Vegard Gjerde er vinner av undervisningsprisen for 2024

Vinneren av undervisningsprisen for 2024 er Vegard Gjerde for sitt arbeid i PHYS111. I sin begrunnelse skriver komiteen at:

«Vegard har gjennom flere år vist at han er veldig opptatt av å undervise på en måte slik at studentene lærer mest mulig. Forelesningene er svært pedagogiske, og er en blanding av undervisning, aktiv deltagelse, og diskusjon med medstudenter. […] Han har brukt utrolig mye tid på å lære seg hvordan man kan lære vekk kunnskap best mulig, og det gjenspeiles godt i undervisningen.»

I forbindelse med utdelingen av undervisningsprisen, stilte vi Vegard et par spørsmål om hans undervisningsfilosofi. For det første «Hva er god undervisning for deg?» og «Hva er ditt tips til andre undervisere?». Vegard svarer som følgende:

Jeg liker egentlig ikke spørsmålet "Hva er god undervisning?", fordi det ofte snevres inn til å handle om forelesninger. Et bedre spørsmål er: Hva er et godt undervisningsopplegg? eller Hva vil det si å være en god emneansvarlig? Forelesninger handler altfor ofte om å "dekke stoffet", sikre seg selv, eller om overfladiske mål som "å engasjere".

Godt emneansvar handler om å legge til rette for at studentene har alle verktøyene de trenger for å nå sitt potensial – gitt at de faktisk legger ned innsatsen. Det handler om å vise en tydelig vei fra null domenekunnskap til mestring av faget og eksamen. Det bør være en så tett som mulig kobling mellom:

– hva studentene forventes å gjøre på egenhånd,

– hva som skjer i forelesninger,

– hva som forventes på eksamen,

– og hva de trenger videre i studier og arbeidsliv.

Man bør også ha høye forventninger til studentene, gjøre disse eksplisitte, og vise hva som faktisk kreves for å innfri dem.

Et godt undervisningsopplegg fokuserer på prinsipper og problemer. Som emneansvarlig må du ha krystallklar oversikt over hvilke prinsipper studentene må forstå og huske for å kunne tenke som en fysiker, matematiker eller kjemiker. Deretter handler jobben om å hjelpe studentene å få nettopp den oversikten – gjennom mye tenking, diskusjon og godt designet repetisjon. Studentene bør huske prinsippene fra faget i mange år etter eksamen.

Studentene trenger gode problemer å bryne seg på. Problemer som er vanskelige å løse uten god forståelse av prinsippene bak. De må også ha tilgang til løsningsforslag som viser hvordan slike problemer løses – strukturert, tydelig og prinsippbasert. Hvis emneansvarlig holder tilbake løsninger, bruker studentene masse tid på å jakte eksempler og banke hodet i veggen. Gruppeledere blir nedrent med "hvordan løser jeg denne?"-spørsmål, og oppgavene må forenkles for å være gjennomførbare. Det gir dårlig læring.

Gi heller vanskeligere oppgaver – som krever flere prinsipper – og legg til rette for at studentene lærer gjennom å forstå løsningene. Vær tydelig på at de til slutt må kunne løse oppgaver på eksamensnivå helt på egenhånd. Men veien dit blir langt kortere når de har tilgang til løsningsforslag og får instruksjon i hvordan bruke dem. Vi må stole på at studentene faktisk ønsker å lære og mestre. Ikke hold tilbake ressurser i frykt for snarveier. Snarveier bør uansett ikke føre til gode eksamensresultater – mestring skal kreve systematisk arbeid.

Vi takker Vegard for å dele sine tanker om pedagogikk, og for jobben han gjør hver dag for NT-studentene.