Hjem
Det humanistiske fakultet
Oppsiktsvekkende funn

Setter menneskets historie i nytt perspektiv

Banebrytende forskning setter menneskets historie i et nytt perspektiv. Oppsiktsvekkende arkeologiske funn avslører tydelige tegn på at moderne levesett fant sted for over 300 000 år siden.

Early human behaviour in Kenya
OPPSIKTSVEKKENDE FUNN: Oppsiktsvekkende arkeologiske funn avslører tydelige tegn på moderne levesett for over 300 000 siden.
Foto/ill.:
Francesco d'Errico

Hovedinnhold

– Disse enestående funnene viser at selv de første afrikanske homo sapiens må ha vært kognitivt, sosialt og teknologisk avanserte 200 000 år tidligere enn antatt, sier Fransesco d’Errico, professor II ved UiB og sentral forsker ved The Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE). D’Errico tilhører også den internasjonale forskergruppen som står bak funnene i Kenya. 

Tidlig kulturell innovasjon

Det er ikke hver dag forskere kommer over funn som fører til en ny forståelse av menneskets historie, men disse spesielle funnene må absolutt kunne sies å være ett av de store øyeblikkene. Francesco d’Errico legger heller ikke skjul på at oppdagelsene er sensasjonelle. Funnene ble nylig publisert det prestisjetunge forskningstidsskriftet Science.

– Dette er et svært viktig gjennombrudd i forskningen fordi funnene viser at betydningsfull kulturell innovasjon har foregått på et mye tidligere tidspunkt enn det vi til nå har visst, sier d’Errico begeistret.

Eldgammel handelstradisjon 

Flere arkeologiske funn har tidligere slått fast at visse grupper i den afrikanske befolkningen brukte fargepigmenter, lagde og brukte personlige ornamenter, produserte abstrakte inngraveringer og utviklet verktøy av benrester. Det er likevel først nå at forskere kan bevise at det foregikk kulturell nyskaping allerede for over 300 000 år siden.

Det mest sentrale av disse funnene er en større mengde obsidian, vulkansk glass, som er funnet på flere steder i området rundt Olorgesailie Basin. Kjemiske undersøkelser viser at det er samsvar mellom de utgravde gjenstandene i den sentrale og sørlige delen av Kenya. Dette tyder på at obsidian har blitt fraktet på kryss og tvers av et større området på rundt 25 til 50 kilometer i rett linje, og sannsynligvis over et enda større område når vi tar det vanskelige terrenget i betraktning. Det at obsidian ble fraktet rundt tyder på at det foregikk «organisert» handel allerede på denne tiden.

Obsidian og rød oker

Hva forteller disse funnene oss?

– Obsidian hadde utvilsomt stor verdi. Glassteinen har spesielle egenskaper og egner seg godt til utforming av skarpe gjenstander. I Olorgesailie ble obsidian brukt til å lage kniver og spydspisser. Med skarpe spydspisser ble jaktvåpenet mer effektivt og det ble mulig å jakte på dyr som en tidligere ikke kunne få tak i. Når en samtidig vet at obsidian ble transportert til områder som ikke hadde denne spesielle glassteinen, kan en tenke seg at obsidian ble brukt som byttehandel. Det viser samtidig tydelige tegn på at kompleks sosial samhandling har funnet sted mellom ulike grupper, sier d’Errico.

I de samme områdene ble det også brukt og bearbeidet rød oker. Bruk av fargematerialer er ofte et kjennetegn ved symbolske handlinger.

Symbolsk kommunikasjon

– Det er sannsynlig å tenke seg at oker er blitt brukt til kroppsmaling for å opprettholde sosiale bånd internt i egen flokk og mellom ulike sosiale grupper, forklarer d’Errico.

Vil disse funnene påvirke fremtidig forskning og forståelse av det tidlige menneskets opprinnelse?

– Resultatene fra denne forskningen viser at for å kunne forstå utviklingen av den moderne kultur er det helt avgjørende å legge til rette for forskning som kan foregå på flere steder samtidig, og over et betydelig historisk tidsrom. I tillegg må vi etablere tverrfaglige forskergrupper bestående av arkeologer, paleoklimatologer, dateringsspesialister og kognitive forskere. Dette er også det vi gjør i det nyetablerte The Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) under ledelse av Christopher Henshilwood, som stiller seg støttende til d’Errico’s synspunkter.

– Menneskehetens forhistorie er svært kompleks, og vi får kun små glimt av hvordan og når Homo sapiens utviklet seg til å bli som oss. Vi må se det store bildet og sette sammen alle tilgjengelig bevis for å kunne rekonstruere en felles historie om oss selv og våre forfedre, sier Henshilwood.