Professor Anna Gloyn ønsker å forbedre livet til alle som lever med diabetes

Anna Gloyn har jobbet som professor i pediatri (endokrinologi) og genetikk ved Stanford siden februar 2020. Før det arbeidet hun i seksten år ved universitetet i Oxford hvor hun også fullførte sin PhD/DPhil.

Hun ble først interessert i diabetesforskning da hun var bachelorstudent i biokjemi ved universitetet i Surrey;

– Jeg ble introdusert for det magiske ved insulin gjennom forelesninger om metabolisme og gjennom en medstudent, Helen, forteller Gloyn.

Hennes medstudent fikk diagnosen type 1 diabetes da hun var to år gammel. Da hun ble kjent med henne forstod Gloyn hvor mye tid og innsats det krevde å leve med diabetes:

– Jeg kom ikke over hvor stor del av Helens dag som gikk med til å håndtere blodsukkernivået, og hvilke konsekvenser det fikk om hun ikke fikk det riktig, sier hun.

Både moren og den eldre broren til Helen hadde også type 1-diabetes, noe som vekket interessen til genetikeren Gloyn:

– Jeg skjønte at det måtte være noe med genene deres, sier hun.

Kartlegging av de ulike typene diabetes

Senere oppdaget hun en utlysning for et PhD-prosjekt - eller som det heter ved Oxford, DPhil-prosjekt - om genetikk og diabetes.

– Det ble et veiskille for meg: Det var da jeg bestemte meg for å vie forskningen min til å forstå den molekylære genetikkens betydning for diabetes, forteller Gloyn.

Vanligvis skiller man mellom type 1 og type 2-diabetes, men det finnes mange andre varianter. Gloyn sitt arbeid har sentrert rundt å avdekke de ulike variantene. 

Inngangen hennes er bukspyttkjertelens betaceller. Betaceller er spesialiserte celler som skiller ut insulin. Når disse svikter, får man diabetes:  

– Jeg har jobbet med å forstå de mange måtene bukspyttkjertelens betaceller svikter på, forteller hun.

Fra injeksjoner til daglige piller

Helt siden hun var doktorgradsstudent har hun vært fascinert av betacellene, og det faktum at diabetes er mer vanlig i noen familier enn i andre.

– En nøkkel i arbeidet mitt har vært å bruke denne kunnskapen til å forbedre hvordan vi kan tilpasse diagnostiseringen og behandlingen av mennesker med diabetes. Altså å levere presisjonsmedisin, sier hun.

En av hennes oppdagelser har endret livet til pasienter over hele verden:

– Som postdoktor ved universitetet i Exeter i Storbritannia identifiserte jeg den vanligste årsaken til diabetes hos barn som får diagnosen i løpet av det første leveåret. Jeg viste at denne typen diabetes kan behandles med en klasse medisiner kalt "sulfonylurea", som kan tas gjennom munnen og dermed erstatte daglige injeksjoner med insulin, forteller Gloyn.

Arbeidet, som ble gjort sammen med professor Andrew Hattersley, forbedrer livskvaliteten for disse pasientene betydelig. Det reduserer også risikoen for langtidskomplikasjoner av sykdommen.

 "Gen-detektiven" Anna Gloyn

Gloyn er lidenskapelig opptatt av arbeidet sitt. Det hun liker aller best, er å få presentert et uvanlig tilfelle av diabetes og finne både riktig diagnose og behandling for den enkelte pasienten:

– Jeg elsker det når en av våre barneendokrinologiske stipendiater kontakter meg for å diskutere en baby eller et barn med uvanlig diabetes, og vi sammen kan gå gjennom familiehistorien og være "gen-detektiver", sier hun entusiastisk.

Hennes viktigste drivkraft er muligheten til å forbedre pasientenes liv:

– Å vite at vi kan gjøre en forskjell ved å gi en sikker diagnose og koble dem med andre familier som har barn med samme type diabetes, er fantastisk, sier hun.

Hun beskriver også en at hun får en "herlig energi”"av å se sine stipendiater lykkes:

– Enten de blir nyansatte og etablerer egne laboratorier, leder team i legemiddelindustrien eller starter egne selskaper: Det finnes ikke noe bedre enn å føle at du har vært med å bidra til at de lykkes, sier hun.

– Diabetes er ikke en ufarlig tilstand

Gloyn ønsker å understreke at diabetes ikke er en ufarlig sykdom.

– Innvirkningen sykdommen har på mennesker som lever med diabetes og deres familier er enorm, understreker hun.

Hun synes det er urovekkende å se det økende antallet barn og voksne som rammes av sykdommen verden over.

I arbeidet med å skille mellom ulike undergrupper av diabetes og finne korrekt diagnose for hver enkelt, finnes det imidlertid en risiko:

– Det kan hende at vi utvikler tilnærminger som ikke kan innføres i alle helsesystemer. Det kan føre til helsemessige ulikheter, sier hun.

Dette er en av Gloyns største bekymringer i dagens diabetesforskning:

– Det er en reell fare for at enkelte befolkninger og land kan bli hengende etter, sier hun og legger til:

– Internasjonale initiativ som NIDDKs "Heterogeneity of Diabetes Global Coalition" og "Precision Medicine in Diabetes Initiative" er svært viktige for å sikre at vi beveger oss fremover på en rettferdig måte og tenker nøye gjennom hvilke tilnærminger som fungerer i mange ulike helsesystemer, sier hun.

Gloyns overordnede mål med forskningen er nettopp dette: Ikke et bedre liv for noen få, men for alle med sykdommen:

– Jeg håper at forskningen min vil forbedre livet til alle som lever med diabetes.

Den nye æresdoktoren skal holde en forelesning ved Det medisinske fakultet 20. mai.
Seremonien for æresdoktorpromosjonen vil finne sted i Universitetsaulaen dagen etter, 21. mai.: Ti nye æresdoktorerer utnevnes ved UiB.