Journalist hos iFinnmark

Fullført grad: 2021

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jobben dreier seg om å følge med på det som skjer og formidle det. Det betyr å ringe folk, lese nyheter og pressemeldinger, følge med i postlister og observere det som skjer. Når informasjonen er innhentet, skriver man enten artikler, eller klipper videoer til sosiale medier. Fra idé til sluttprodukt, forteller jeg små og store fortellinger fra Finnmark.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben er at man får være med på mye. Øst-Finnmark har et rikt kulturliv, et stadig voksende reiseliv og mange politiske saker av både lokal og nasjonal interesse. Man blir kjent med utrolig mange mennesker, og lærer mye om politikk og viktige samfunnsområder.

Samtidig kan journalistikken være krevende. Når pressen retter søkelyset mot kritikkverdige forhold, har den som kritiseres rett til å komme til orde. Det kan føre til at saker tar tid, og det stiller høye krav til grundighet, balanse og dømmekraft i arbeidet. Nettopp derfor oppleves det også meningsfullt: God journalistikk kan bidra til å skape åpenhet, kunnskap og bedre samtaler i samfunnet.

Har du hatt andre stillinger/jobber etter endt utdanning?

Jeg har jobbet som verver for Framtiden i våre hender, vært vikarlærer ved Grønland voksenopplæring. I tillegg har jeg oversatt et kapittel i boken «Dynamics of Political Domination in Africa», på oppdrag fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Før jeg begynte hos iFinnmark, var jeg sommervikar i Rjukan Arbeiderblad, tilkallingsvikar i Nettavisen, og i praksis hos NRK Møre og Romsdal.

Hva skrev du masteroppgave om?

I min masteroppgave skrev jeg om OL i Tokyo som var i 2020/2021. Oppgaven viser hvordan vertsnasjonen brukte OL som et nasjonalt symbol på helbredelse og fremgang. Samtidig undersøker oppgaven hvordan svære sportsarrangementer setter føringer for hvordan fortellinger skal tolkes, og tilslører uløste traumer, politiske konflikter og sosial urett.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Utdanningen i sosialantropologi er relevant for journalistikken på flere måter. Studiet gir trening i å reflektere over egen posisjon i møte med kilder, forstå mennesker i ulike livssituasjoner og gjennomføre gode intervjuer og observere hendelser. Ikke minst gir det solid erfaring med tekst og komplekse samfunnsspørsmål.

Samtidig er det kanskje måten man møter mennesker på som er viktigst. Feltarbeid har mange likhetstrekk med reportasjejournalistikk. Det skjerper bevisstheten rundt hvordan man lytter, hvordan man fremstiller mennesker i tekst, video og radio. Møtet med mennesker er en ferdighet som ikke kan automatiseres. Det er et slags håndverk, som jeg mener er det viktigste sosialantropologen kan ta med seg inn i arbeidslivet.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Overgangen fra studier til arbeidsliv var tøff. Jeg hadde lite journalistisk erfaring å vise til da jeg begynte å søke jobber, og brukte en periode på andre typer arbeid før jeg til slutt fikk fast jobb hos iFinnmark.

For studenter som ønsker å bli journalister, vil jeg særlig anbefale å engasjere seg i studentaviser. Der kan man bygge opp en portefølje og få den mengdetreningen som er nødvendig for å utvikle seg som journalist. Studentaviser gir en god innføring i nyhetsjournalistiske normer og tett oppfølging fra erfarne redaksjonsmedlemmer.

Etter hvert kan det være naturlig å søke seg til sommervikariater i lokalaviser. I Norge har vi et unikt mangfold av lokalaviser, og de er gode inngangsporter til yrket. Det er også en fordel å kunne klippe video og ha grunnleggende kunnskaper om foto og visuell formidling.

Ser jeg tilbake, ville jeg nok ha startet i en studentavis allerede mens jeg studerte antropologi. Det er et valg jeg definitivt ville tatt om igjen. Jeg mener det er liten tvil om at sosialantropologer kommer med nyttige erfaringer og perspektiver til journalistikken.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Valget av sosialantropologi var i utgangspunktet litt tilfeldig. Jeg hadde knapt hørt ordet før jeg søkte meg inn på studiet. Samtidig var jeg nysgjerrig på verden og på mange ulike måter mennesker lever livene sine på. Sosialantropologi er jo det beste faget for nettopp dette.

Det jeg liker best med faget, er hvordan det utfordrer etablerte måter å se verden på. Politikk, offentlige utspill, tradisjoner og historiefortelling fremstår ofte som selvfølgelige. Men dette er formet av bestemte interesser, erfaringer og maktforhold. Sosialantropologien lærer deg å stille spørsmål ved dette: Hva tas for gitt? Hvem har definert rammene? Hvorfor har ting blitt slik de er?

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Det beste med studietiden ved UiB var det sosiale miljøet på instituttet og friheten til etter hvert å fordype seg i det man selv var nysgjerrig på. Studiet ga rom for faglig utforskning og egne interesser, noe som gjorde læringsprosessen både motiverende og engasjerende. I tillegg ga studiet muligheter for flere utenlandsopphold, som var både faglig og personlig berikende.

Publisert 2026.