Over halvparten av unge voksne slutter på ADHD-medisin

Diagnosen ADHD, som har konsentrasjonsvansker som ett av symptomene, er vanligst å få som barn, men enkelte får den også i tenårene eller som voksen. Det finnes ulike medisiner som demper symptomene, og rundt 80 prosent av alle med ADHD får foreskrevet og starter på disse.

– Fra tidligere forskning vet man også at mange slutter med ADHD-medisinen ganske tidlig i behandlingsløpet, sier postdoktor Isabell Brikell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

I en ny studie har hun sammen med kolleger fra i alt åtte land sett på andelen som slutter med medisinen, i relasjon til alder og kjønn.

60 % av unge voksne slutter innen et år

Brikell og hennes kolleger har samlet data om ADHD-forskrivninger fra hele verden: Skandinavia, USA, Hong Kong og Nederland, for å nevne noen.

Alle deltagerne i studien hadde ganske nylig fått foreskrevet medisin for behandling av ADHD, og de ble fulgt i opptil fem år etter forskrivningen. Totalt ble 1,3 millioner inkludert i studien.

Forskerne delte deltagerne i ulike grupper etter alder, fra barn i 4-11 års alder, ungdommer mellom 12-17 og unge voksne mellom 18-25. De over denne alderen ble definert som voksne.

De så deretter på hvor lang tid det tok fra man fikk resept på ADHD-medisin, til man sluttet å hente ut medisin eller ikke fornyet resepten. Et opphold på mer enn et halvt år uten forskrivning ble definert som å slutte på medisinen.

– I den yngste aldersgruppen er det omtrent 65 prosent som fortsetter på medisin ett år etter at de begynte og om lag halvparten av ungdommene. Hos de unge voksne er det i underkant 40 prosent som fortsetter, sier Brikell.

Kjønn viste seg å ha liten betydning: Gutter og jenter/kvinner og menn sluttet i like stor grad.

Sårbar alder

– Noen grupper av ADHD-pasienter opplever at ADHD symptomene reduseres etter hvert som man blir eldre, men prosentandelen av de som slutter er mye høyere enn dem vi tror opplever naturlig symptomreduksjon, sier Brikell.

I studien fant de at andelen som sluttet med medisin var høyere hos ungdommer og unge voksne enn hos barn.

– En årsak kan være at i denne alderen går man gjerne fra å bli passet på av sine foreldre, til å måtte håndtere det meste selv, sier Brikell.

De fant også at andelen som sluttet med medisin var høyest ved 18-19-årsalderen. Det er en tid mange flytter hjemmefra og begynner voksenlivet med studier og jobb.

– Dette kan gjøre det vanskelig å fortsette med medisinen, kanskje spesielt om man har ADHD og synes det er utfordrende å organisere hverdagen, sier forskeren.

Enkelte tenker kanskje også at de ikke trenger medisinen lengre, fordi de er ferdig med skolen.

Man vet også at overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien kan være utslagsgivende:

– I vår studie har vi ikke sett på årsaker til at man slutter med ADHD-medisin, og vi kan derfor bare spekulere, sier Brikell.

Danmark stikker seg ut

I studien fant de at sammenlignet med de andre skandinaviske landene, var det færre barn som sluttet på ADHD-medisin i Danmark. I Danmark er det også færre forskrivninger på ADHD-medisin, i forhold til folketallet:

– Det kan tyde på at man i Danmark foreskriver ADHD-medisin i større grad til de som trenger det mest. I Sverige har vi kanskje en overforeskriving, spekulerer Brikell, som selv har svensk statsborgerskap.

– Viktig at vi forstår pasientperspektivet

Om lag tjue prosent av dem som starter på ADHD-medisin får ikke noe effekt av medisinen Det kan ikke i seg selv forklare at så mange faller fra.

Forskerne vet heller ikke om det er bivirkninger som gjør at mange slutter på medisinen. Til å svare på dette kreves det mer forskning.

Videre vil Brikell innrette fokuset mot mindre grupper, for å komme nærmere et svar. 

– Det er viktig at vi forstår pasientperspektivet i dette. Hva er det som gjør at man ikke tar medisinen lengre? Kan det hjelpe å endre medisin, eller doseringen? Hvis vi vet hvem de er og hvorfor det skjer, er det lettere å innrette tiltak som fungerer, sier Brikell.

Studien er en del av et større EU Horizon 2020-prosjekt, hvor de ser på ulike aspekter ved ADHD-medisinering på tvers av land.

Les artikkelen her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38035876/

Forskningen er også omtalt i Forskning.no.