Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Senter for fremragende forskning

Nytt senter-initiativ vil knekke diabeteskoden

Hvordan kan vi identifisere de biologiske mekanismene som fører til diabetes på et tidlig stadium – og handle før sykdommen utvikler seg? Et foreslått Senter for fremragende forskning ved UiB, iDIA, har som mål å endre hvordan vi forstår diabetes ved å løfte personlig diagnostikk og behandling til et nytt nivå.

bilde av forskere ved Det medisinske fakultet som leder det foreslåtte senteret Idia som har søkt om å bli senter for fremragende forskning
Professor Pål Njølstad og professor Marc Vaudel skal være senterledere for det foreslåtte Senter for fremragende forskning «iDIA». Professor Simona Chera blir meddirektør. De får følge av professorene Thomas Arnesen, Stefan Johansson og Anette Wolff som prosjektledere (principal investigators).
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Diabetes er en av verdens raskest voksende helseutfordringer og er fortsatt en ledende årsak til sykdom og for tidlig død.

Ifølge Verdens helseorganisasjon levde rundt 830 millioner mennesker – om lag ti prosent av verdens befolkning – med en form for diabetes i 2025.

Diabetes er en kronisk tilstand der kroppen enten produserer for lite insulin eller ikke klarer å bruke insulin effektivt. Resultatet er forhøyede blodsukkernivåer som over tid kan skade nerver, blodårer og organer som hjerte, nyrer og øyne.

Sykdom hos unge

Til tross for store fremskritt i forståelsen av diabetes og de ulike undertypene, står flere sentrale spørsmål fortsatt ubesvart. Ett av de mest presserende er hvordan sykdommen utvikler seg tidlig i livet.

– Et av våre hovedmål er å avdekke mekanismene som fører til diabetes og komplikasjoner hos unge mennesker, sier professor Pål Rasmus Njølstad ved Klinisk institutt 2, UiB. 

Ny forskning publisert i The Lancet anslår at nesten hvert tredje barn i verden vil være overvektig i løpet av de neste 25 årene. I tillegg forventes det at én av seks unge vil utvikle fedme – en betydelig risikofaktor for type 2-diabetes og en økende folkehelseutfordring.

Njølstad påpeker at selv om framskrivninger for fremtidig diabetesforekomst er godt dokumentert, er årsakene til sykdom hos barn og unge voksne fortsatt dårlig forstått.

En sommerfugleffekt

For å forklare ambisjonen bak initiativet viser forskerne ofte til «sommerfugleffekten» – ideen om at små endringer kan utløse store og langsiktige konsekvenser.

Professor Simona Chera, prosjektleder og meddirektør i teamet, forklarer at rotårsakene til diabetes kan oppstå tidligere i livet enn tidligere antatt.

– Vi mener at mennesker som utvikler diabetes, til en viss grad er «forhåndsprogrammert» allerede før fødselen, sier hun. 

– Målet vårt er å identifisere disse individene tidlig og sette inn tiltak. Det er faktisk en sommerfugl- eller dominoeffekt – en liten forskjell, en liten biologisk skjevhet – med dramatiske konsekvenser. Vi vil knekke diabeteskoden, og bekjempe sykdommen.

Professor og senterleder Marc Vaudel understreker at den foreslåtte satsingen har et unikt fokus på genetikk og mekanismer i svangerskapet og tidlig barndom.

– Storskala-studier og avanserte datamodeller vil gi konkrete tiltak og robuste prognoser. Når vi identifiserer de tidlige utløsende faktorene for sykdom, gir vi kliniske miljøer muligheten til å handle før sykdommen utvikler seg, sier han. 

Hvis senteridéen får nødvendig finansiering, vil det innebære et skifte fra reaktiv behandling til tidlig, mekanismebasert forebygging og behandling – med langsiktige gevinster for enkeltpersoner, helsetjenesten og samfunnet. 

En kjernevisjon er å gå fra symptom-basert klassifisering av diabetes til undergrupper basert på sykdomsmekanismer og fysiologi, forankret i genetikk, tidlig livsbiologi og biologiske mekanismer.  

Mulige samfunnskonsekvenser kan være:

  • Mer presise diagnoser tidligere i livet
  • Mindre feilbehandling
  • Bedre forståelse for pasienter og familier av hvorfor sykdom oppstår. 

Unikt datamateriale 

iDIA-forskerne vil ha tilgang til noen av verdens mest omfattende helseregistre, inkludert Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Disse datasettene kan kobles til barne- og voksenregistre for diabetes, med genetiske, kliniske og biologiske data samlet inn over mer enn 20 år.

Det foreslåtte senteret samler seks internasjonalt anerkjente forskere ved Universitetet i Bergen, med utfyllende kompetanse og sterke vitenskapelige meritter.

– Vi har satt sammen et drømmelag for å ta fatt på disse spørsmålene, konkluderer Pål Njølstad.

iDIA-initiativet bygger på tre hovedmål:

  • Identifisere og validere risikofaktorer for diabetes og relaterte tilstander ved å integrere store biobanker og kliniske registre med detaljerte data.
     
  • Avdekke de biologiske mekanismene som gjør personer mottakelige for diabetes eller driver sykdomsutviklingen tidlig i livet. 
     
  • Utvikle konkrete biologiske og beregningsbaserte modeller av diabetes og komplikasjoner for å muliggjøre innovativ, personlig tilpasset behandling tidlig i livet.