Grunnlovsendringer kan underminere domstolenes uavhengighet
Grunnlovsendringer som skal modernisere domstolene og styrke deres uavhengighet kan ha motsatt effekt. Det er hovedfunnet til post-doc Andrea Castagnola og Aníbal Pérez-Liñán i en ny artikkel publisert i British Journal of Political Science.
Hovedinnhold
Uheldige konsekvenser av grunnlovsendringer
Eksperter på den dømmende statsmakten argumenterer ofte for at grunnlovsendringer trengs for å modernisere domstolene og styrke deres uavhengighet. Men i artikkelen Judicial Instability and Endogenous Constitutional Change: Lessons from Latin America, som er publisert i septemberutgaven av British Journal of Political Science, finner Andrea Castagnola (Institutt for sammenliknende politikk) og Aníbal Pérez-Liñán (University of Pittsburgh) at slike institusjonelle endringer også kan ha flere negative konsekvenser, fordi politikere kan ha insentiver for å fremme egne interesser gjennom slike endringer.
Castagnola og Pérez-Liñán har studert grunnlovsendringer i 18 latin-amerikanske land fra 1904 til 2010, hvor mange slike endringer har funnet sted. Hovedfunnet er at slike endringer er en viktig årsak til ustabilitet i domstolenes sammensetning og kan underminere deres uavhengighet overfor politiske aktører. Et eksempel på slik ustabilitet er utskiftningen av grunnlovsdomstolsdommere i Bolivia i 2009.
- Viktig å være klar over når grunnloven endres
Castagnola og Pérez-Liñán understreker avslutningsvis at funnene ikke må forstås som en advarsel mot å endre grunnloven, men at det er viktig å kjenne til mulige negative konsekvenser for domstolenes integritet.
Les hele artikkelen her.
Andrea Castagnola er post-doc ved Institutt for sammenliknende politikk. Les mer om Castagnolas forskning her.
