Dette skjer med kroppen når man faster

Faste trekkes ofte frem som en effektiv slankekur. Konseptet er enkelt: Spis lite, nesten ingenting, og kroppen må bruke av energilagrene sine for å opprettholde driften.

Selv om faste har økt i popularitet både som livsstil og diett, er det fortsatt mye vi ikke vet om alt som skjer i kroppen når man faster.

– Det man vet er at kroppen tilpasser seg, blant annet endrer energimetabolismen seg, og man begynner å forbrenne fett, men vi har fortsatt behov for mer kunnskap om hva som skjer på vevsnivå, forteller stipendiat i klinisk ernæring, Marianne Bråtveit ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.

Hun har sett nærmere på det nære samspillet mellom det som skjer i blodet og vevet når man faster. Det har hun gjort ved å sette personer med alvorlig fedme på en streng, seksdagers faste. Det hun fant overrasket henne.

Mer tegn på betennelse

De femten som takket ja til å være en del av studien ble satt på en diett som dekket 25 prosent av energibehovet deres. Alle pasientene hadde en alvorlig grad av fedme, og spiste opp til 600 kalorier om dagen i løpet av de seks dagene studien pågikk.  

Forskerne tok blodprøver og fettvevsprøver av pasientene både før og etter studien:

– På den måten fikk vi mulighet til å se på både insulin og blodsukker, nivåer av fettstoffer (kolesterol), aminosyrer og ulike stoffskiftehormoner i blodet, samt andre biomarkører, sier forskeren.

De så også nærmere på det som skjer i fettvevet. Blant annet gjorde de en såkalt RNA-sekvensering, som gjorde det mulig å se om uttrykket av alle genene endret seg i løpet av fasten.

Noe av det de fant, og som overrasket dem, var at gener knyttet til betennelse (inflammasjon) og immunsystemet økte i fettvevet. De så også at gener relatert til energistoffskiftet ble redusert:

– Vi så at uttrykket av gener som bidrar til forbrenningen av fettsyrer i underhudsfettet gikk ned. Det kan tyde på en redusert energiomsetning i det vevet, men legger til:

– Vi har bare målt det som skjer i underhudsfettet på magen og vet ikke om det samme skjer i andre fettvev, for eksempel i det viscerale fettet (fettet rundt organene i bukhulen), som i større grad er knyttet til sykdom, sier Bråtveit.

Tegn på en tilpasningsprosess

Samtidig gikk alle deltagerne ned både i vekt, fettmasse og fettfri masse.

At de så tegn til økt betennelse i fettvevet, synes stipendiaten var overraskende:

– Man snakker ofte om at faste, i hvert fall over lenger tid, reduserer inflammasjonen i kroppen, men vi så altså tegn til det motsatte, sier forskeren.  

Inflammasjon i kroppen er som regel en reaksjon man forbinder med beskyttelse mot skade eller infeksjon, men Bråtveit tror at den økte betennelsen kan være et tegn på noe annet:

– Vi tror den kommer av at kroppen jobber med å tilpasse seg den nye situasjonen, sier forskeren.

Intrikat samspill mellom mange ulike prosesser

De så også at både blodsukker og nivåene av insulin gikk ned. Det kan tyde på at kroppen regulerer blodsukkeret mer effektivt og trenger mindre insulin for å holde det stabilt, noe som regnes som positivt.

I tillegg så man en økning i ketoner, et produkt som kroppen begynner å produsere når man forbrenner fett.

Økningen i ketoner ble på sin side speilet av en økning i blodet av noe som heter alfa-hydroxybutyrat:

– Dette stoffet lages som et biprodukt når kroppen produserer glutation, en antioksidant som beskytter cellene mot stress, sier Bråtveit.

Samtidig sank nivåene av to andre markører i blodet, kalt avanserte glykerte endeprodukter (AGEs):

– Disse forbindelsene hoper seg naturlig opp i kroppen med alderen, men kroppen kan også lage enda mer ved tilstander som gir økt oksidativt stress, for eksempel ved dårlig regulert (høyt) blodsukker. I tillegg kan nivåene øke hvis man spiser mye matvarer med høye nivå av disse stoffene. At nivåene sank, kan derfor sees på som positivt, forteller Bråtveit.

Kan ikke si om faste er bra eller dårlig

Ut ifra denne studien kan man ikke konkludere med om faste er bra eller dårlig. Til det måtte man ha hatt en studie som gikk over lengre tid:

– Undersøkelsen viser oss imidlertid at kroppen vår har mekanismer for å tilpasse seg energiunderskudd og faste, og at det skjer en stor omstillingsprosess, som jeg tenker er positivt. Det vi ikke kan si noe om er langtidseffekter, og vi vet heller ikke om vi ville sett det samme i normalvektige, understreker stipendiaten.

Det var også en svakhet i studien at den inkluderte så få pasienter, og at de fleste deltagerne var kvinner.

– Vi kunne derfor ikke undersøke om menn og kvinner responderer forskjellig på faste, sier Bråtveit.

Lenke til artikkel: https://academic.oup.com/jcem/advance-article/doi/10.1210/clinem/dgaf570/8305356?login=true

Saken er også publisert i Forskning.no