Hjem
Det psykologiske fakultet
Ny forskning

Under halvparten av norsk ungdom følger kostholdsrådene

Mange norske barn og unge følger ikke anbefalingen om daglig inntak av frukt og grønt, og mange får heller ikke anbefalt mengde fysisk aktivitet.

Gutter som spiser
– Mange norske barn og unge følger ikke kostholdsrådene, sier UiB-forsker Ellen Haug, resultatet kommer frem i en helt ny WHO- rapport fra Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.
Foto/ill.:
Colorbox

– Jeg er urolig over noen av resultatene knyttet til spisevaner hos de unge. De bør få full effekt av et godt og næringsrikt kosthold, for optimal helse, utvikling og for å hindre overvekt, sier Ellen Haug.

En helt ny rapport om helse og trivsel blant barn og unge i Norge er nå publisert. Rapporten er den norske delen av en stor, internasjonal undersøkelse i regi av WHO. 

– Vi finner at under halvparten barn og unge følger de nasjonale kostholdsrådene, og vi ser at for noen av målingene er det også en negativ utvikling siden forrige HEVAS-undersøkelse fra 2016. 

Dette gjelder særlig for de yngste aldersgruppene. Det er for eksempel en lavere andel 11-årige jenter og 13-årige gutter som rapporterer daglig fruktinntak.

– Vi ser også at flere 11-årige gutter dropper frokosten, og 15-årige norske gutter har et noe høyere sukkerinntak enn 15-årige nordiske gutter.

Kun halvparten har felles familiemåltider på daglig basis, og det er små forskjeller mellom kjønnene.

– Vi ønsker oss økt bevissthet rundt fellesmåltidet. Et måltid er som kjent mer enn bare mat, og flere fellesmåltider vil ha verdi utover det rent ernæringsmessige.

Jentene ikke så sunne som vi trodde

– Vi finner at de yngste norske jentene, 11-åringene, spiser mindre frukt, og det er flere av jentene som dropper frokosten i forhold til guttene.

Det er ikke så overraskende for forskerne at flere jenter enn gutter dropper frokosten, det er i samsvar med internasjonale funn og tidligere trendstudier, forklarer hun.

– Vi er ikke helt sikre på hvorfor jentene dropper frokosten, men en mulig forklaring er at det er en metode for å redusere dagens totale kaloriinntak med tanke på vekt.

Trenden øker med alderen, og kan ses i sammenheng med en økende opptatthet av utseende knyttet til slanking etter hvert som de blir eldre.   

– Det er uheldig å starte dagen uten et sunt og næringsrikt frokostmåltid. Det gir mer energi og sterkere konsentrasjon.

Sunnere enn ellers i Europa

Rapporten viser at de norske ungdommer likevel er sunnere sammenlignet med de europeiske ungdommene.

– Når vi ser på tallene fra andre europeiske land, ligger de norske unges inntak av frukt og grønt omtrent midt på treet, mens andelen som spiser godteri og drikker sukkerholdig brus daglig er betydelig lavere.

Beveger seg for lite

– Et mindretall av skolebarn i Norge og Norden i alderen 11 - 15 år er fysisk aktive i forhold til anbefalingene om 60 minutters daglig fysisk aktivitet, sier Oddrun Samdal, prosjektleder for HEVAS-prosjektet ved UiB.

Andelen norsk ungdom som oppfyller anbefalingene er lav, og fallende med alder. Norge har færre aktive jenter i 13-årsalderen, men vi ser ingen kjønnsforskjeller blant 11-åringene.

– Vi ser også tydelige sosioøkonomiske forskjeller i nivåene på fysisk aktivitet.

Funnene er i tråd med resultater fra tidligere undersøkelser, og samsvarer i stor grad med funn i en rekke andre land som deltar i den internasjonale WHO- undersøkelsen for 2020. Forskerne er bekymret over utviklingen, og over at de ser en vedvarende trend.

– Mulige årsaker er variasjoner på tvers av land i organiseringen av fysisk aktivitet i skole- og fritidssammenheng. Funnene tyder altså på at det er behov for en bedre tilrettelegging, legger Haug til.

Økt skjermtid

– Det har også vært en betydelig økning i tid brukt på skjerm på tvers av landene, og vi tenker derfor det er behov for mer motiverende arenaer for fysisk aktivitet, som appellerer til flere ungdommer.

Regjeringen har nå lagt frem en ny nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2020-2029. Og forskerne peker på viktigheten av lokal oppfølging i Norge.

– Vi har nå data fra førti år tilbake, og det gir oss et helt unikt trendperspektiv på disse temaene, avslutter Oddrun Samdal.