Bærekraftsansvarlig i Fjord Base Holding AS

Fullført grad: 2019

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg valgte å studere sosialantropologi nettopp fordi jeg helt siden barndommen alltid har syntes samfunn, ulike kulturer og mennesker har vært veldig interessant. Da jeg var barn kunne jeg alle land og flagg, og har alltid hatt en nysgjerrighet rundt andre mennesker. Det sto mellom antropologi og geografi, og jeg tror nok jeg valgte riktig!

Kan du fortelle om jobben din? 

En av mine sentrale oppgaver er å samle inn og strukturere bærekraftsdata i konsernet, fremstille disse på en god og helthetlig måte og finne store og små tiltak for å gjøre bedriften mer bærekraftig. Det norske næringslivet opplever større krav fra EU-direktiv, ulike kunder og gjennom utallige sertifiseringer. På mange måter arbeider jeg med hvordan bedriften kan omstille seg på en god måte uten å oppleve «sjokk» med økte krav, og heller se på bærekraft som en "mulighet" framfor en "ufordring".

På jobben har jeg det faglige ansvaret for bærekraftsrapporten, klimaregnskapet og kartlegging av bedriftens klima- og miljøavtrykk. Å jobbe med bærekraft er veldig variert; det er alt mellom ivaretakelse av menneskerettigheter i verdikjeden, til å måle utslipp på innkjøp til store og små initiativ knyttet til utslippsreduksjon og implementering av bærekraftstiltak.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

På Fjord Base har jeg fått mye ansvar! Blant annet har jeg fått ansvaret for bærekraftsarbeidet, og holder driften i gang for bedriftens ESG-team. Det er en veldig god følelse, da det betyr at de andre ansatte stoler på at jeg gjør jobben min på en god måte. Samtidig er det litt "skummelt", da også forventningene (til meg selv?) blir høye. Men Fjord Base er en veldig trygg og god arbeidsplass: det er en fin gjeng å jobbe med, og min nærmeste sjef er veldig flink til å gi både faglig og strategisk støtte!

Har du hatt andre jobber etter endt utdanning?

Etter studiene mine i sosialantropologi, fikk jeg en jobb som "kulturlandskapsforvalter" ved Havrå i Museumsenteret i Hordaland. Havrå er et klyngetun (der gårdsbygga er samlet i en klynge) på sørsida av Osterøy med rik historie, og fungerer i dag også som et museum med «levende samlinger». Den overordnete filosofien på gården var å ivareta den immaterielle kulturarven gjennom å opparbeide seg praktisk kunnskap om tradisjonelt jordbruk. Her var det varierte oppgaver med alt fra stell av sau og kyr, til restaurering av tidligere jordbrukslandskap. Dette innebar og gå opp i liene for å manuelt sage trær for å åpne opp, og på den måten ivareta kulturlandskapet.

Selv om arbeidet var praktisk orientert hadde jeg også en administrativ rolle, og ledet blant annet besøksstrategien på Havrå, og bidro til rapportering inn til blant annet Fylkeskommunen om arbeidet som ble gjort.

Jeg er jo også musiker, og selv om dette ikke har noe med utdanningen min å gjøre er det er jo en slags jobb! Nå spiller jeg med artisten Vilnes, og storkoser meg det. Jeg ser på det som sentralt å vise til en variert bakgrunn med ulike interesser. Dette er en viktig del av jobberfaringen. Når kolleger på Fjord Base skjønte at jeg spilte piano, ble det satt i gang en stor leteaksjon etter et piano på huset. Nå står dette på mitt eget kontor og vi har små «pausekonserter» i ny og ne som gleder både meg og de andre (forhåpentligvis).

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg har to mastergrader. Tilknyttet min master i sosialantropologi gjorde jeg feltarbeid i en landsby sør i Ghana. Her så jeg på hvordan et stort internasjonalt konsern kjøpte opp land fra landsbyen jeg bodde i. De startet med utbyggingen av en privat by, og bygde alt fra boligområder, til industri, arbeidsplasser og vannparker(!). Jeg utforsket hvordan denne utbyggingen av landet påvirket de lokale innbyggernes forhold til modernitet, og hvordan dette påvirket deres egne fremtidsutsikter. På mange måter hadde jeg noen normative forventninger om at det skulle være større motstand til utviklingsprosjektet, men det viste seg at folk hadde mange forskjellige meninger. Det er det som er fint med feltarbeidet; realiteten er mye mer kompleks enn en enkel makt/motstand-dikotomi.

Under arbeidet på Havrå ble jeg videre nysgjerrig på hvordan immateriell kultur og tradisjonell kunnskap var med på å forme landskapet, og hvordan visse naturtyper var avhengig av en viss påvirkning av menneske for å inneha et rikt naturmangfold. På bakgrunn av denne interessen valgte jeg å ta en master i International Environmental Studies ved NMBU, og skrev masteroppgaven min om hvordan nettopp immateriell kulturarv kan være med å skape flerfoldige landskapstyper med et rikt mangfold av arter og kulturelle utrykk.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Sosialantropologien var avgjørende for at jeg fikk jobb i Museumssenteret i Hordaland. Med erfaring fra tradisjonelle driftsmønstre, forståelsen for viktigheten av lokal kunnskap og immateriell kulturarv, var nok sosialantropologien en viktig del av hvorfor jeg fikk jobb i utgangspunktet.

Nå som jeg nå har fått jobb i Fjord Base Gruppen er det ikke til å stikke under stol at det er masteren i «International Environmental Studies» som er det som vektet mest under søknadsprosessen. Samtidig er det viktig å være klar over kunnskapen som også ligger i en master i sosialantropologi. Med denne hadde jeg gode argument for å jobbe med bærekraft da jeg både har bakgrunn viktige samfunnsspørsmål, til forståelse for økologi, politikk og miljø. En slik kombinasjon av ulike fagretninger mener jeg er viktig å vise frem både på jobb og under intervjuprosesser.

Og selv om det kanskje høres litt flåsete ut, er det faktisk overraskende hvor mye man tenker på Roy Rappaport, Mary Douglas og Julian Steward fra og til!

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Man skal studere sosialantropologi fordi man har lyst, og fordi man syns det er interessant. Det er et veldig spennende fagfelt, og en av de få utdanningene der man faktisk går i dybden på folks opplevde liv. Og igjen er det kanskje litt flåsete; men antropologi har aldri vært viktigere enn nå. Vi opplever større polarisering, krig på kontinentet, presidenter i koko-land, økende internasjonal spenning og vår tids største utfordring; klima- og naturendringer. I vesten har man tenkt at den vestlige vitenskapen har vært dominerende. Jeg tror vi derimot kanskje heller burde vende blikket ut av vår egen boble og lære mer av ikke-vestlige kunnskaper.

Men det viktigste: Drikk øl, gå på konserter, kos dere og vær en samlet gjeng som deler de samme gleder og sorger. Ha en plan for studiet, men bruk også studietiden på å være student.

Nåværende studenter som snart skal ut i arbeidslivet må også ha en tydelig forståelse av hva de faktisk kan! De har lang utdanning, og de er eksperter. Men de må vite hva de er ekspert på: med en master i sosialantropologi er man nettopp eksperter på kultur, samfunn og det sosiale forholdet mellom mennesker. «Oss antropologer» har vært for dårlige på å være tydelige på hva vi faktisk kan. Bruk kunnskapen og ekpertisen du har opparbeidet deg aktivt inn i samtale med eventuelle jobber.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Det sosiale samværet vi hadde under studiene husker jeg som veldig bra! Samtidig om som jeg studerte noe jeg syns var interessant, fikk man også mange venner som man kunne samarbeide med og ønsket hverandre det beste. På sosialantropologi var det ikke konkurranse mellom studentene, men et samarbeid. Det gjaldt å bygge hverandre opp! Et slikt samhold som det var under studietiden på UiB, tror jeg det skal bli vanskelig å finne igjen.

Annet

Hvis du har lest gjennom hele denne artikkelen og fortsått er våken, er det bare å ta kontakt med meg for å prate mer om veien inn i arbeidslivet :)