Hjem
Institutt for sammenliknende politikk
NY PUBLIKASJON

Nordisk velferd på japansk

Lignende utfordringer har skapt japansk interesse for den nordiske velferdsmodellen.

Symposium i Tokyo
Den japanske oversettelsen av "The Nordic Welfare State: Still Sustainable" ble lansert under et symposium på den norske ambassaden i Tokyo, foran rundt 60 akademikere, journalister og politikere.
Foto/ill.:
Hiroshi Matsumoto

Hovedinnhold

Antologien “The Nordic Welfare Model: Still Sustainable?”, ble utgitt på japansk denne uken. Den opprinnelige utgaven kom for noen år siden på kinesisk, men interessen for en japansk oversettelse var stor. Boken inneholder to bidrag fra Stein Kuhnle (i samarbeid med Nanna Kildal, og med Sven Hort og Matti Alestalo) og ett fra Per Selle Selle (i samarbeid med Karl H. Sivesind), begge professorer ved Institutt for sammenliknende politikk. Prosjektet er støttet av Nordic Centre of Excellence, NordWel (ledet av Pauli Kettunen, Helsingfors universitet), et forskningsnettverk bestående av åtte samarbeidspartnere ved nordiske universiteter, som forsker på den nordiske velferdsstatens historie og status. Nordforsk, Nordisk Ministerråd og SV-fakultetet ved UiB har støttet prosjektet økonomisk gjennom The Sino-Nordic Research Network (SNoW), som ble etablert i 2010 og ledes av Professor Kuhnle.

Eldrebølge og lav fødselsrate

- Japan opplever lignende velferdsutfordringer som Norden, men i enda større grad. Dette inkluderer for eksempel globalisering, men i størst grad en stor eldrebølge. Den demografiske utfordringen er større i Japan, der fødselsraten er langt under reproduksjonsnivå. Gode foreldrepermisjonsordninger og god barnehagedekning – til en overkommelig pris - bidrar til en mer balansert befolkningsutvikling i de nordiske landene.

Kuhnle trekker også frem den sosiale og politiske stabiliteten assosiert med velferdsordningene i Norge, og Norden forøvrig, som et aspekt som interesserer både Kina og Japan. 

- Ingen i Norge vinner valgkamp med å foreslå drastiske reduksjoner i velferd. Modellen har solid oppslutning over hele det politiske spekteret. Men her, som i for eksempel Japan, diskuteres spørsmålet om velferdsstatens økonomiske bærekraft, gitt endringer i blant annet befolkningssammensetningen.

Den nordiske modellen har også vist seg tilpasningsdyktig, gjennom jevnlig introdusering av små reformer.

- Et eksempel er pensjonsreformen vi fikk for noen år siden. Det gikk ganske stille for seg siden organisasjoner, media og velgere deltok i diskusjonene forut for vedtak. I Frankrike får man store gatedemonstrasjoner bare ved at regjeringen foreslår å heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år. Den nordiske modellen har klart å tilpasse seg, blant annet på grunn av et tillitsbasert system, hvor arbeidsgivere, fagforeninger og de politiske myndighetene har etablerte institusjonaliserte samarbeidsformer for å oppnå stor grad av konsensus om reformforslag.

- I Japan er man for eksempel skeptiske til å øke skattene. Landet har blant annet en forbruksskatt på bare 8%, i motsetning til de nordiske land som har en moms rundt 25%. Interessen for å øke skattene er nå kanskje mest akademisk, men kan bli aktuell politisk. Shinzo Abe, som nylig ble gjenvalgt som statsminister, gikk blant annet til valg på å innføre gratis barnehager. Og dette må jo betales for. 

Lansert på Den Norske Ambassaden i Tokyo

Antologien ble lansert ved et symposium på Den Norske Ambassaden i Tokyo. Møteleder var Akio Kamiko, professor i politisk vitenskap ved Ritsumeikan University. Ritsumeikan University, sammen med UiB og de fem nordiske ambassadene, stod ansvarlig for symposiet. De fire redaktørene presenterte boken, etterfulgt av åpen diskusjon. Velkomsttalen ble holdt av Tom Knappskog, Chargé d'Affaires ad interim ved Den Norske Ambassaden, og tidligere sampolstudent. Boken ble presentert for et publikum bestående av rundt 60 akademikere, journalister og politikere.

- I tillegg til akademikere og journalister, kom det også blant annet en parlamentariker fra regjeringspartiet. Japans demografiske utfordringer må det finnes løsninger på i, og interessen for å se hvordan det offentlige kan ta mer aktivt del i velferd har kommet opp på det høyeste politiske nivået i landet.