Hjem
Det humanistiske fakultet
Filosofiske samtaler med innsatte

Åpner for nye innsikter og bedre dømmekraft

– Ved å stille spørsmål ved vante tanker og gitte sannheter kan vi få verdifull innsikt som gjør at vi reflekterer over livet på en ny måte, sier Marianne Frøystad Walderhaug. Hun har jobbet som fengselsfilosof de siste tolv årene. I samtalene med de innsatte prøver de å finne en vei ut av "robotmodus".

Marianne Walderhaug på vei inn i Bjørgvin fengsel hvor hun jobber.
FENGSELSFILOSOF: Marianne Frøystad Walderhaug har jobbet som fengselsfilosof de siste tolv årene. Her ser vi henne på vei inn i Bjørgvin fengsel.
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Walderhaug har jobbet som fengselsfilosof de siste tolv årene, og tok nylig doktorgraden med avhandlingen Filosofiske samtaler med innsatte i fengsel. Avhandlingen er basert på samtaler hun har hatt med innsatte i Bjørgvin fengsel.

Kobler på hodet

I følge Walderhaug er det den filosofiske veien som er selve målet med samtalene. I det ligger det at en skal gi rom for at så mange synspunkter og stemmer som mulig skal få komme til orde, eller sagt med en tidligere innsatts egne ord:

”Ellers trur eg at eg lærte meg til å tenkje saktare, grunne meir over det andre seier, ikkje minst på grunn av møta med fengselsfilosofen. Eg lærte iallfall eit stykke på veg å stille spørsmål ved oppfatningar eg har, både om saker og menneske.” (Syn og Segn 2007)

Walderhaug forteller at flere innsatte har sagt at det er noe ved den filosofiske tenkemåten som tar dem ut av ulike former for robotmodus og kobler på hodet og hjernen, og at en på denne måten oppdager noe selv.

– Gjennom måten en lytter og stiller spørsmål på, blir en utfordret til å tenke selv, sier Walderhaug.

Tar bort skylappene

I følge Walderhaug er det et viktig poeng at den som møter til filosofisk samtale skal føle seg som en likeverdig samtalepartner. Det er også den innsatte selv som bestemmer tema for samtalen.

– Den filosofiske samtalen handler om å respektere hverandres innspill, ikke i den betydning at man skal akseptere den andres meninger, men at en gir den andre rom til å mene og tenke fra sitt ståsted. Poenget er å stille seg undrende til det som blir fortalt, være tilstede i samtalen og vise tålmodighet når det er vanskelig å sette ord på ting.

Gjennom samtalene har Walderhaug lagt merke til at det å skulle leve et kriminelt liv ofte kan kreve at en tar på «skylapper». Skylappene stenger for muligheten til å se saker og handlinger fra ulike ståsted, og det blir på en måte lettere å være kriminell med litt bedre samvittighet. I den filosofiske samtalen handler det der imot om å åpne for å se ting på nye måter. Dette kan være utfordrende fordi det krever mot og vilje til å sette seg selv på spill.

– Man kan med andre ord ikke filosofere på sikker grunn, altså vite at man ender opp med et svar eller en tanke man har gjort seg på forhånd, men man må ha mot til å famle seg frem i tankeprosessen slik den utspiller seg i møte med det temaet man samtaler rundt, sier Walderhaug.

Innsikt og danning

– Spørsmål som hvem er jeg? og hvem ønsker jeg å være? fører til at vi tenker over hva vi sier og gjør, snarere enn å orientere oss etter vante tanker og gitte sannheter. Gjennom å måtte begrunne ting på en ny måte, stilles vi samtidig til ansvar for egne tanker og handlinger. Vi fremtrer for oss selv slik vi fremtrer for andre, eller vi ser oss selv i andres øyne, og slik kan vi vurdere oss selv fra et utenfra perspektiv, forklarer Walderhaug.

Vil du si at filosofiske samtaler kan ha en rehabiliterende funksjon?

– Jeg synes det blir feil å snakke om rehabilitering i denne sammenhengen. Det riktige vil være å snakke om personlig dannelse og verdifulle innsikter som kan gi oss utvidet dømmekraft. Altså:

– Gitt at den filosofiske tenkningen fører til innsikter som bidrar til at de kriminelle tar valg som fører dem ut av en kriminell livsstil, kan vi si at det ikke bare er et gode for de kriminelle selv, men også for kriminalomsorgen, resonnerer Walderhaug.

Rokker ved identiteten

Hun forteller at hun har fått større forståelse og respekt for de dilemma mange kriminelle står overfor hvis de velger å endre seg for å leve annerledes.

– Endring er krevende og noe jeg har blitt opptatt av som filosof i fengslet, er hvor viktig det er å ha et rom til å reflektere rundt begrepet endring og egne endringsprosesser. For mange kan endring også handle om en angst og sorg over det de mister, og en usikkerhet på hva de skal gå til eller hva de skal bli. Noen opplever at det å endre seg handler om å gå fra det å være noen (red: i det kriminelle miljøet) til å bli ingen i det vanlige samfunnet. Det handler om stille spørsmål til egen identitet og møte fordommer og stigmatisering knyttet til det livet man har levd.

Walderhaug forklarer videre at endringsprosesser også handler om eksistensielle prosesser, noe det er viktig å ha øye for. Det å gå bak «maskene» for å se hva som gjør at den enkelte kriminelle velger som han eller hun gjør, kan lære oss mer om hvilke kompromisser den enkelte tar stilling til - altså hva avgjørelsen i det store og det hele handler om. Vi må lære å dvele ved menneskene selv, for å forstå hvordan den enkelte erfarer det å være menneske på godt og vondt.

– Man kan også si at det å endre seg fra en kriminell livsstil til en såkalt streit væremåte handler om å omvurdere verdier, noe som i seg selv knytter endring til filosofiske tema. Denne tilnærmingen til endring gjør filosofiske samtaler relevant for både innsatte og ansatte i kriminalomsorgen. Dette var også noe jeg var opptatt av da jeg søkte jobb som filosof i fengselet, sier Walderhaug.

Stemplet som kriminell

En fengselsstraff skal i teorien være en mulighet for den straffedømte til å gjøre opp for seg. Mange innsatte opplever imidlertid at de blir møtt og behandlet som kriminelle selv om de har sonet sin straff. I en kronikk i BT skriver Walderhaug:

«De som har levd et kriminelt liv eller gjort alvorlige lovbrudd, kan ikke forvente å begynne med blanke ark. Våre valg fører til konsekvenser, og det gjelder også forbrytelser.  På den andre siden: Kan vi som samfunn forvente at kriminelle blir lovlydige mennesker hvis vi avviser dem, ser ned på dem eller ikke har tillit til dem?»
(BT 14.02. 2018).

Hva ønsker du å oppnå med å dele din kunnskap og erfaring som filosof i fengsel?

– Jeg ønsker å bidra til et mer humant samfunn hvor vi ser kriminelle som hele mennesker, slik at de kan få en reell mulighet til å komme tilbake som samfunnsborger når de har gjort opp for seg gjennom soning.