Snøskred i en varmere og våtere fremtid - en studie fra de albanske Alper

Prosjektbeskrivelse

Snøskred er allerede blant de farligste og destruktivste geofarene i Norge. Pågående klimaendringer er satt til å øke disse risikoene: varmere temperatur vil utløse tidligere og mer intens vårsmelting mens våtere forhold kan øke snøfallet betydelig. Imidlertid er den nøyaktige effekten av disse trendene vanskelig å forutsi. Langsiktige basisdata fra analoge miljøer er utrolig verdifulle for å hjelpe forskere, konsulenter og beslutningstakere til å forstå denne usikre fremtiden.

Dette prosjektet vil gjøre det ved å undersøke de avsidesliggende albanske Alpene. Her, mindre enn 100 km fra strendene ved Middelhavet, faller tusenvis av millimeter nedbør stort sett som snø når fuktig kald luft krysser disse 2500 m høye fjellene. Skråningene er så bratte at de intense snøskredene samler opp nok snø til å opprettholde Europas sørligste isbreer. Denne kombinasjonen av bratt fjellterreng og et mildt snøklima gjør de albanske Alpene til et svært egnet naturlig laboratorium for bedre å forstå hyppigheten og effekten av snøskred i det fremtidige Norge.

Masterstudenten vil få muligheten til å bidra til dette spennende og relevante forskningstemaet ved å analysere en sedimentssekvens fra en liten innsjø. Dette bassenget, kalt Buni Jezerce på serbisk, er velegnet til å fange snøskred da det er omgitt av bratte bakker og først og fremst matet av snø. Dette prosjektet vil fokusere på en eksisterende kjerne fra dette bassenget, som ble hentet ut i 2019: sedimentene er lovende da de er uforstyrret og finlaminerte. Vi ser imidlertid for oss en ny ekskursjon i 2020 eller 2021 for å kartlegge området. Masterstudenten vil bruke en rekke nye sedimentologiske tilnærminger som CT-skanning for å avdekke den geologiske skredhistorien som er registrert i dette unike arkivet. I tillegg vil geologiske tolkninger styrkes med observasjonsdata som satellittbilder, badymetriske data og dronemodeller for bedre å forstå prosessene som påvirker innsjøen.

Arbeidshypotesene (spørsmålene) for dette prosjektet er I) hvordan kan vi finne fingeravtrykkssignaturer fra tidligere snøskred ?, II) sammenfaller rekonstruerte endringer i frekvensen / størrelsen på snøskred med regionale klimaendringer ?, og III) hva kan denne grunnstudien fortelle oss om fremtidig skredrisiko?

Når prosjektet er fullført, gir det en verdifull miljøkontekst for endring i en dårlig studert region som har formet europeisk historie. Det vil også generere viktig kunnskap for å oppnå en bærekraftig fremtid (dvs. bygge ferdigheter og kunnskap som er relevant for FNs bærekraftige utviklingsmål). I tillegg vil det gjøre det mulig for kandidaten å bli kjent med en rekke verktøy som vil øke hennes / hans sjanser for fremtidig ansettelse (spesielt GIS). Vi forventer publisering av denne undersøkelsen. Til slutt vil samarbeid med internasjonale (UK-baserte) institutter gi en unik mulighet til å styrke studentens faglige utvikling. 

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp)
GEOV302 - Dataanalyse i geovitenskap (10 studiepoeng)
GEOV322 - Masterekskursjon i geovitenskap (5 studiepoeng)
GEOV326 - Kvartære miljø, prosessar og utviklinga (10 studiepoeng)
GEOV342 - Den geokjemiske verktøykassen (10 studiepoeng)
SDG213 - Årsaker til klimaendringer (5 studiepoeng)
GEOV360 - Vidaregåande klastisk sedimentologi (10 studiepoeng)
GEOV325 - Glasiologi (5 studiepoeng)
GEOV300 - Utvalgte emner innen geovitenskap (5 studiepoeng)

Felt- lab- og analysearbeid
Sedimentologiske analyser av den undersøkte sedimentkjernen i EARTHLAB. Disse vil bli diskutert med kandidaten, men inkluderer sannsynligvis XRF og CT-skanning. I tillegg vil prosjektet ha en fjernmålingskomponent.