skal kandidaten ved opptak gjennomføre e-kurs i Behandling av personopplysninger i medisinsk og helsefaglig forskning: https://mitt.uib.no/courses/23681

Ved Det medisinske fakultet skal kandidatene ta et obligatorisk grunnkurs. Midtveisevalueringen er også obligatorisk, og gir 1 studiepoeng. Opplæringsdelen skal inneholde vitenskapsteori og etikk med et omfang på minst 5 studiepoeng og gi trening i formidling av faglig arbeid i et omfang på 6 studiepoeng. Dyreforsøkskurs er obligatorisk for kandidater som skal arbeide med forsøksdyr. 

Maksimalt 10 studiepoeng kan være kurs på masternivå, opplæringsdelen for øvrig skal bestå av aktiviteter på ph.d.-nivå og spesialistutdanningsnivå for kandidater i odontologi.

Opplæringsdelen bør som hovedregel være fullført og godkjent minst 6 seks måneder før planlagt innlevering.

Se for øvrig fakultetets Retningslinjer for beregning av studiepoeng i opplæringsdelen: https://www.uib.no/med/65465/oppl%C3%A6ringsdelen  

4.6 Avhandlingen

En doktoravhandling skal være på internasjonalt ph.d.-nivå og ha et omfang som tilsvarer 2,5 årsverk. Avhandlinger ved Det medisinske fakultet kan skrives som en monografi eller være basert på flere delarbeider som er publisert eller planlagt publisert. Dersom et delarbeid ikke er sendt til et fagfellevurdert tidsskrift på innleveringstidspunktet, skal plan for publisering framgå av medforfatterskapserklæringen. Man skal forholde seg til det norske nasjonale register over vitenskapelige publiseringskanaler: (https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/Forside). Artikler som er publisert andre steder, bør ikke inngå i en ph.d.-avhandling.

Dersom avhandlingen er basert på flere delarbeider skal problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene legges frem i et helhetlig perspektiv i sammenstillingen, som på den måten dokumenterer sammenhengen i avhandlingen.

Uavhengig av format skal avhandlingen bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at forskningen vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.  Avhandlingen bør fortrinnsvis være skrevet på engelsk. Avhandlinger på norsk, svensk eller dansk aksepteres også for bedømmelse.

Det vises ellers til fakultetets veiledning vedrørende krav til doktorgradsavhandlingen:
https://www.uib.no/med/144155/veiledning-til-doktoravhandlinger-ved-det-...

5 Fullføring

5.1 Innlevering og bedømmelse

Før innlevering av avhandlingen skal sammenstillingen til artikkelbaserte ph.d.-avhandlinger analyseres ved hjelp av det tekstgjenkjenningssystem som institusjonen har avtale med. Med sammenstillingen menes her introduksjonen til de publiserte artiklene. Monografier kjøres gjennom programmet i sin helhet.

Kandidaten selv er ansvarlig for å levere sin avhandling til instituttet, som formelt søker om innlevering på vegne av kandidaten. Kandidaten leverer som hovedregel avhandlingen elektronisk, som én PDF-fil. Annen form for innlevering kan skje etter forhåndsavtale med det instituttet som tar imot avhandlingen.  

Med avhandlingen skal det leveres søknadsskjema med forslag til bedømmelseskomité og redegjørelse for flerforfatterskap (gjelder artikkelbaserte avhandlinger) på fastsatt skjema.

Kandidater som ikke lenger er aktive i ph.d.-programmet, men som etter ph.d.-forskriften har rett til å levere sin avhandling, er selv ansvarlige for å innhente medforfattererklæringer fra tidligere hovedveileder eller andre sentrale representanter for medforfatterne. Dersom instituttet anbefaler innleveringen skal dette fremgå ved at instituttet signerer på søknad om innlevering og forslag til bedømmelseskomité. Dersom instituttet ikke anbefaler innleveringen, kan kandidaten levere sin avhandling direkte til fakultetet, uten signatur fra institutt/veileder og uten forslag til bedømmelseskomité. Fakultetet vil deretter henvende seg til instituttet og be om forslag til bedømmelseskomité.

Fakultetet kan vedta å tillate mindre omarbeiding av avhandlingen etter ph.d.-forskriften § 11-5. I slike tilfeller må kandidaten levere omarbeidet avhandling innen ny frist  satt av fakultetet. Dersom kandidaten ikke leverer omarbeidet versjon innen den nye fristen, vil avhandlingen bli bedømt slik den opprinnelig var levert.

Komitéleder har ansvar for å melde inn tentativ dato for disputas. Dato skal meldes til fakultetet ikke senere enn én måned etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Dato for disputas må være mer enn ti uker etter at innleveringen er mottatt ved fakultetet, og må planlegges slik at innstillingen kan være klar senest 4 uker før disputas. Disputas skal avholdes innenfor rammene av studieåret, og kan ikke avholdes i f.o.m. uke 26 t.o.m. uke 33, f.o.m. 20. desember t.o.m. 5. januar, eller i påskeuken.

For ytterligere rutiner ved avslutning vises det til fakultetets nettsider: http://www.uib.no/med/66614/innlevering-og-disputas

For utfyllende regler og rutiner om bedømmelse vises det til fakultetets veiledning ved bedømmelse av doktorgrader ved Det medisinske fakultet:
https://www.uib.no/med/144320/veiledning-ved-bed%C3%B8mmelse-av-doktorgr...

5.2 Retting av formelle feil

Søknad om formelle feil kan rettes til fakultetet i tråd med bestemmelsene i ph.d.-forskriften. Dersom søknaden blir godkjent, kan feilene rettes i den versjonen av avhandlingen som skal offentliggjøres. Liste over rettingene (errataliste) skal følge den trykte avhandlingen og kan trykkes bakerst i avhandlingen eller legges som innstikk.

Feil som er av substansiell art eller som kan ha betydning for hvorvidt avhandlingen kan godkjennes, kan ikke rettes.

Formelle feil inkluderer retting av skrivefeil og rene språkfeil, manglende tegnsetting, korrigering av referanser, sidelayout, tekstformat o.l. Retting av formelle feil innebærer at teksten kan gjøres mer meningsbærende eller språklig korrekt, meningsinnholdet i teksten kan ikke presiseres eller endres. Endringer i tabeller godkjennes ikke som errata.

Bestemmelsen om at det ikke kan foretas substansielle endringer gjelder også dersom kandidaten før disputas får melding om at en innlevert artikkel er godkjent eller utgitt av et forlag, men i omarbeidet form. Det er det innleverte artikkelmanuset som skal legges til grunn i disputasen, men kandidaten kan i forordet til avhandlingen som trykkes opp til disputasen, vise til den endelige tidsskriftsartikkelen.

5.3 Språk på prøveforelesning og disputas

Prøveforelesning og disputas skal avholdes i sin helhet på ett språk, vanligvis på det språk avhandlingen er skrevet på.

6 Kvalitetssikring

6.1 Evalueringsordning for ph.d.-programmet

Fakultetet har ansvar for de elementer i kvalitetssikringssystemet som er delegert til programnivå. Programutvalg for ph.d.-utdanning følger opp dette ansvaret i samarbeid med fakultetsledelsen. 

6.2 Sammensetning av programutvalget

Programutvalget består av leder, forskerlinjeleder, faglig koordinator for ph.d.-utdanningen, 1 leder av forskerskole, 2 vitenskapelig ansatte, 2 ph.d.-kandidater og 2 studenter. Fakultetsadministrasjonen har sekretærfunksjon for programutvalget. 

6.3 Emneevaluering

Alle emner på ph.d.-nivå ved Det medisinske fakultet skal evalueres hvert tredje år. Instituttene som har gjennomføringen av det enkelte emne har ansvar for å gjennomføre evalueringen, og for å rapportere til Programutvalget innen fastsatt frist.

6.4 Evaluering av rammene for opplæringsdelen og emneporteføljen

Programutvalget vurderer ved behov rammene for opplæringsdelen og omfanget av emneporteføljen og behovet for å endre rammene, opprette eller nedlegge emner.

6.5 Ph.d.-utdanningsmelding

Ph.d.-utdanningsmeldingen utarbeides årlig av fakultetet basert på instituttenes meldinger, og utgjør et grunnlag for å vurdere om det skal innføres tiltak i ph.d.-programmet.

6.6 Fremdriftsrapportering

Den årlige fremdriftsrapporteringen fra den enkelte kandidat og hovedveileder gjennomgås av instituttene, som vedtar oppfølging og innføring av tiltak i det individuelle ph.d.-løp. Programutvalg for ph.d.-utdanning gjennomgår instituttenes samlerapporter og vurderer behovet for systematiske tiltak.

6.7 Midtveisevaluering

Midtveisevalueringen gir en oversikt over fremdriften i det individuelle ph.d.-løp, og skal avdekke eventuelle forsinkelser i forhold til planlagt fremdrift. Forskningsleder ved det institutt kandidaten er tilknyttet har ansvar for oppfølging av kandidater der det avdekkes bekymringsfull progresjon på midtveisevalueringen.

6.8 Kandidatundersøkelse

Alle ferdige kandidater får anledning til å vurdere ph.d.-programmet i forbindelse med doktorpromosjonen. Fakultetet analyserer resultatene av kandidatundersøkelsen med tanke på eventuelle tiltak.

6.9 Forsinkelses- og frafallsundersøkelse

Hvert tredje år gjennomføres en forsinkelses- og frafallsundersøkelse der det innhentes informasjon fra de som er forsinket eller skrevet ut av løpet.  Fakultetsadministrasjonen analyserer resultatene av undersøkelsen og utarbeider eventuelle tiltak i samarbeid med Programutvalg for ph.d.-utdanning.  

6.10 Programevaluering

En ekstern komité, oppnevnt av fakultetet, vil hvert sjette år se på helheten i ph.d.-programmet: informasjon til potensielle søkere, opptak, tiltak underveis og kvaliteten på den fullførte forskningen.