Cappelen i ny artikkel: arveavgiften har liten legitimitet i befolkningen

Avgift med liten legitimitet

Postdoktor Cornelius Cappelen ved SAMPOL diskuterer legitimiteten til arveavgiften i en ny artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning (vol. 17; nr. 2). Artikkelen er skrevet sammen med Jørgen Pedersen (Universitetet i Bergen).

Den borgerlige regjeringen avviklet arveavgiften fra 1.1.2014. I en opinionsundersøkelse om folks syn på arveavgiften fant Cappelen og Pedersen at arveavgiften har liten legitimitet i befolkningen. Folk mener avgiften er problematisk fordi den oppfattes som en form for dobbeltbeskatning, og fordi den gjør det vanskeligere å beholde gjenstander med affeksjonsverdi samt å føre videre familiebedrifter.  

Med utgangspunkt i denne undersøkelsen og et liberal-egalitært teoretisk rammeverk diskuterer Cappelen og Pedersen spørsmålet om rettferdig arveavgift. Sentralt i liberal-egalitær etikk er et todelt sett av idealer. På den ene siden ønsker man å eliminere eller begrense forskjeller skapt av forhold utenfor enkeltindividenes kontroll, som rase, kjønn, og sosioøkonomisk bakgrunn (likhetsidealet). På den annen side ønsker man å beholde mange forskjeller skapt av forhold innenfor enkeltindividenes kontroll, som valg av utdanningsnivå, og om man ønsker å jobbe mye eller lite (ansvarsidealet).

- Kan prinsipielt rettferdiggjøres

Når disse idealene anvendes på arveavgiften synes en høy arveavgift å følge av likhetsidealet, mens ansvarsidealet synes å fordre en svært begrenset arveavgift. Cappelen og Pedersen diskuterer spenningen som eksisterer mellom likhet og ansvar, og konkluderer med at en heving av 2013 nivået kan rettferdiggjøres, men problematiserer samtidig denne konklusjonen utfra at arveavgiften har begrenset legitimitet i befolkningen.

Er du interessert i politisk-teoretiske spørsmål? Bli med i Forum og blogg for politisk teori.